Et varselskudd mot ytringsfriheten

  • Torstein Hvattum
    Torstein Hvattum
Erik Schjenken vant over Dagbladet i Høyesterett.

Meningsjournalistikken led nederlag i Høyesterett. Dommen mot Dagbladet må for all del ikke skremme en fri presse til feighet.

Dette er en kommentar. Kommentarene skrives av Aftenpostens kommentatorer eller fast tilknyttede spaltister. Kommentarene gir uttrykk for skribentens analyser og meninger. Hvis du ønsker å svare på kommentaren, kan du lese hvordan her.

Onsdagens kjennelse i den såkalte Schjenken-saken er prinsipielt viktig, fordi vår øverste rettsinstans fastslår at det skal stilles faktakrav til påstander i pressens kommentarer og lederartikler. Dagbladet er dømt til å betale tidligere ambulansesjåfør Erik Schjenken 200 000 kroner i oppreisning samt vel en million kroner i saksomkostninger.

Tabloidavisen er blitt gjort til den store syndebukken i en omfattende presseetisk debatt i kjølvannet av den ulykksalige hendelsen i Sofienbergparken i Oslo mandag 26. august for snart syv år siden.

Ali Farah ble slått ned og skadet hodet i asfalten, etter at han påpekte uforsiktig ballspill, med småbarn i nærheten. Mannen, opprinnelig fra Somalia, mistet bevisstheten en kort stund, ambulanse ble tilkalt, men ambulansepersonellet nektet å transportere Al Farah til sykehus.

Tolkning

I ettertid er dramaet i parken blitt en dragkamp om korrekt historieskriving. Var Erik Schjenkens og hans kollega Espen Smiths oppførsel resultat av hverdagsrasisme, eller hadde de rimelig grunn til å vegre seg mot å ta med Al Farah fordi han der og da representerte et ordensproblem? Etter at Al Farah hadde urinert på en av sjåførene og på ambulansen, besluttet ambulansepersonellet som kjent å overlate transporten til legevakten til politiet på stedet

Flere avishus og TV-selskaper har grunn til å studere dommen, fordi den med jusens formuleringer fastslår at mange redaksjoner på et tidlig tidspunkt var alt for bastante i sin formidling hva som skjedde og hvilke holdninger som lå til grunn.

Det mest betenkelige er at dommen legger klare begrensninger på den frie, subjektive journalistikkens tolkning av virkeligheten. For alle som er opptatt av en ytringsfrihet innen for straffelovens rammer, må Høyesteretts avgjørelse sees på som en innstramming av kommentarjournalistikkens frie rolle i samfunnsdebatten. Det er ikke vanskelig å slutte seg til Dagbladets sjefredaktør, John Arne Markussen, som i en kommentar til dommen hevder at den reduserer medienes rolle til å føre en debatt om institusjonalisert rasisme.

Høyesteretts dom er for så vidt ikke overraskende. Den viderefører kjennelsen i to lavere rettsinstanser, og bygger på tolkningen av at meninger i lederartikler og kommentarer ikke er vernet av Den europeiske menneskerettskonvensjonens bestemmelser om ytringsfrihet. Både tingretten og lagmannsretten har i tur og orden tilkjent Erik Schjenken erstatning og oppreisning for omtalen i Dagbladet.

Ikke enstemmig

Det er interessant å merke seg at dommerne i Høyesterett ikke er enige. Rettens flertall mener de gjentatte beskyldningene i avisens spalter ikke står i forhold til de feil som ble begått. "Schjenken ble identifisert for en videre krets, og avisen handlet ikke i aktsom tro når den i sine kommentarer og leder ikke tok noen form for forbehold om riktigheten av de anklagene som ble fremsatt", heter det i dommen. Det er også verdt å merke seg at Dagbladets nyhetsreportasjer som formidlet en rekke skarpe vitneutsagn, går fri av Høyesteretts kritikk.

Dommer Clement Endresen representerer mindretallet i dommen. Han bringer viktige perspektiver inn i debatten om den uavhengige meningsjournalistikken rolle. Endresens hovedpoeng er at Dagbladet i sine kommentarer har bedrevet systemkritikk snarere enn å rette beskyldninger mot enkeltpersoner.

Han poengterer medienes behov for et stort og nødvendig handlingsrom. I sin begrunnelse for å gi Dagbladet medhold, påpeker Endresen at den skjulte rasismen i stor grad er ubevisst. Hendelsen i Sofienbergparken gled naturlig inn i en pågående, politisk debatt. Dommeren gir også klar beskjed om at medier skal redigeres med stor uavhengighet til andre interesser i samfunnet. Dagbladet står selvfølgelig fritt til å vinkle saken med de problemstillinger avisen særlig finner grunn til å belyse.

Det gjenstår å se om Dagbladet velger å anke dommen til Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. For den frie samfunnsdebattens betydning i fremtiden, vil det være av stor nytte å få avklart hvordan den juridiske fortolkning av pressens meningsfrihet står seg i konfrontasjon med intensjonene i menneskerettsdomstolens lovverk.

Mye å lære

Det er mye å lære av pressens dekning av Schjenken-saken, slik det var nyttig lærdom å høste av hvordan vi dekket den såkalte Tønne-saken. Tore Tønnes bortgang i desember 2002 gjorde et voldsomt inntrykk over hele landet. Pressen ble skjelt ut for sin dekning av tragedien og forløpet.

Norsk Presseforbund nedsatte et utvalg til å gjennomgå medienes rolle. Mye ble gjort galt i de redaksjonelle vurderinger, men ett står fast i utvalgets konklusjon:

Den kritiske, undersøkende journalistikken i vårt land må ikke bli mer dempet, forsiktig og tannløs.