Kommentar

Nasjonalgalleriet gjenåpnet – på Notodden | Knut Olav Åmås

  • Knut Olav Åmås
    Spaltist, direktør i Stiftelsen Fritt Ord

Utsnitt av Johannes Flintoes maleri «Skjolden med Eidsvatnet, mot Fortundalen i Sogn», 1834. Eier: Norsk Kultursenter, Pål Sagen Foto: © Fotograf Morten Henden Aamot

Noen uker etter at Nasjonalgalleriet stengte, kan vi nå dra til Telemarksgalleriet for å se «bildene av Norge».

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Det ligger i vår natur» heter den helt spesielle utstillingen på Notodden, som står til mai. Opprinnelig lå det i «vår natur», i alle fall bønders og fiskeres, å betrakte naturen ikke som først og fremst vakker, men enten nyttig eller unyttig, brukelig eller ubrukelig – og tidvis direkte farlig. Det var et helt annet blikk på og en helt annen bruk av naturen enn dagens dominerende.

Knut Olav Åmås, spaltist, direktør i Stiftelsen Fritt Ord Foto: Carl Martin Nordby


Fager eller fæl?

I Ferdaminni fraa Sumaren 1860 viser journalisten Aasmund Olavsson Vinje slående frem sammenstøtet mellom disse to blikkene, for eksempel i Telemark: «Maalarar og andre Folk som fara etter at sjaa Vænleiken i Landskapet, kunne vera visse paa aa finna noko stort og fagert for seg, naar Folket der ikring segja at det er stygt. Rjukanfossen er soleis fælt stygg, segjer Tinddølen, og han kan ikki faa i Hovudet sitt at folk fara lang Veg for at sjaa han.»

Den Norske Turistforening (DNT) ble stiftet av Thomas Heftye 21. januar 1868 og har feiret 150-årsjubileum hele det siste året. Ja, utstillingen på Notodden frem til mai markerer selve avslutningen på feiringen. Forfatteren Karsten Alnæs har nylig utgitt en leseverdig Heftye-biografi med mye materiale om DNTs tilblivelse. I dag er DNT en av Norges største frivillige organisasjoner, med 315.000 medlemmer.

Les også

Rakk du ikke Nasjonalgalleriet før det stengte? Her har du muligheten

Berørt natur

Mange dyrker ideen om den «uberørte natur». I praksis finnes den knapt, heller ikke i Norge. Alt vi forholder oss aktivt til er jo berørt natur i en eller annen forstand. Selv en enkel tursti eller en utsiktsplattform over fjell og fjord er dét. Vi berører naturen når vi ser den og bruker den.

Kunstnerne har gjort dét siden de ble de første fjellturistene. Det begynte for alvor i 1819, for nøyaktig 200 år siden, da Wilhelm M. Carpelan og Johannes Flintoe gjorde hver sine kunstnerreiser. De skildret landskap som ingen utenom lokalbefolkningen hadde sett. Forvandlingen av norsk natur fra «skremmende fjell» til «fjellheimen vår» var innledet.

I utstillingen «Det ligger i vår natur» finnes det adskillige malerier som er blitt del av vår identitet. Noen uker etter at Nasjonalgalleriet stengte, kan vi derfor rett og slett dra til Telemarksgalleriet i stedet, for å se det jeg kaller «bildene av Norge». De er utlånt fra både private samlere og offentlige institusjoner. Viktigst er Pål Sagen og hans store samling av nasjonalromantisk kunst, som han vanligvis viser på Norsk Kultursenter i Koppang og formidler i et galleri i Oslo.

