Eirik Jensen er kommet til det punkt i sin frie forklaring hvor han må si noe om to helt sentrale spørsmål i denne saken:
Var Cappelen noe annet enn kilde og informant?
Hva visste han om Gjermund Cappelens virksomhet?
Den tidligere politimannen virker rolig og avbalansert i vitneboksen. Han vet at han denne gang snakker til en lagrette; en jury som skal avgjøre om han kan leve et ordinært liv som pensjonist eller om han må sone mange år i fengsel.
Holder foredrag.
Jensen er pedagogisk. Når han snakker om kilde- og informantbehandling, tar han for seg de mange fordeler politiet kan ha av en slik virksomhet, samtidig som han ikke legger skjul på at virksomheten også har sine utfordringer.
Det er nærmest som å høre et foredrag for studenter på Politihøgskolen. Etter et langt liv i etaten er det kanskje ikke så underlig at han fremdeles snakker om «vi» og «oss» når han omtaler politiet.
God kilde i mange år.
– Cappelen er en fin fyr. Jeg har ikke noe vondt å si om ham, bortsett fra det som skjer her i retten, sier Jensen.
I likhet med i tingretten betegner han Cappelen som en av Oslo-politiets beste kilder gjennom en årrekke. Han har kastet lys over narkotikakriminalitet både i Norge og utlandet.
Cappelens første store sak sammen med Jensen var den såkalte flydroppsaken på begynnelsen av 1990-tallet. Her vurderte ledelsen i Oslo-politiet Cappelens innsats som så viktig at han fikk utbetalt 70.000 kroner til «dekning av utgifter», som det het.
Ingen andre kilder eller informanter skal visstnok ha fått utbetalt en så anselig sum som takk for god tysting.
- Narkodømte mener Jensen lokket dem i en felle i flydroppsaken – vil ha saken gjenopptatt
Forholdet ble for nært.
I tillegg til flydroppsaken vil Jensen fortelle retten om en rekke andre saker hvor Cappelen var en viktig kilde til oppklaring og domfellelser, men det skjer i lukket rett fordi navnene på dem Cappelen tystet på ikke må bli kjent.
Selv om Jensen erkjenner at forholdet til Cappelen ble altfor nært – og at han sjelden etterfulgte instruksen for informantvirksomhet – var det aldri noe annet enn et profesjonelt forhold mellom dem.
Strafferabatt.
For Jensen er det derfor et poeng å få frem hvor viktig Cappelen var som kilde, hvor viktig det var for politiet og samfunnet at han holdt ham «varm».
Hvorfor har da Cappelen utpekt Jensen som sin medsammensvorne hasjsmugler?
Jo, fordi Cappelen som informant er vant til å forhandle for å finne en rømningsvei; han vil ha mest mulig ut av det selv. Og i denne saken er det ene og alene strafferabatt. Stor strafferabatt. Hevder Jensen.
Trodde på Cappelen.
I tingretten hevdet Jensen at han ikke hadde noe som helst kjennskap til at Cappelen gjennom en årrekke var en av landets største importører av hasj.
Denne forklaringen gjentar han her i ankesaken:
– Jeg trodde på Cappelen da han sa at han hadde etablert seg som en vellykket forretningsmann i eiendom og import av snus, klokker og biler, sier han.
«Helt usannsynlig».
Det er en forklaring tingretten nærmest torpederer. I dommen heter det at «retten finner det helt usannsynlig at Jensen ikke skulle ha fått med seg at Cappelen drev med betydelig narkotikaimport».
Tingretten konkluderer med at det er bevist ut over enhver rimelig tvil at Jensen i hele tiltaleperioden var godt kjent med Cappelens virksomhet.
En stor utfordring.
Det er ingen tvil om at aktorene fra Spesialenheten kommer til å stille særdeles nærgående spørsmål om temaet, men det kommer ikke til å skje før Cappelen er ferdig med sin forklaring. Først da vil Jensen svare på spørsmål. Det betyr at Cappelen starter sin forklaring onsdag morgen.
Det er heller ingen tvil om at Jensen står overfor en stor utfordring når han skal overbevise juryen om at han ikke kjente til hva Cappelen drev med.
Spørsmålet kan få stor betydning når lagretten en gang i januar måned neste år trekker seg tilbake for å avgjøre skyldspørsmålet.