Mer drift enn reform

Partilederne Liv Signe Navarsete (Sp) og Kristin Halvorsen (SV) var ikke like sprudlende som etter SoriaMoria-forhandlingene for fire år siden. Spesielt statsminister Jens Stoltenberg (Ap) virket sliten underpresentasjonen av den nye regjeringsplattformen.

Det er ikke den store reformiveren som preger Soria Moria II. Snarere løfter om god drift og systematiske fremskritt.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

SLIK ER HELE TONEN forskjellig fra den regjeringsplattform SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet la frem i det samme Soria Moria-rommet for fire år siden. Da lå det nærmest systemskifte i luften – nå er det seg selv de rødgrønne skal måle seg mot.

Og de er stort sett fornøyd med hva de ser rundt seg. Da er det kanskje ikke så merkelig at det nye styringsdokumentet ikke akkurat strutter av utålmodig samfunnsomformende kraft.

Snarere kjenner vi igjen den velprøvde sosialdemokratiske tilnærmingsmåten: Skritt for skritt skal samfunnet forbedres. Solid nok, men neppe egnet til å skape den store begeistringen.

Forandre Norge?

Stoltenberg I-regjeringen huskes for en så sterk reformiver at makten gikk tapt. Den andre av Jens Stoltenbergs regjeringer vil bli husket for full barnehagedekning – og håndteringen av finanskrisen. Dessuten for en rekke viktige og brede forlik (klima, pensjon, statkirke).

Statsministeren spådde i går at hans tredje regjering vil bli husket for løftet om full sykehjemsdekning innen 2015. Samt for en rekke andre tiltak som vil forbedre folks hverdag – eksempelvis gratis SFO-tid, færre elever pr lærer, og omsorgspermisjon for å pleie syke foreldre.

Med andre ord: Forandringer som kan gi mange en bedre hverdag, men som knapt kan sies å forandre Norge.

Rødgrønn trivsel

Kanskje er det heller ikke det som er målet. Men i den rykende ferske Soria Moria-plattformen leter man forgjeves etter forpliktende og troverdige svar på noen av vårt samfunns største utfordringer: De enormt mange trygdede som står utenfor arbeidslivet og en halvhjertet integreringspolitikk er blant disse.

For et trekk ved det nye rødgrønne måldokumentet er nettopp at de bindende formuleringers tid er forbi.

Det kan nok ha sine fordeler, men uten en politisk fasit er regjeringspartiene nærmest garantert at det må kjempes en rekke politiske omkamper. Det er slitsomt, ikke minst etter mange år i regjering.

Likevel er det bare luftige spådommer når enkelte allerede i går begynte å spekulere i den rødgrønne koalisjonens sammenbrudd. Selvsagt kan det komme i løpet av fireårsperioden, men nå virker det snarere som om de tre partilederne trives både med seg selv og hverandre.

SV-forvandling

Kanskje sier det sitt at det ikke var oss journalister, men Kristin Halvorsen selv som under gårsdagens pressekonferanse tok opp det mange før valget spådde ville bli de rødgrønnes mareritt: Oljeleting utenfor Lofoten og Vesterålen.

Saken ble tidlig kåret som den med størst potensiale til å sprenge det rødgrønne prosjektet. Men i går var de tre partilederne så rørende enige at ingen gadd etterlyse sakens konfliktlinjer.

Så mye var altså de mediespådommene verdt i møtet med virkeligheten.

Det samme kan selvsagt skje med de varslede innstramningene i asylpolitikken, selv om det må være bittert for SV å gå god for en politikk som «går i motsatt retning av det SV ønsker», slik Kristin Halvorsen selv formulerte det.

Legg likevel merke til hva SV gjør i denne vanskelige saken: Tar nederlaget med det samme, lar være å dyrke det og skylder på at velgerne ikke gav partiet styrke til annet.

Klarere kan ikke SV-forvandlingen disse fire årene demonstreres.

Politisk fellesgods

På et annet vanskelig område kan SV være i ferd med å få et visst gjennomslag: På samme tid som en presset Obama-administrasjon nærmest trygler om økt europeisk militærinnsats i Afghanistan – og samme dag som NATOs generalsekretær sier det kan stå om alliansens fremtid – varsler de rødgrønne at det kan «bli aktuelt med en gradvis nedtrapping av vårt militære engasjement».

Akkurat dette kan komme til å bli en av de helt store og vanskelige de nærmeste årene.

Overfor NRK sa Erna Solberg i går seg enig i 90 prosent av den nye Soria Moria-erklæringen. Slik sier Høyre-lederen noe viktig om hvor omfattende det politiske fellesgodset er i norsk politikk. Slikt glemmes fort på dager som dette.

For det blir nok neppe bare på rovdyrpolitikkens område at Regjeringen søker de brede forlikene.