Kommentar

NRKs distriktssendinger blir lengre – men blir de bedre?

  • Joacim Lund
    kommentator

Lien, Kyrre / SCANPIX

Heller ikke utenfor de store byene er lengden det eneste som teller.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jubelen sto i taket i de tusen hjem da NRK i går gjennomførte en kuvending i debatten om lengden på distriktssendingene. Sendingene var blitt kuttet brutalt, noe som utløste en flodbølge av klager over Marienlyst. NRK-ledelsen forsøkte lenge å argumentere med at programtilbudet må tilpasses nye tider og nye brukervaner, men måtte til slutt gi etter for presset.

Undervurderte publikum

«Vi ønsker å ta på alvor de reaksjonene vi har fått fra publikum i hele landet. Kravet har vært: La oss få flere distriktsnyheter i NRK, ikke færre,» sa direktør for NRKs distriktsdivisjon, Grethe Gynnild-Johnsen, da NRK intervjuet seg selv i sakens anledning. Hun hadde undervurdert folks relasjon til distriktssendingene på TV, og gjeninnfører den samlede tidsbruken, men fordelt på flere sendinger.

Les også

Aftenposten på lederplass: NRKs distriktsprogrammer trenger en kraftig oppgradering

At NRK satser på nett og mobil er overhodet ikke kritikkverdig. Men i likhet med andre medier må NRK-ledelsen ha to tanker i hodet på én gang. De må satse på nye plattformer – samtidig som de opprettholder et godt tilbud på de gamle. I rettferdighetens navn har NRKs digitalsatsing vært formidabel, og har resultert i gode tjenester på de fleste aktuelle plattformer. Men ett problem slipper de ikke unna: Det at et innslag er spilt inn av et distriktskontor, er ikke nok i seg selv.

Content is king

Kvalitet er en størrelse det er vanskelig å måle. Men at det er mange tomme og meningsløse saker som finner vei fra distriktskontorene til de riksdekkende flatene, vil nok de fleste være enig i.

Kulturforsker Georg Arnestad har kalt distriktsinnholdet «inkjeseiande koseprat». Mediekritiker Anki Gerhardsen har kalt distriktssendingene i radio for «tomhet satt i system». Medietilsynet kritiserer NRK for ikke å oppfylle allmennkringkasterkravet om 25 prosent nynorskinnhold, og heller ikke kravet om å sende jevnlige program for unge på samisk. Distriktssendingene skiller seg for lite fra hverandre. Ikke engang NRK mener at kvaliteten er høy nok.

Kvaliteten er for lav. Og det er jo litt pussig, all den tid NRK har nesten tusen ansatte i distriktene og økonomiske rammebetingelser resten av mediebransjen har våte drømmer om. Spørsmålet er hva som bør gjøres.

Nok artige folk og dyr

Ironisk nok er det ikke gitt at kortere distriktssendinger gir lavere kvalitet. Det gjør det mulig å prioritere sakene som når opp. Et annet grep kan være å redusere NRKs inntekter og slanke distriktssatsingen. Sett fra mitt hjørne av mediebransjen er det helt uforståelig at det ikke er mulig for NRK å effektivisere og prioritere tøffere ute i distriktene.

Ifølge direktøren for NRKs distriktsdivisjon, Grethe Gynnild-Johnsen, er arbeidet med å heve kvaliteten godt igang allerede. Hun har omdisponert ressurser ved alle de 15 distriktskontorene til mer gravende og fordypende journalistikk, målrettet mot de ulike plattformene. Alle regioner har fått dedikerte riksreportere. Distriktskontorene jobber strategisk med å dekke de journalistiske blindsonene som har oppstått i andre medier. Og så videre.

Hvorvidt dette arbeidet bærer frukter, vil vise seg. Men gårsdagens kuvending tegner i det minste et bilde av et NRK som lytter til kritikk og evner å snu seg rundt. Når de først er i gang erkjenner de forhåpentligvis også at tilstedeværelse ikke er nok i seg selv, at mer formattering og ensretting av distriktsinnholdet er gal vei å gå, at allmennkringkasterkravene må oppfylles – og at Norge Rundt-aktige innslag om artige folk og dyr fungerer best i Norge Rundt.

Les mer om

  1. Kommentar Joacim Lund
  2. Journalistikk
  3. NRK
  4. Medietilsynet

Kommentar Joacim Lund

  1. KOMMENTAR

    Sannsynligvis er du overvektig. Det er et politisk problem.

  2. KOMMENTAR

    Kjønnsdebatten i Norske Selskab styrker mistanken: Mange av dagens medlemmer var til stede under stiftelsesmøtet i 1772

  3. KOMMENTAR

    Dette bildet oppsummerer helvetesåret for amerikansk vin

  4. KOMMENTAR

    Det er bedre å feste i en bar enn i en bunker. Det er bankers.

  5. KOMMENTAR

    Denne grafen viser hvorfor mange vil fortsette å jobbe hjemme – også etter koronaen

  6. KOMMENTAR

    Fakta biter ikke på Spekter-sjefen