Kommentar

Søstrene står sammen

  • Mala Wang-naveen

TV-debatt. Et voldtektsoffer roper ut sitt raseri, mens en konservativ muslim sitter og flirer tilbake.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det finnes knapt et tydeligere bilde på hva en rekke muslimske jenter har å stri med.

Louiza Louhibi er en modig, ung kvinne. Hun sto nylig frem i Aftenposten og fortalte om sjikanen hun ble utsatt for etter at hun sto frem som voldtektsoffer. Blant annet kunne hun lese på nettet at hun fortjente å bli voldtatt fordi hun gikk uislamsk, deretter har det fulgt nye trusler. Tross alt det vonde Louhibi har opplevd, er hennes fremtreden alt annet enn offeraktig. Det kunne man se da hun i NRKs TV-debatt torsdag stilte Islam Nets frontfigur Fahad Qureshi til veggs med spørsmålet: «Vil du at jeg skal føre en dialog med dem som ønsker meg voldtatt, og drept etterpå?»

Louhibi pekte på noe viktig i debatten, at rekruttering av meningsfeller skjer gjennom sosiale medier. I den nye reportasjeboken Søstre. Hvordan unge muslimske skaper sin egen frihet , kommer det frem en annen side av Internetts betydning for jenter med muslimsk bakgrunn. Gjennom nettdebatter har de fått enklere adgang til høyt å mene noe om samfunnet rundt seg.

Jentene i boken reflekterer over tolkningstyranniet blant de lærde og mannsdominansen i de samme arabiske miljøene. Kritisk avdekker de paradokser i møtet mellom islam og norske likestillingsnormer. En av dem stiller for eksempel spørsmålet: «Hvor i den muslimske verden i dag praktiseres den likestillingen som finnes i islam?» Svaret er at det skjer bare i Norge.

Det er påfallende hvor ambisiøse intervjuobjektene er, og hvordan de gjennom kunnskap og utdanning vil kjempe for seg selv. Bokens forfatter, Ellen Reiss, virker derfor litt vel pessimistisk i kronikken «Unge muslimske kvinner bør tie», som sto på trykk i VG denne uken. Her fortolker hun det trange frihetsbegrepet på vegne av sine intervjuobjekter, men i boken virker de fleste av dem sterke og frie innenfor egne rammer.

Samtidig har Reiss et poeng når hun trekker frem at kvinneundertrykkingen kommer forkledd som religion. Nettopp derfor står kampene i nettfora med navn som Islam Net og islam.no. I en påfallende kollektiv identitetssøken har muslimsk ungdom søkt sammen for å debattere hvordan rettroende bør leve. På slike arenaer kan jentene kreve respekt gjennom kunnskap. Men en av jentene i boken forteller at hun ble utestengt av Islam Net for å mene noe annet enn majoriteten. Islam Net burde umiddelbart innse at de har alt å tjene på en åpen og inkluderende debatt.

På nettet kan harde ord møtes med ord. I en TV-debatt risikerer man å bli ledd vekk. Fahad Qureshi lo uten at NRKs programleder slo ned på vitsingen. Dessverre. Akkurat nå er det mye som tyder på at de muslimske jentene hever stemmen i kampen om å bli respektert som noe mer enn representanter for en religion, en familie eller en minoritet. Og da trenger de all den støtten de kan få.

  1. Les også

    Truet av ekstremister – fikk voldsalarm

  2. Les også

    Voldtektsoffer grovt sjikanert på Facebook

Mala Wang-Naveen.

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    «Islam Nets jihaderklæring er et sunnhetstegn»

  2. NORGE

    Islam Net oppfordrer til verbal jihad mot muslimske samfunnsdebattanter

  3. SID

    Skamløse jenter, jeg står klar med sleggen. Glassburene skal knuses. | Jakob Semb Aasmundsen

  4. KRONIKK

    Vi må forske mer på muslimer som forlater islam

  5. LEDER

    Aftenposten mener: En gledelig debatt om ære og skam

  6. DEBATT

    Islamkritikk skal forsvares – men ikke muslimhat | Nancy Herz