Kommentar

Listhaugs største utfordring | Trine Eilertsen

  • Trine Eilertsen
    Sjefredaktør

OPT_img709_doc6o7hte3pbr612ul6sdb9-59XVTKY_6I.jpg Inge Grødum

Storskog blir snart et frossent minne. Men tallet på syrere som trenger hjelp og beskyttelse blir ikke mindre av den grunn.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Da 2015 startet bodde totalt 14 500 mennesker i norske asylmottak. Da året sluttet var tallet kommet opp i 30000. Det er fristende å slå fast at Norge nok en gang er kommet relativt lett fra det.

Hvor mange som kommer i år vet vi ikke, men flere blir det.

Haltende fredsforsøk

En av forklaringene på at flyktningene fortsetter å komme, kan vi finne i møtet som startet i Geneve fredag.

Da begynte – omsider — det som forhåpentligvis kan ende i fredssamtaler mellom det syriske regimet og opprørsgruppene.

Men partene sitter ikke en gang i samme rom, forhandlerne løper mellom møterommene og prøver å få til noe, og optimismen er liten. Skulle det skje noe positivt i Geneve, gjenstår neste tunge runde: Kampen mot IS.

Det er med andre ord svært langt frem til noe som kan minne om fred og gjenoppbygging i Syria. Dermed er det lite der som bidrar til å stoppe flyktningstrømmen hverken innad i Syria, eller ut av landet.

Milliardene lar vente på seg

Giverlandskonferansen som starter i London neste torsdag, har som mål å få verden til å bidra med milliardene som skal til for at flyktningleirene i og utenfor Syria blir levelige steder, og at de kan ta i mot enda flere mennesker. Begrunnelsen for konferansen er grei – i fjor klarte ikke verdenssamfunnet å bidra med mer enn drøye halvparten av milliardene FN ba om. Så får vi bare håpe at det går bedre med de 70 milliardene FN ber om i år, noe medarrangørene statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende legger mye energi i å få til.

Erna Solberg og Børge om Brende om giverlandskonferansen:

Les også

Kronikk: Norge mobiliserer for Syria | Erna Solberg og Børge Brende

Konsekvensene av ikke å klare det, synes å være rimelig klar: Økt flyktningstrøm ut av Syria og leirene, til Europa.

Vi snakker om de andre

Syrerne utgjorde bare halvparten av flyktningstrømmen som preget Europa i fjor.

Vår hjemlige debatt handler i stor grad om den andre halvparten, ikke minst de som har kommet inn via Storskog.

Det er en sammensatt gruppe mennesker, men mange av dem vil aldri få opphold i noe europeisk land. De burde aldri ha reist.

Innstrammingstiltakene handler først og fremst om å få den gruppen på andre tanker, og på den måten redusere strømmen.

Denne logikken er lite kontroversiell politisk, selv om vi diskuterer grader og treffsikkerhet på tiltakene. Det var denne logikken som lå bak asylforliket i høst.

Overbygningen er en erkjennelse av at vår evne til å integrere er direkte påvirket av hvor mange som kommer. Heller ikke denne erkjennelsen er kontroversiell i Norge, i motsetning til i Sverige.

En dyster konkurranse

Smykkelover og regler om familiegjenforening påvirker i liten grad om mennesker forlater et land som Syria. Det er det møter i Geneve og London som gjør, og mennesker vil fortsette å flykte fra Syria.

Men innstrammingstiltakene påvirker hvor de drar, ikke bare om de grunnløse asylsøkerne kommer.

Så lenge Europa ikke klarer å enes om felles politikk og byrdefordeling på området, er det i hvert enkelt lands interesse å vinne konkurransen om å sende de sterkeste signalene: «Dere må gjerne flykte, men ikke kom til oss». Noen kaller det et «race to the bottom», og nå begynner det å bli trangt på bunnen.

  • Har du fått med deg forfatter Frode Gyttens dikt om "smykkeloven"?

Storskog en parentes?

Norge er en del av denne uunngåelige konkurransen, noe alle partiene som stemte for asylforliketer fullstendig klar over.

Ut over våren er det mulig å se for seg at alle signalene blir fanget opp, og at innstrammingene virker, slik at tallet på asylsøkere uten håp om opphold synker.

Men det er vel så sannsynlig at asyltallene ikke går ned, fordi tallet på syrere med beskyttelsesbehov øker.

Hvis det skjer, vil Storskog fremstå som en parentes i fortellingen om flyktningkrisen.

Statsråd også for innvandrerne

Frp og Sylvi Listhaug er i sitt ess når temaet er retur av grunnløse asylsøkere. Forlikspartnerne i Stortinget kan ikke gjøre så mye annet enn å kritisere ordbruken, etterlyse grundigere prosesser, kreve forsikringer om at Russland er noenlunde trygt, og ellers håpe at Storskog-historien ikke trekker ut i langdrag.

Neste fase krever mer av både Sylvi Listhaug og de andre partiene.

Sylvi Listhaug skal stå i spissen for integreringen, kanskje parallelt med at asylsøkerne fortsetter å komme.

Det er langt mer enn en praktisk oppgave, selv om blant annet bosetting blir svært krevende. Det er også en holdningsoppgave og en motiveringsoppgave, der Listhaug skal formidle tro på at det er mulig med god integrering.

Listhaugs store utfordring

Akkurat nå sliter Listhaug med å få det politiske flertallet med på at hun tenker bredere enn ren innstramming.

Det handler ikke først og fremst om store forskjeller i politikk, for de er ikke så store. Utfordringen er at Listhaug — sett med forlikspartnernes øyne - har med seg bagasje. For det er ikke først og fremst Frps politikk på innvandringsfeltet som har provosert opp gjennom årene. Det er flere Frp-politikeres retorikk som har uløst reaksjoner.

For de andre partiene har det vært påfallende hvor opptatt Frp ble av likestilling, homofiles rettigheter og ytringsfrihet så snart det kunne knagges på innvandring. Dermed hører Listhaugs politiske motstandere henne med et helt eget filter, og det gagner ikke samarbeidet.

Skal integreringsdebatten bli mer konstruktiv enn innstrammingsdebatten, må Listhaug bruke en retorikk som viser at hun er hele landets - også innvandrernes - integreringsminister.

Da må hun være varsom med hvilken spade hun velger å kalle en spade. Det er enkelt å blidgjøre kjernevelgerne. Fremover blir den virkelig store utfordringen å samle kraft og flertall i en situasjon som kommer til å bli langt tøffere enn vi har sett til nå.

Her er flere saker om asylpolitikk:

  1. Les også

    Listhaug: Trenger ikke følge alle FN-anbefalinger

Les mer om

  1. Kultur
  2. FN
  3. Syria
  4. Syriakrigen
  5. Integrering
  6. Asylpolitikk
  7. Migrasjon

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Storskog: Når innvandringspolitikk og sikkerhetspolitikk kolliderer | Lars Rowe

  2. POLITIKK

    Frp og Høyre blidgjør KrF og V med nye milliarder til bistand

  3. DEBATT

    Norge viser dobbeltmoral i flyktningspørsmålet | Pål Nesse

  4. POLITIKK

    Asylpolitikken strammes til - men ikke for mindreårige

  5. VERDEN

    Slik beskriver Røde Kors-sjefen situasjonen i Jemen: «Et helvete på jord» og «den mest alvorlige krisen i verden»

  6. KOMMENTAR

    Europa holder pusten