Kommentar

Krise? Vi bør først og fremst juble over mangelen på arbeidskraft. | Øystein K. Langberg

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Kommentator

Arbeidsledigheten i Tyskland er den laveste siden landet ble gjenforent i 1990. Nå må bedriftene ut av EU for å finne arbeidskraft. Bildet er fra MAN-fabrikken i München. Foto: REUTERS/Michaela Rehle

Over hele Vesten melder bedrifter om store rekrutteringsproblemer. Egentlig er det gode nyheter, men for Europas del er situasjonen paradoksal.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Arbeidsledigheten i Tyskland er rekordlav, og arbeidsgiverne fortviler, skriver Aftenposten i dag. I USA headhuntes trailersjåfører med store bonuser, mens et selskap som driver døgnåpne kiosker i Japan, vil la dem være ubemannet om natten. De forklarer det med mangel på arbeidskraft. Og mens mange ventet at Storbritannia ville oppleve stagnasjon og økende ledighet etter brexit, er den største hodepinen i dag ubesatte stillinger.

Rekrutteringsproblemene fremstilles ofte som en krise, men først og fremst er det noe vi bør juble over.

Hardere konkurranse om arbeidskraften vil forhåpentlig gi seg utslag i høyere lønninger. Det er kjærkomment etter en lang periode med svak eller ingen reell lønnsvekst i land som USA og Storbritannia. I Tyskland har fagforeningene i år klart å kjempe seg til betydelige lønnsøkninger etter mange år med moderasjon.

Debatten i Tyskland viser at innvandring vil være politisk sprengstoff, uansett.

De stramme arbeidsmarkedene kan også bøte på et problem som ikke kommer frem i ledighetsstatistikken: At andelen av befolkningen som står utenfor arbeidsmarkedet, fortsatt er betydelig høyere enn før finanskrisen i mange land, blant annet i USA.

Når bedriftene må gå nye veier for å finne arbeidskraft, kan det gjøre livet enklere for innvandrere, funksjonshemmede og andre grupper som ellers kan slite med å få seg jobb. Financial Times skrev i sommer om at selskaper i Midtvesten ansetter tidligere innsatte og rusavhengige for å kunne møte etterspørselen fra kundene.

Les også

LES OGSÅ: Tyskland skriker etter arbeidskraft. Samtidig vokser protestene mot immigrantene.

Europas paradoks

Når det er sagt: Mangel på arbeidskraft kan være et reelt problem når den kompetansen som selskapene etterspør, ikke er å oppdrive i det hele tatt, nesten uansett hvor mye de er villige til å betale. Da kan det legge en unødvendig demper på veksten.

Enda verre er det når det er mange arbeidsledige samtidig som selskapene mangler folk. Dette er paradokset i Europa i dag. Arbeidsledigheten i EU har falt kraftig siden toppen, men fortsatt står 16,8 millioner mennesker uten jobb, noe som tilsvarer 6,8 prosent av arbeidsstyrken. Likevel må tyske selskaper altså lete utenfor unionens grenser for å finne de folkene de trenger. Det hele viser at problemene i det europeiske arbeidsmarkedet fortsatt er svært store.

Frankrike er et illustrerende eksempel. Ledigheten ligger på høye 9,2 prosent, mens selskapene melder om betydelige utfordringer med å fylle stillinger. Flere hundre tusen utlyste jobber ble i fjor ikke besatt fordi det ikke fantes egnede kandidater, ifølge Pôle Emploi, den franske versjonen av Nav. Misforholdet mellom hva næringslivet trenger og hvilke ferdigheter de arbeidssøkende har, er stort. Det gjør at selskapene sliter med rekrutteringen av alt fra maskinoperatører til slaktere og dataingeniører.

Les også

KOMMENTAR: Oljefesten er tilbake. Det bør selvfølgelig feires! Med kjip cava.

Innvandring er neppe løsningen

Å hente kvalifisert arbeidskraft utenfor EU vil trolig ha større oppslutning enn å ta imot flyktninger og asylsøkere. Men debatten i Tyskland viser at innvandring vil være politisk sprengstoff, uansett.

Det viktigste og mest langsiktige europeiske land kan gjøre, er å få flere av sine egne innbyggere i jobb. For å få til det må de gi dem de kvalifikasjonene de trenger. Det er også en viktig forsikring for den enkelte: Når nedgangstidene rammer, kan folk med fagbrev eller høyere utdanning lettere finne seg ny jobb i en annen region eller i et annet EU-land.

Frankrike er omsider i gang med store reformer av arbeidsmarkedet og opplæringsordningene. Forhåpentlig vil vi snart se de positive gevinstene av denne omstillingen slik at også andre land, særlig de i Sør-Europa, kan la seg inspirere.

  1. Les også

    KOMMENTAR: Slaget om oljeboring i Lofoten er snart over. Den neste kampen kan stå enda lenger nord.

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Storbritannia
  3. Eurosonen
  4. EU
  5. Euro
  6. Rekruttering
  7. Øystein Kløvstad Langberg

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Nå er arbeidsledigheten rekordlav. Hvor blir det av robotkatastrofen?

  2. VERDEN

    Merkel prøver å løse landets arbeidskrise ved å invitere flere utlendinger

  3. VERDEN

    Østeuropeere drar hjem. Men ikke på femten år har så mange kommet til fra andre deler av verden.

  4. KOMMENTAR

    Epoken med massiv arbeidsinnvandring kan være over for godt. Det gir nye vinnere og tapere.

  5. KOMMENTAR

    Det er bare å venne seg til tanken: Fortidens rike land vil igjen ruve. Europa er i tilbakegang.

  6. KOMMENTAR

    Finanskrisen hjalp populistene, men det er ikke de fattige som gjør opprør