Kommentar

Den liberale verdens siste skanse? | Ingrid Brekke

  • Ingrid Brekke

Angela Merkel kom en smart og subtil gratulasjonshilsen til nyvalgte Donald Trump. HANNIBAL HANSCHKE / REUTERS / NTB scanpix

EU smuldrer under trykket fra kriser og populisme. Putin turer frem. USA har valgt Donald Trump til president. Bare Tyskland står støtt.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Inge Grødum

Fortvilte liberale setter sin lit til Angela Merkel som den nye «lederen av den frie verden» etter Trumps seier. «Det liberale Vestens siste forsvarer», skriver The New York Times: – Aldri har så mye hengt på tyskerne, mener Simon Tilford ved Centre for European Refom. - Hun er den siste veggen, og folk vil lene seg mot den, sier Merkel-biograf Stefan Kornelius.

Merkels prinsippfaste ordbruk under flyktningkrisen er en opplagt årsak til tilliten, en ordbruk gjenkjennelig i den kloke og fiffige gratulasjonen til Trump: Hun listet opp fellesverdiene samarbeidet mellom USA og Tyskland er tuftet på: demokrati, frihet, respekt for loven og for menneskers verdighet, uavhengig av opprinnelse, hudfarge, religion, kjønn, seksuell orientering eller politisk syn.
- På grunnlag av disse verdiene tilbyr jeg den fremtidige presidenten for De forente stater Donald Trump tett samarbeid, sa Merkel.

Merkel gjør en internasjonal forskjell

Merkels betydning skyldes mest at hun representerer det mektige Tyskland. Likevel vil det gjøre en forskjell om Merkel går av - ikke når det kommer til Tysklands liberale prinsipper og politiske kurs, men i praktiske forhandlinger der erfaring og kontakter er avgjørende. Ukraina-krisen er ett eksempel, EU-interne konflikter et annet.

  • Poliske ledere i Øst-Europa hater denne mannen. Nå har de fått Donald Trump med på laget.

Men skal Merkel være viktig fremover, må hun først gjenvelges til høsten. Så langt har hun ikke bekreftet kandidaturet. I mediene verserer ulike historier: Merkel er sliten og stadig mer isolert, motbøren under flyktningkrisen og at hun mislyktes i å samle Europa har tatt på. Hvis hun stiller, er det i tilfelle av pliktfølelse og press.

Den sosialdemokratiske utenriksministeren Frank-Walter Steinmeier blir ny president. VINCENT KESSLER / REUTERS / NTB Scanpix

Andre ser henne som full av pepp og klar for nye utfordringer. Akkurat hva Merkel faktisk føler og tenker, vet kanskje bare to mennesker - ektemannen og den nærmeste medarbeideren, Beate Baumann.

Taktisk uthaling

Selv tror jeg på siste variant. Merkel har forlengst bestemt seg for å ta en fjerde periode. Årsaken til ventingen er taktisk, slik får hun bedre overblikk over motstanden. Denne uken ble det også klart at utenriksminister Frank-Walter Steinmeier blir landets neste president. Det kan tolkes som et nederlag for Merkel at hun ikke fikk noen fra sitt parti, men også leses som en strategisk god plassering av den eneste sosialdemokraten som konkurrerer med henne på popularitetsmålinger.

Tirsdag sa partikollega Norbert Röttgen til CNN at Merkel ville stille, noe som vakte mest oppsikt utenfor Tyskland. Hjemme er det kjent at Röttgen neppe var informert og dessuten at han har en tendens til å «snakke som om han vet ting han bare tror», forklarte en kommentator i Deutschlandfunk.

Men intervjuet med Röttgen er interessant på et annet plan: Han ville forklare amerikanerne at Vesten må stå sammen, skjebnen avgjøres ikke av ett individ.

Hverken Tyskland eller Merkel har noen interesse av en slik posisjon, selv om andre måtte ønske det.

Hvordan svare populistene?

Trusselen fra populistene må uansett møtes lokalt. Og hva er Merkels strategi? I en tale i Forbundsdagen i september hadde hun sin egen variant av Michelle Obamas: When they go low, we go high. Med klar adresse til sin sterkeste innenrikspolitiske motstander, regjeringssjef Horst Seehofer i Bayern, understreket hun at ansvarlige politikere ikke må gå i fellen å forsøke å snakke populistenes språk. - Jeg er sikker på at hvis vi fortsetter å si sannheten, vil vi vinne tilbake det viktigste vi behøver: menneskenes tillit, sa Merkel.

Hun prioriterte personlig i fjor å forklare sin flyktningpolitikk rundt i landet, og når hun vil, har Merkel evnen til å snakke så folk forstår. Men dessverre kommer uttalte motstandere i liten grad på slike møter.

Det er også et demokratisk problem at tyske politikere sjeldnere orker åpne folkemøter. Utskjellingene og demonstrasjonene føles for krevende, og det er også sikkerhetsmessig utfordrende.

Helt lokalt er situasjonen heldigvis ofte annerledes. Mange bymyndigheter har vært flinke til å snakke med innbyggerne og inkludere dem i prosessen det er å motta flyktninger. Her ligger det et håp for fremtidens politikk, i tråd med synspunktene Arbeiderpartiets Hadia Tajik nylig uttrykte.

...men er mer Merkel til det beste for Tyskland?

Den mest sannsynlige tyske regjeringen etter neste valg er den samme som nå, et samarbeid mellom sosialdemokrater og kristeligdemokrater, ledet av Merkel. Her ligger også et dilemma. Mange føler at uansett hva de stemmer, styrer de samme («eliten»). Slikt samarbeid på tvers av fløyene har ikke minst bidratt til den polariserte situasjonen i Østerrike.

Mer Merkel på det internasjonale plan er utvilsomt av det gode. På hjemmebane er en ny regjeringsperiode neppe det beste i det lange løp, i alle fall ikke hvis også koalisjonspartneren forblir den samme.

Les mer om

  1. Tyskland
  2. Demokrati
  3. Angela Merkel
  4. Donald Trump

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Merkel vil rydde opp i Europa | Frank Rossavik

  2. KOMMENTAR

    «Merkel ga Trump fire måneders prøvetid, men nå er han visst oppsagt»

  3. KOMMENTAR

    Et julemarked med sørgeflor | Nils Morten Udgaard

  4. VERDEN

    Kan noen fylle maktvakuumet etter Merkel? «Hvis Europa i det hele tatt har en leder, er det Macron»

  5. KOMMENTAR

    Så lenge ikke populistene får for mye makt, kan populismen få positive konsekvenser.

  6. KOMMENTAR

    Merkels epoke er over