Kommentar

Knut Olav Åmås skriver: Hvilke 22/7-oppgjør er det som ikke er tatt?

  • Knut Olav Åmås, leder av Mediemangfoldsutvalget

Norge mistet 77 mennesker i angrepene 22. juli 2011, derav 8 i bombeangrepet på regjeringskvartalet. Mediene har siden da vært preget av store mengder stoff om høyreekstremisme i Norge og Europa, mener Knut Olav Åmås. Paal Audestad

22/7. Har ikke Norge tatt debattene om høyreekstremisme etter terroren 22. juli 2011? Jo.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Stadig oftere ser jeg påstander om at vi knapt har berørt disse alvorlige og tunge ordskiftene siste fire år. Det får jeg ikke til å stemme.

Påstandene kommer fra politiske aktører med ulik politisk farge, for eksempel fra Cathrine Sandnes som nå leder tankesmien Manifest og fra Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Knut Olav Åmås

De kommer også fra statssekretær Laila Bokhari (H) ved Statsministerens kontor. Da hun i Aftenposten 5. mai ble spurt «Hvorfor lot vi være å ta den grundige debatten om Breiviks høyreekstreme standpunkter etter 22. juli-drapene?», problematiserte hun ikke spørsmålet, men svarte: «Kanskje fordi Breivik er én av oss.» Og daværende Ap-partisekretær Raymond Johansen sa det slik til samme avis 3. juli i fjor: «Hele Norge har tatt et oppgjør med handlingene, men vi må også ta et oppgjør med hans holdninger.»

Mange debatter og store mengder stoff

Dette er rare tolkninger av all den nye innsikten vi har fått siden 2011. Dette er mitt inntrykk:

Mediene har vært preget av store mengder stoff om høyreekstremisme i Norge og Europa.

Vi har fått ny, skremmende kunnskap om soloterrorisme, antijihadisme og konspirasjonsteorier, og vi har fått en rekke bøker fra sakprosaforfattere om de samme temaene. Vi ser også en spissere, kontinuerlig årvåkenhet i offentlighetene mot destruktive ideer. Men meningene og holdningene forsvinner ikke av den grunn.

Raymond Johansen har et godt poeng når han minner om hvor målrettet terroren var: Den var et angrep på AUFs sommerleir og et regjeringsapparat med hans eget parti i ledelsen. I tillegg hadde Breivik planer om terror mot norske medier.

At politikk og medier var de fremste terrormålene kaster lys over holdningene som lå under.

Det er ikke minst konspirasjonsteoriene om at elitene innen politikk og medier i en sammensvergelse legger landet åpent for islamisering og total omkalfatring. Det er holdninger som deles av bare et mindretall, men likevel langt flere enn dem som vil utøve vold og terror

Hva slags «oppgjør» er det som ikke er tatt, skal resultatet være å utrydde visse meninger og holdninger – og hvordan skal dét i så fall foregå? Mer interessant og avgjørende er det nok å forstå hva som skaper dem.

Fire strategier vi trenger nå og fremover

Så hva nå? Det finnes ingen enkle svar.

Vi trenger høy sikkerhetsberedskap. Vi trenger sivilsamfunnets forebyggingsarbeid. Vi trenger mye mer forskning på høyreekstremisme. Og vi trenger offentligheter med høy grad av årvåkenhet for hatprat og menneskefiendtlige ideologier.

Det er fire krevende, uavsluttelige strategier.

Ubehaget ved forhatte meninger og holdninger er en uutryddelig uro i et åpent og fritt samfunn.

Og kampen for at de ikke skal konverteres til ekstreme handlinger vil uunngåelig være preget av den samme usikkerhet og uutryddelige uro.

Twitter: @knutolavamas

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Knut Olav Åmås er direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Han er spaltist i Aftenposten annenhver uke og skriver da på egne vegne. Flere kommentarer? Her er et lite utvalg:

  1. Les også

    Knut Olav Åmås: Den norske bygda blomstrer

  2. Les også

    Mer trusler og netthat mot norske journalister

  3. Les også

    Knut Olav Åmås: Seksuell avholdenhet. Kroppslukt. Mødrevold. De nære tabuene.

  4. Les også

    Katolisismen er den raskest voksende religion i Norge. Da må den også forstås innenfra.

  5. Les også

    «Folk sier at ingenting er umulig, men jeg gjør ingenting hver dag»

Les mer om

  1. Kultur
  2. Medier
  3. 22. juli

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Knut Olav Åmås: Deler av offentligheten er blitt en slagmark. Jeg er redd vi bare har sett begynnelsen.

  2. KOMMENTAR

    Aldri har den frie, kritiske journalistikken vært under styggere og alvorligere press. Aldri har den vært viktigere

  3. KOMMENTAR

    Det nye emojikratiet | Knut Olav Åmås

  4. KOMMENTAR

    Vi trenger færre overspente debatter om innvandring, integrering og islam

  5. KOMMENTAR

    Kampen for kulturen | Knut Olav Åmås

  6. KOMMENTAR

    Man blir kanskje ikke klok eller lykkelig av det. Men leksikon er blitt et bolverk mot barbari.