En uforglemmelig 17. mai
Det var ingen barn å vinke til. Da er det en trøst å kunne hente en 206-åring frem fra hvelvet.
Dette er en kommentar. Kommentarene skrives av Aftenpostens kommentatorer eller fast tilknyttede spaltister. Kommentarene gir uttrykk for skribentens analyser og meninger. Hvis du ønsker å svare på kommentaren, kan du lese hvordan her.
Klokken var ti på halv ti. Noen spilte «Ja, vi elsker» på saksofon fra en takterrasse innenfor ring 2 i Oslo. Et par unge menn kom med hver sin åpnede ølboks. Noen i bunad kom bærende på kaker på vei til frokost. På Vår Frelsers gravlund sto en nynorsk-kohort ved Ivar Aasens grav for å legge ned krans.
Jo, det var spor av nasjonaldag i byen.
Les hele saken med abonnement
