Kommentar

Er politiet en del av løsningen eller en del av problemet?

Uansett hvordan rusreformen ender, er det behov for å rydde opp i hvordan politiet møter narkotikabrukere.

Denne kan røykes uten å risikere straff i Norge, dersom regjeringen får det som den vil.
  • Andreas Slettholm
    Andreas Slettholm
    Kommentator
Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det var et underlig øyeblikk.

– Det skal godt gjøres at politiet ikke kan ransake en bruker av narkotika. Det sa statsadvokat Geir Evanger gjennom videoskjermen i Stortingets høringssal.

Han hadde aldri vært borti i at det ikke var lov å ransake noen for eksempel for å finne ut om hen har mer narkotika på seg.

Eller å låse opp mobiltelefonen med tvang for å finne spor etter selgeren. Slik hadde politiet holdt på «i alle år».

Uenige

Så kom riksadvokat Jørn Maurud på banen. Han sa det nesten motsatte.

– Dersom en person bare er mistenkt for bruk av narkotika, vil det også i dag være ulovlig å gjennomgå mobiltelefonen hans.

Politiets mulighet til å forebygge narkotikabruk er blitt et kjernepunkt i debatten om rusreformen.

Særlig fra politietaten er det blitt hevdet at politiet mister etterforsknings- og avdekkingsmuligheter hvis bruk ikke skal straffes. Som for eksempel ransaking av brukeres mobiltelefon eller bolig.

Men kan det være at politiet ikke har så mange muligheter som de selv tror?

Les også

Forseelse og straff

Kritiserte «fisketurer»

Det er liten tvil om at det er Evanger av de to som målbærer politiets syn.

At politiet kan ransake både mobiltelefon og bolig kun ved mistanke om bruk, er tatt for gitt i en rekke debattinnlegg fra politifolk som er imot rusreformen.

Selv Oslo politidistrikt har påpekt at slik ransaking når folk bare er mistenkt for bruk og besittelse, kan være viktig for å avdekke andre straffbare forhold.

Slike «fisketurer» har vært omstridt lenge. For å kunne ransake bolig eller mobiltelefon må man jo normalt mistenke straffbare forhold med en viss strafferamme.

Bare å bruke narkotika er i seg ikke alvorlig. Det gir bøter i samme størrelsesorden som å drikke alkohol eller urinere på offentlig sted.

Det er dette som er riksadvokatens poeng. Det gjelder et «uttrykkelig forholdsmessighetskrav», som det heter på juridisk.

Skal politiet gjennomgå mobiltelefoner eller ransake en bolig, må det være en konkret mistanke for eksempel om at vedkommende også selger narkotika.

Og å selge narkotika vil være like straffbart også etter rusreformen.

«Behov for klargjøring»

Seansen i høringen får etterspill både i og utenfor politiet.

Riksadvokaten har registrert at det er «behov for klargjøring» om hva politiet egentlig har lov til. Han har varslet en redegjørelse nå rett over påske. Det blir også en stortingsdebatt som følge av forvirringen i høringen.

Ransaking er bare en liten del av politiets arbeid mot narkotika. Men det er ingen liten sak hvis politiet rutinemessig går langt utover det de har lov til i møte med narkotikabrukere.

Snarere er det et argument for rusreformen. Som forskere ved Politihøgskolen påpeker har tilgangen til tvangsmidler en iboende risiko for en overdreven og ulovlig maktbruk.

Politiets praksis utfordres dessuten sjelden rettslig av dem det gjelder. I hvert fall når det gjelder mindre alvorlige saker.

Hvor mange hasjtatte 17-åringer vet at de kan motsette seg ransaking av mobiltelefonen fordi det kanskje ikke er forholdsmessig?

Avskrekking forsvinner

Politiet nyter stor tillit, også som aktør i samfunnsdebatten. På NRKs Debatten i mars lente Trygve Slagsvold Vedum (Sp) seg så hardt på politiet at det gjorde vondt.

Det er ikke så rart at politiet har stor tro på sin egen rolle som avverger og forebygger av narkotikaproblemer. Dagens narkotikalovgivning er bygget på tanken om avskrekking gjennom trusselen om straff.

Forslaget om avkriminalisering reduserer eller tar vekk denne trusselen overfor brukere. Tanken er at straff er så skadelig at den eventuelle gevinsten gjennom avskrekking ikke står i forhold.

Hva politiet egentlig har lov til og bør ha lov til, må gjennomgås uavhengig av rusreformens utfall. Den lenge omstridte bruken av narkohund ved skolebesøk er et annet, fortsatt uavklart felt.

Går mot nei

Politiets arbeidsmetoder er uansett et sidespor i spørsmålet om regjeringens rusreform. Det viktigste er den prinsipielle siden av straff for narkotikabruk og hva en avkriminalisering kan tenkes å føre til.

Det er høyst tvilsomt om det blir noe flertall. Frp under Listhaug har smelt igjen døren. Arbeiderpartiet bruker tiden på å lansere alle mulige andre forslag i ruspolitikken og kvier seg åpenbart for å være med på en generell avkriminalisering.

Senterpartiet har satt seg helt på bakbena. Kanskje går det mot en «løsning» der «rusavhengige» skal «slippe straff».

Det er flere problemer med noe slikt. Blant annet at det åpner for enda flere skjønnsmessige vurderinger fra politiets side. Det er det, av gode grunner, mange som er skeptiske til.

Les også

  1. «You had right. I had wrong.»

Les mer om

  1. Narkotika
  2. Politikk