Kommentar

Det er forferdelig vanskelig å fortelle sannheten fra et krigsområde. Her er måten vi prøver å gjøre det på.

  • John Hultgren
    John Hultgren
    Utenrikssjef
Aftenpostens medarbeidere traff Sara (8) på Salam sykehus i Qamishli etter at hun ble truffet av tyrkiske bomber.

Den siste uken har Aftenpostens korrespondenter selv opplevd krigslidelsene i Syria. Tilstedeværelsen er veldig viktig.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hva er det egentlig som har skjedd her? Spørsmålet melder seg mange ganger hver eneste time i en nyhetsredaksjon.

Vi får inn meldinger om en hendelse fra et nyhetsbyrå eller en annen kilde, men det viser seg svært vanskelig å verifisere. Ulike parter har ulik agenda. Og alle prøver å få sin versjon spredt.

I en krigssituasjon blir dette satt helt på spissen.

Propagandakrigen er en viktig del av enhver krig. Det er også årsaken til at Aftenposten den siste uken har vært i Syria for selv å se hva som skjer. Her kan vi snakke med folk, vi kan reise rundt, og vi kan møte mennesker som blir ofrene for krigshandlinger.

Aftenpostens korrespondenter Tor Arne Andreassen og Afshin Ismaeli har gjort det for oss.

Aftenpostens journalister Afshin Ismaeli (t.v.) og Tor Arne Andreassen forlot mandag Syria.

Som utenrikssjef er det å sende medarbeidere inn i en konfliktsone, blant de aller vanskeligste avgjørelser jeg tar.

Vi vil så gjerne fortelle historiene, men er det trygt nok? Kan våre korrespondenter bli skadet eller bli drept? Hvor lenge skal vi bli?

For å få best mulig oversikt, holder vi kontakt med lokale myndigheter. Vi får informasjon fra sivile kjentfolk og andre kontakter. I noen områder har vi også kontakt med militære styrker. Vi diskuterer med andre korrespondenter.

Mandag morgen klokken 06.30 tok jeg en vond avgjørelse. Da ba jeg våre medarbeidere reise ut fra Syria. En ny avtale mellom kurdiske styrker og regjeringen i Damaskus gjorde situasjonen for uoversiktlig. Syriske styrker skal plasseres langs grensen. Det er veldig uklart hvordan det vil påvirke situasjonen.

Det betyr at Aftenposten ikke lenger er til stede på bakken og kan rapportere det folk opplever. Vi kan ikke selv bekrefte det når skadede og drepte fraktes til sykehuset, slik vi gjorde i Tell Tamer søndag.

Vi kan heller ikke møte mennesker som åtte år gamle Sara som fikk det ene benet sitt sprengt bort i Tyrkias militære offensiv.

Vi vet at den absolutt beste måten vi kan rapportere sannferdig om hendelsene, er selv å være til stede. Men vi må vurdere det opp mot risikoen det er for egne medarbeidere.

Jeg har selv vært i den andre enden av denne vurderingen. Som korrespondent i Midtøsten dekket jeg blant annet krigen i Irak og den andre intifadaen i palestinske områder. Erfaringen hjelper meg når jeg nå i samarbeid med dem vi sender ut, skal avgjøre om de skal bli eller forlate krigsområdet.

Mandag morgen ble altså konklusjonen at vi må reise ut, men vi sitter hele tiden og vurderer om når det er trygt nok å reise inn igjen. Målet er hele tiden å gi Aftenpostens lesere så sannferdige og eksklusive historier som mulig.

Les mer om

  1. Tyrkias angrep i Syria
  2. Syria
  3. Aftenposten
  4. Krig