Kommentar

En uforglemmelig 17. mai

Det var ingen barn å vinke til. Da er det en trøst å kunne hente en 206-åring frem fra hvelvet.

  • Kjetil B. Alstadheim
    Politisk redaktør

Klokken var ti på halv ti. Noen spilte «Ja, vi elsker» på saksofon fra en takterrasse innenfor ring 2 i Oslo. Et par unge menn kom med hver sin åpnede ølboks. Noen i bunad kom bærende på kaker på vei til frokost. På Vår Frelsers gravlund sto en nynorsk-kohort ved Ivar Aasens grav for å legge ned krans.

Jo, det var spor av nasjonaldag i byen.

Les hele saken med abonnement