Kommentar

Mirakelet i Charleston

  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Aftenpostens korrespondent i USA

groedum2306-TZosuX6T1R.jpg

Massemorderen i Sør-Carolina trodde han skulle starte en rasekrig. I stedet oppnådde han det motsatte.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Stemmen var spak og skjelvende. Men ordene skar gjennom som en lysstråle i et mørkt rom:

"Jeg tilgir deg."

Nadine Colliers mor, 70-årige Ethel Lance, var blant de ni som ble drept i Emanuel African Methodist-kirken forrige onsdag.

På fredag, to dager etter massakren, mens smerten ennå var rå og overveldende, fikk ofrenes familier mulighet til å snakke direkte til den antatte gjerningsmannen under en fengslingshøring.

Den spinkle 21-åringen sto riktignok i et annet rom og var kun synlig via en skjerm. Men det var direkte kontakt.

De sørgende familiemedlemmene kunne ha skreket, bannet og kastet ting mot skjermen i raseri over det meningsløse massedrapet.

I stedet valgte de, alle sammen, å vise nåde.

— Vi har ikke rom for hat

På TV-bildene fra høringen ser vi ikke familiemedlemmene. Vi kan bare høre stemmene deres, grøtet av sorg. Men vi kan se den tiltalte 21-åringen, som for det meste ser ned i gulvet. Bak ham, derimot, står to fengselsvakter som ikke klarer å skjule hvor overrasket de er over familiemedlemmenes holdning.

- Jeg erkjenner at jeg er veldig sint, sa Bethane Middleton-Brown, søsteren til 49-årige DePayne Middleton Doctor.

Før hun la til:

Den 21 år gamle antatte gjerningsmannen stilte til en fengslingshøring på fredag. Han risikerer å bli dømt til døden for drapene i Charleston. Foto: Reuters / NTB scanpix

— Men DePayne lærte meg at vår familie er bygget på kjærlighet. Vi har ikke rom for hat, derfor må vi tilgi. Jeg ber til Gud for din sjel.

En splittet by

Rettssystemet kommer nok ikke til å vise nåde. Etter all sannsynlighet vil 21-åringen, som skal ha innrømmet skyld, bli dømt til døden. Men fengslingsmøtet på fredag satte tonen for det som har vært Charlestons melodi i dagene etter massedrapet.

Dette er en by der arrene etter institusjonalisert rasisme er synlig på så mange måter – blant annet er flere av veiene her oppkalt etter sørstatsgeneraler som kjempet for å bevare slaveriet.

Det er en by der hvite innbyggere fortsatt tjener 166 prosent mer enn afroamerikanske innbyggere.

Det er en by der den svarte befolkningen er halvert i løpet av de siste 30 årene fordi de er blitt priset ut av markedet.

Og det er en by som fortsatt kjenner på raseriet som oppsto da 50-årige Walter Scott, en afroamerikaner, ble skutt i ryggen og drept av en hvit politimann i North Charleston i april.

- De kjenner oss ikke

Massedrapene i forrige uke kunne så lett ha vært en gnist som fikk det ulmende sinnet blant Charlestons svarte befolkning til å eksplodere.

Og det var sannsynligvis akkurat det gjerningsmannen hadde håpet å oppnå. 21-åringen ville starte en rasekrig. Han ville ha et USA der ulike befolkningsgrupper forble separert.

Det var ikke uten grunn at han sydde Sør-Afrikas flagg fra apartheidtiden på jakkelommen sin.

Men 21-åringen mislyktes.

— Det var mange som forventet at vi skulle gjøre noe dumt og bryte ut i et voldelig opprør. De kjenner oss ikke, sa pastor Norvel Goff under gudstjenesten i Emanuel-kirken på søndag.

Kirken, kjent på folkemunne som "Moder Emanuel" på grunn av sin sentrale rolle i det afroamerikanske miljøet siden den ble grunnlagt i 1816, var søndag stappfull av mennesker. Hvite og svarte om hverandre.

Minnet om rosetoget i Oslo

Utenfor kirken fyltes gatene med mennesker av ulike hudfarger, med ulike klær, fra ulike samfunnslag. Alle var samlet i sorgen.

Over hele Charleston, kjent som "den hellige byen" på grunn av alle gudshusene, ringte kirkeklokkene i et solidaritetens kor.

Les også

Derfor gir amerikanerne blaffen i Obamas krav om våpenkontroll

— Noen ønsket å splitte rasen i svart og hvit og brun. Men ingen våpen som rettes mot oss, skal lykkes, sa pastor Goff.Det minnet litt om rosetoget i Oslo i kjølvannet av 22. juli-angrepene i 2011. Hat ble møtt med kjærlighet. Gjerningsmannen, en ung, ensom mann med et forstyrret verdensbilde, fikk ikke ta den makten han hadde forsøkt å ta.

21-åringen i Charleston ble redusert til en skamfull, liten gutt da ofrenes familier overøste ham med kjærlighet og tilgivelse.

Sørstatsflagget kan fjernes

Massedrapene kan faktisk få to direkte, positive konsekvenser.

For det første tvinger det befolkningen til å snakke mer åpent om byens historie som en av landets fremste slavehavner.

En stor andel av USAs svarte befolkning kan trekke sine slektslinjer tilbake til sørstatskystbyer som Charleston og Savannah, Georgia – byer der slavemarkedene blomstret helt frem til 1865.

Den andre konsekvensen er relatert til den første, og mer konkret. Den handler om sørstatsflagget som fortsatt vaier over delstatskongressen i Charleston. Flagget er for svært mange selve symbolet på slaveriet. Drapene i Charleston har ført til et massekrav om at flagget nå fjernes for godt.

Det hører hjemme på et museum, sa president Obama i helgen.

I januar skal trolig delstatens folkevalgte stemme over saken. Sannsynligvis blir sørstatsflagget fjernet. Det blir i så fall et symbol på mirakelet i Charleston. Byen der hat ble forvandlet til kjærlighet.

Twitter: @ronneberg

Facebook.com/usakris

  1. Les også

    Obama hardt ut mot våpenlobbyen

  2. Les også

    Kommentar: Derfor er Dylann Roof en terrorist

  3. Les også

    Demonstrerer mot sørstatsflagg

Les mer om

  1. Kultur