Kommentar

Mine brødre

  • Karianne Bjellås Gilje

Er allmenne, demokratiske rettigheter bare en kvinnesak?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Karianne Bjellås Gilje

I år markerer vi at det er 100 år siden en sentral demokratisk rettighet i Norge gikk fra å være kjønnsspesifikk til å bli allmenn. Men bare få uker inn i stemmerettsjubileumsåret ligger det an til en kjønnsspesifikk feiring — ikke en allmenn. Jeg har hittil vært på tre arrangementer. Kvinner var i overveldende flertall. I paneldebatter og i medier understrekes det hvilken viktig markering dette er. For kvinner. Og ikke minst etterlyses engasjement fra kvinner mot den undertrykkingen mange «medsøstre» fremdeles opplever. Hvorfor etterlyser ingen mer engasjement fra «medbrødre»?

Autopilot-etterlysning

Et eksempel blant flere kvinne-etterlysninger kom fra Aftenpostens Ingunn Økland 24. januar, i anmeldelsen av filmen Banaz-A Love Story, om 19 år gamle Banaz Mahmod som ble drept av menn i sin egen familie. «Det som fremdeles finnes av en norsk kvinnebevegelse, har i hvert fall holdt distanse til denne dramatikken», skriver Økland. «Det har vært viktigere å trø varsomt overfor antatt svake minoriteter enn å bekjempe deres kriminelle tradisjoner». Da filmen ble vist i Oslo, var Fritt Ords lokaler overfylt av folk som ikke holdt distanse hverken til kvinneundertrykking, vold eller æresdrap. Alle i panelet var kvinner. De fleste av oss i salen likeså.

Å etterlyse engasjement fra kvinner synes å gå på autopilot når temaet er like rettigheter for begge kjønn. Hvis dette får prege debattene om dagens kvinneundertrykking, kan årets mange markeringer resultere i en eneste lang liste over saker kvinner bør engasjere seg (mer) i fremover. Jeg tror ikke kvinner trenger flere slike lister. Kjønnsundertrykking angår hele samfunnet. Ifølge Justis- og beredskapsdepartementets voldsmåling i 2012 øker antall saker om vold i nære relasjoner. Flere tusen kvinner og barn i Norge lever med vold i hverdagen. Hvis flere menn hever stemmen mot undertrykkende medbrødre, vil det være et sterkt signal til konservative patriarker, som i kulturens eller religionens navn tilkjenner seg selv andre rettigheter enn kvinner. En mannsstemme vil trolig bety mer enn enda en stemme fra norsk kvinnebevegelse. Det er allment kjent, selv blant konservative menn, hva kvinnebevegelsen mener om kvinneundertrykking.

Menn som elsker kvinner

«Samfunnet er utenfor deres kontroll, men mennene tror de fremdeles kan kontrollere kvinnene», hevdet Deeyah, regissør og produsent av Banaz-A Love Story . Jeg tror hun har rett. Kvinneundertrykking er avmektige menns forsøk på å beholde eller gjenerobre kjønnsspesifikke privilegier. De takler dårlig samfunnsutviklingen som gir kvinner samme rettigheter som dem selv. Undertrykkernes medbrødre, som forstår at tiden for tause og lydige kvinner er historie, må ut i felten.

Det er en allmenn rettighet vi feirer i år. Jeg oppfordrer arrangørene av årets markeringer til å gjøre dem allmenne. Flere menn må inviteres til debatter og talerstoler. Og, mine brødre, hev stemmen uoppfordret også. Lær medbrødre å respektere og elske kvinner med samme rettigheter som dere selv.

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Hun skrev fjorårets mest kontroversielle debattinnlegg. I dag har hun et budskap til muslimske menn.

  2. OSLOBY

    Finn Skårderud i samtale med Deeyah Khan: - Hun går rett inn i de vanskelige samtalene

  3. OSLOBY

    Skårderud og Khan møttes for å snakke sammen om livet

  4. VERDEN

    Anklagene mot Kavanaugh har utløst metoo-storm

  5. KRONIKK

    Har egentlig kjønnsbalansen i norsk film blitt bedre?

  6. SID

    Hemsedal-saken handler om noe større og farligere enn de tre mennene | Petrine M. Iversen (20)