Økokrim mangler en djevelens advokat

Økokrim ble advart i Lunder-saken, men lyttet ikke. Da går det galt. Det er ikke første gang. Dessverre.

For nøyaktig to år siden - torsdag 4. november 2015 - ble den profilerte næringslivslederen Jo Lunder arrestert på Gardermoen. På dramatisk vis dukket Økokrim opp i eks-Vimpelcom-sjefens liv og kastet ham på glattcelle. Der satt han isolert i to lange døgn. Da satte retten foten ned og mot Økokrims protester ble Lunder løslatt.

• Økokrim henlegger korrupsjonssiktelsen mot tidligere Vimpelcom-sjef

Denne uken sa Økokrim seg helt enig med det både tingrett og lagmannsrett slo utvetydig fast for to år siden:

Det var ingen «skjellig grunn til mistanke» mot Jo Lunder. Allerede den gang gav han troverdige forklaringer på sin rolle i Vimpelcom-saken.

Men det skulle altså ta to år før Økokrim nærmet seg vandelsattesten som Egil «Drillo» Olsen like etter arrestasjonen utstedte til sin gamle Lyn-spiller Jo Lunder:

«...en ordentlig ryddig fyr, som det var veldig greit å ha med å gjøre.»

8 av 10 vinnersaker

Lunder-saken har igjen satt debatten om Økokrim på den nasjonale dagsorden. Det minnes om Økokrim-fiaskoer som Transocean-skandalen, straffeforfølgingen av Yara-toppene og den såkalte Funcom-saken. Advokatene anklager Økokrim for å dyrke en prestisjekultur der man nekter å innse at man er på feil spor før det er for sent. Regjeringspartiet Høyre bruker ord som «markante nederlag» og flørter med tanken på å slå sammen Kripos og Økokrim.

• Dette er Telenor-saken på to minutter

Mens Økokrim-sjefen ikke ser noen grunn til selvkritikk. Nesten som vanlig, er det fristende å legge til.

Det kan virke som om Økokrims ledelse trøster seg med at i åtte av ti saker vinner man frem. Da er de andre til å leve med. Men så enkelt er det ikke, også om tallene forteller at Økokrim er bedre enn sitt rykte. Fiaskosakene avdekker jo ofte svakheter som gir grunn til å sette spørsmålstegn ved om kvaliteten på Økokrims arbeid er god nok.

Økokrim = David

Det må den nemlig være. For det er ikke blitt mindre bruk for Økokrim i de snart 30 årene dette særpolitiet har eksistert. Det er blitt mer og mer bruk for et effektivt redskap i kampen mot en stadig mer avansert og omfattende økonomisk kriminalitet. En type kriminalitet som tapper samfunnets fellesskap for enorme pengesummer.

Digitalisering, internasjonalisering og korrupsjon er bare tre stikkord på en utvikling som må møtes med et faglig sterkt motsvar.

Enkeltmennesket som kommer i Økokrims vei kan nok oppleve en inngripende og utilsnakkelig statsmakt. Men i et større perspektiv er det Økokrim som er den lille David i kamp mot en overmektig Goliat. For den overnasjonale økonomiske kriminaliteten er like uoversiktlig som mektig. Og det grådige ønsket om både profitt og enda fullere lommebøker er en voldsom drivkraft inn i skyggelandet mellom det nesten lovlige og det helt kriminelle. Ivrig assistert av en hær tjenestevillige advokater som tar seg skamløst godt betalt.

Panama Papers-lærestykket

Panama Papers-avsløringene ble et helt lite lærestykke i denne delen av vårt systems økonomiske virkelighet. Og det kommer nok helt sikkert flere slike.

Det er derfor vi må være opptatt av Økokrim. Både dets ressurser og dets kvalitet. Og det er derfor både Høyre og andre skal puste med magen og tenke seg grundig om før det tas grep som over tid kommer til å utvanne den helt nødvendige spisskompetanse som Økokrim har. Og som man er nødt til å ha hvis kampen mot økonomisk kriminalitet skal lykkes.

Men nettopp i et slikt dypt alvorlig perspektiv er det grunn til bekymring når Økokrim viser at man ikke er på høyden.

Økokrims døve øre

Fortsatt finnes det for mange eksempler på at motforestillingene ikke er tydelig nok tilstede underveis i etterforskningen. En mangel som har enorme menneskelige omkostninger for den Økokrim åpner sak mot. Som altså Jo Lunder.

Det er ikke dagligdags at Økokrim får blankt nei til varetektsfengsling i en alvorlig straffesak. Og det er helt unikt at det skjer med den begrunnelse at den siktede både muntlig og skriftlig har gitt troverdige forklaringer på sin rolle i saken. Men det var dette som skjedde i november for to år siden. «Det er et kraftig signal Oslo tingrett sender ut,» skrev vi her i Aftenposten.

Økokrim vendte den gang det døve øret til advarslene fra to rettsinstanser. To år senere legges saken altså bort. Det er altfor lang tid - også i en sak det var naturlig å etterforske.

For snill djevel?

Vi kan takke den katolske kirke for den megetsigende tittelen «djevelens advokat».

Det var den uoffisielle betegnelsen på den av de kirkelige embetsmenn som hadde til oppgave å argumentere mot at den som var foreslått kåret som helgen, faktisk ble helgen. Slik motarbeidet han kåringen av hellige personer, og slik gikk han på sitt vis djevelens ærend, ifølge dem som tror på slikt.

I dag er en djevelens advokat den som har til oppgave å bryte enigheten, etablere motforestillinger og sørge for at svakheter ved en sak avsløres i tide.

Og det er nettopp en slik djevelens advokat Økokrim burde ansette. Kanskje tror de til at med at en slik rolle allerede er på plass hos dem. I så fall tyder flere saker på at rollen er tildelt en for altfor snill djevel.