  • Til fjells om sommeren: Ni fine turer

Flintoe, Gude, Dahl og andre menn

Utstillingen i Telemark viser 65 bilder, blant annet Johannes Flintoes, J.C. Dahls og flere andres versjoner av Rjukanfossen, Hans Gudes «Høyfjell ved Skagastølen», Johan Fredrik Eckersbergs bilder fra Sognefjorden og Hardangerfjorden, Wilhelm M. Carpelans studier fra Valdres og Telemark, og mye mer. Samtlige bilder er utført av menn. Det sier mye om hvem kunsthistorikerne har kanonisert. Trolig finnes det grunnlag for en utstilling til, med de til dels ukjente og undervurderte kvinnene som også tegnet og malte norsk natur med kvalitet. Hva slags natur så de?

Den type bilder som finnes i utstillingen, påvirker oss ennå. Tenk på den til dels nasjonalromantisk pregede kampen mot «monstermastene», kraftmastene som skulle reises i relativt bortgjemte og lite besøkte deler av Hardanger rundt 2011. Kvinnelige demonstranter ikledte seg Hardanger-bunader og formidlet et inntrykk av at kraftmastene skulle plasseres midt i Tidemand og Gudes «Brudeferden i Hardanger». Det stemte ikke helt, men påvirket mange.

Les også

Hundrevis møtte opp til Kom deg ut-dagen på Furuset: – Naturgleden finnes også midt i bykjernen

Friheten i fjellet

«Det ligger i vår natur» har særlig vekt på den norske fjellheimen. 44 prosent av landarealet er fjell eller vidde i dette landet. Er det norsk frihetslengsel som finner sitt sterkeste symbol i fjellet? Det ble iallfall et kjernesymbol i bildet av Norge fra 1800-tallet av.

Det finnes en rekke bilder i utstillingen fra Jotunheimen, som Aasmund Olavsson Vinje satte som navn på området. Like før Vinje døde, besøkte Hagbard Berner ham på Rikshospitalet. Berner var stifteren av Det Norske Samlaget i 1868 og Dagbladet i 1869, og som Vinje var han sentral ved DNTs fødsel. Til Berner ved siden av sykesengen uttrykte Vinje seg en siste gang poetisk og personlig om landskapet rundt Eidsbugarden:

På Falketind

«Kann du minnast utsynet fraa Skinneggi den morgonen du, daa den kvite skodda dreiv burt imillom Skagastølstindane, og Kaldedalsbreane lyste som gull i solglandsen. – Aajei, aajei, at eg ikkje skal koma dit i sumar. Men naar eg no er lagd i kista, so vil mi aand slaa upp sin heim deruppe millom fjelli. Og so vil eg sitja der paa Falketind og sjaa ut yver Noreg, og Fjellradirne skal stiga fram.»
Berner la til: «Og han braut ut i Graat som eit Barn i Mors Fang».

Gjennom billedkunsten kan vi fortsette å komme til Jotunheimen omtrent slik Vinje så den. Vi ser hva vi har å ta vare på i klimakrisenes tid 150–200 år etter. For vi er del av naturen, det går med oss som det går med den.

Det ligger i vår natur å gå tur. Det ligger også i vår natur å tolke det vi ser når vi går, i dette landet mellom Store Skagastølstind og Snøhetta, mellom Hardangerfjorden og Hadeland, mellom Bitihorn og Gaustatoppen.

Knut Olav Åmås er direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Han er spaltist i Aftenposten og skriver da på egne vegne.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Natur
  2. Kunst
  3. Utstilling
  4. Knut Olav Åmås
  5. DNT

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    200 år siden: Dette maleriet gjorde Jotunheimen kjent for verden. Dette er det første «bildet» av Jotunheimen

  2. KOMMENTAR

    Både billedkunstnere og en filosof i eksil oppdaget det stille alvoret ved Sognefjorden

  3. KOMMENTAR

    Munch-museet er i bevegelse. Nasjonalmuseet er helt stille.

  4. KOMMENTAR

    Nasjonalmuseet kunne knapt gjort en dårligere jobb.

  5. KOMMENTAR

    Vi trenger færre overspente debatter om innvandring, integrering og islam

  6. KOMMENTAR

    Eldre er blitt mindre synlige i vårt ungdomsdyrkende Norge