Kommentar

En dans om kjønn og makt | Frank Rossavik

  • Frank Rossavik
    Frank Rossavik
    Kommentator
Ungdomspolitikerne debatterer under Arendalsuka i august. Fra venstre: Mani Hussaini (AUF), Ada Arnstad (Senterungdommen), Andrea Sjøvoll (SU), Anna Kvam (Grønn Ungdom), Linn-Elise Øhn Mehlen (Rød Ungdom).

Ungdomspolitikk er en krevende øvelse.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Aftenposten utbroderer lørdag at når ungdomspolitikere ikke forfatter vedtak og debattererl, dyrker de vennskap og fester. Noen har sex.

Alle som har vært ungdomspolitisk aktive, kanskje unntatt i KrFU, vil si at dette er å slå inn åpne dører. I ungdomspartiet var vi jo sammen det meste av uken.

Men hvorfor var vi egentlig det? Driver man idrett, kan det hende gjengen går ut iblant, men fotballspillere eller svømmere i tenårene er normalt ikke sammen utenom trening og konkurranse.

Annerledes i AUF, Unge Høyre og de andre ungdomspartiene. Én forklaring er at ungdomspolitikken er blant få arenaer der begge kjønn opererer på like fot. Russen er en annen.

Les også

Rakfisklag, fester og dromedar-tur: Flere av dem som håndterte opplysningene om Kristian Tonning Riise, var også hans gode venner

Pakkeløsning

De fleste andre steder er gutter og jenter hver for seg. De konkurrerer i alle fall ikke mot hverandre. Avstanden er større. Dermed er det naturlig å søke annetsteds for det sosiale.

Politikken tilbyr altså pakkeløsningen. Dessverre er det ikke helt utilsiktet: Unge Høyre har ikke vært alene om å reklamere for at én beskjeden medlemskontingent gir tilgang til både party og parti.

Metoo-sakene så langt tyder på at problemene har vært størst blant unge i Høyre og Ap. Ikke dermed sagt at andre alltid har en sunn kultur.

– Bare å forsyne seg

Fra min tid i Sosialistisk Ungdom, for drøyt 30 år siden, husker jeg én gutt si at “nå er det bare å forsyne seg”. Det var ikke tvil om hva han mente. Han var ung og dum, hadde fått sentralstyreplass og ny status.

Derimot fikk jeg aldri med meg at noe stygt skjedde, men så hadde SU et sterkt feministisk fokus. Dessuten var det alkoholforbud på arrangementer (men ikke på private fester).

Også en annen forklaring kan spille inn hvis problemene med trakassering har vært størst i de to store partiene: En del som engasjerer seg i AUF og Unge Høyre, gjør det med tanke på karriere.

Karrierebrems

Intet galt i det, politikken trenger folk som vil bli politikere. Men jeg tror aldri noen har meldt seg inn i SU av karrierehensyn, i alle fall ikke før SV ble et regjeringsparti i nyere tid.

Vil man til topps selv, og ikke har tryggheten erfaring kan gi, er det ekstra lite fristende å varsle om en fyr som allerede er et hakk eller tre høyere i hierarkiet og dennes venner. Av samme grunn kan de sistnevnte fristes til å undertrykke varsler.

Ikke alt handler om kjønn. Alt handler kanskje om makt. Men, alvorlig talt: Folk som så vidt har begynt å bli voksne havner i et miljø der engasjement, ambisjoner, kjønnsmakt, politisk makt, vennskap, forelskelse, sex og alkohol blandes.

Ingen kan unnskylde forholdene som er avdekket, men det er mulig å forstå hvordan de oppstår.

Les mer om

  1. Kommentar Frank Rossavik
  2. Seksuell trakassering
  3. Politikk