Kommentar

25 år siden Norge sa nei til EU. Nå ser det ut som Jonas Gahr Støre og Erna Solberg har resignert helt. | Harald Stanghelle

  • Harald Stanghelle
    Kommentator

EU-folkeavstemmingen for 25 år siden i NRKs valgstudio. Pilen endte på «NEI». Foto: Morten Uglum

Ja-partiene Høyre og Ap har gitt opp. Derfor blir det nok heller ikke norsk medlemskap de neste 25 årene.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I siste utgave av tidsskriftet Internasjonal Politikk har Martine Tønnessen formulert en uvanlig politisk kjærlighetserklæring:

Den tidligere lederen for KrFU skriver at hun simpelthen «elsker EØS-avtalen» og alle de mulighetene den har gitt henne.

Slik entusiasme for en demokratisk sett diskutabel avtale er sjelden kost.

Harald Stanghelle er kommentator og tidligere redaktør i Aftenposten. Foto: Tor G. Stenersen

Samtidig er det tankevekkende når noen nå aksler rollen som en tolker av «generasjon EØS», som Tønnessen kaller det. En stadig større gruppe nordmenn som aldri har vært invitert til å ta stilling til EU-medlemskap. Og som heller aldri har opplevd annet enn at det er EØS-avtalen som regulerer vårt forhold til Europa.

For det er der vi er nå – 25 år etter at Norge 28. november 1994 med 52,2 mot 47,8 prosent av stemmene, for andre gang sa nei til å bli fullverdig medlem i et europeisk fellesskap.

Absolutt ingenting tyder på at norske politikere igjen ønsker å løfte debatten om EU-medlemskap. Snarere ser vi at tilhenger-siden knapt er hørbar og at de to store ja-partiene i praksis har fjernet EU-saken som tema på det politiske sakskartet.

Ikke så merkelig, kanskje, men med langsiktige konsekvenser.

Les også

Martin Sandbu: En ny EU-debatt kommer før vi tror det

Vetorett

Gjennom to folkeavstemninger sto Arbeiderpartiet og Høyre i front på ja-siden og opplevde sviende nederlag. Det er likevel en merkbar forskjell på det som skjedde i de to partiene i årene etter 1972-avstemningen og etter den som kom 22 år senere. For mens engasjementet tok seg opp frem mot den nye EU-kampen i 1994, har det etterpå gått motsatt vei.

I dag er dette spørsmålet helt dødt i både Arbeiderpartiet og Høyre.

Fra EU-kampen i 1994. Foto: Morten Uglum

Begge partiene har gått inn i regjeringssamarbeid der vilkåret har vært at EU-saken ikke skal settes på den politiske dagsordenen. Slik har nei-partiene sikret vetorett over selve den politiske prosessen. Dette har vært akseptabelt for de to ja-partiene fordi ingen av dem har sett for seg at en ny medlemskapsdebatt ville bli aktuelt i overskuelig fremtid.

Dette har vært situasjonen gjennom åtte rødgrønne regjeringsår og nå drøye seks år med Erna Solberg ved statsroret.

Viktige forandringer

I mellomtiden har det skjedd viktige forandringer i norsk politikk av betydning for Europa-politikken:

Til høyre for den politiske midtstreken har Fremskrittspartiet gått fra å være et ja-parti i 1994 til å bli et klart nei-parti.

På rødgrønn side har Arbeiderpartiet mistet posisjonen som det suverene tyngdepunkt. På Aps bekostning har Sp og SV styrket seg – bastante nei-partier som også er motstandere av EØS-avtalen.

Bildet er tatt ved 1. maimarkeringen i Trondheim i 2015. Foto: Ned Alley / NTB scanpix

Dessuten utsettes denne for et stadig sterkere press. Frp har meldt seg på blant skeptikerne. EØS-motstanden vokser i helt sentrale deler av fagbevegelsen. Og Acer-saken tydeliggjorde et EØS-opprør nedenfra som hverken Aps eller LOs ledelse var i stand til å dempe.

Europa-skeptikerne har selvsagt fått drahjelp fra et EU som har gjennomlevd kaotiske år og stadige kriser. En sterk internasjonal trend med nasjonalistiske strømninger og voksende skepsis til overnasjonale løsninger, gjør det heller ikke lettere å diskutere Norges plass i det store europeiske bildet.

Les også

Ketil Raknes: Høyrepopulistene er Putins nyttige idioter i Europa

Liten drahjelp

Med jevne mellomrom måles nordmenns holdning til medlemskap i EU. Disse viser et massivt neiflertall. Samtidig viser målingene et omtrent like stort flertall for fortsatt EØS-tilslutning. Og interessant nok: Velgerne til EØS-skeptiske partier er også ganske positive til at Norge skal være en del av avtalen.

Den manglende debatten om vårt forhold til Europa er det grunn til å beklage.

Fra våre viktigste politikere kommer det liten drahjelp. Om Erna Solberg og Jonas Gahr Støre noen gang hadde tatt mål av seg til å løfte EU-problematikken, ja, så ser det ut som om man forlengst har gitt opp.

Eller kanskje det rett og slett er et utslag av resignasjon vi er vitne til? I så fall bør ikke slikt være en permanent tilstand for lederne av landets største og viktigste partier.

Les også

Aftenposten mener: Folket blir mer og mer glad i EØS. Politikerne henger etter.

Selvforsterkende

Det er mer «sannsynlig enn usannsynlig at nye internasjonale rystelser vil tvinge frem nok en grunnleggende norsk Europa-debatt», skriver Dagens Næringsliv på lederplass denne uken. En «ny, norsk medlemskapsdebatt (kan) komme som julekvelden på kjerringa», skrev Financial Times-kommentatoren Martin Sandbu her i avisen sist søndag.

Muligheten er der, selvsagt, men det er fristende å minne om at selv så skjellsettende europeiske begivenheter som Berlin-murens fall, et utvidet EU med tidligere østblokkland, samt svensk og finsk medlemskap ikke fikk oss nordmenn til å utgjøre et ja-flertall.

Statsminister Erna Solberg (H) leder det eneste partiet som har programfestet støtte til norsk EU-medlemskap. Foto: Virginia Mayo, AP/NTB scanpix

At de to store ja-partiene har valgt den resignerte taushetens tilnærming, gjør også at vi som nasjon er fremmed for selve debatten om det Europa vi er en del av. Det er ingen fruktbar jord for slikt her hos oss og knapt noen har tatt ansvaret for dyrke debatten. Det skaper en selvforsterkende effekt.

Dette er en av flere grunner til at det er mer «sannsynlig enn usannsynlig» at vi om nye 25 år kan markere 1994-avstemningen uten at norsk EU-medlemskap igjen er kommet nærmere.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. EU
  2. EØS
  3. EU-politikk
  4. Harald Stanghelle

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    En ny EU-debatt kommer før vi tror det

  2. POLITIKK

    Unge Høyre vil ha ny EU-avstemning i neste stortingsperiode

  3. SID

    Høyre må ta kampen for norsk EU-medlemskap

  4. POLITIKK

    Mot EU-ja i Venstre

  5. POLITIKK

    Erna Solberg om Unge Høyre-forslag: Bortkastet ressursbruk

  6. KOMMENTAR

    Hvorfor skal ikke Norge si opp EØS-avtalen, egentlig?