Kommentar

Majorstuen – veikrysset Gud glemte

  • Joacim Lund
    Joacim Lund
    Kommentator
Christian Ringnes sparket ut caféen og småbutikkene i Vinkelgården og la plassen utenfor brakk. Heller enn å legge opp til rekreasjonsmuligheter og gateliv i det nye området bak Majorstuhuset, bør Majorstuens eksisterende byrom repareres.

Akkurat nå ligger en helt ny bydel i Oslo på tegnebrettet. Da gjelder det ikke å ta for mye hensyn til at folk ønsker seg grønne lunger.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Åpne plasser. Grønne lunger. Lavmælt, men kraftfullt. Kontraster. Kommunikasjon. Byliv. Få bransjer er like nedsyltet i svulstige fraser som arkitekturen. Eiendomsmeglerne har selvfølgelig dratt språkbruken ut i det parodiske. Vi kan humre litt av det, men de gjør det av en grunn: Disse frasene høres ut som udiskutable kvaliteter. Alle sammen. Og vi sluker agnet rått. Alle vil ha en levende by, grønne lunger og åpne rom, så til de grader at de er villige til å slåss på tørre nevene for å få det. Den fighten bør kommunen faktisk ta.

Brakkland

Da arkitekt Johanne Borthne i arkitektkontoret Superunion holdt sitt foredrag om byplanlegging på TEDxOslo i fjor, bet jeg meg merke i at hun argumenterte mot torg, parker og grønne lunger. Ikke kategorisk, men Borthne var helt klar på at overdreven bruk av åpne, offentlige rom kan ødelegge en bydel snarere enn å tilføre den kvaliteter. Den gangen handlet det om Bjørvika, som til slutt endte opp med så mange offentlige torg og plasser at vi ikke har den fjerneste anelse om hva vi skal bruke dem til alle sammen. Disse plassene er overdimensjonert og underprogrammert, sa Borthne. Det har hun selvfølgelig helt rett i. Det vi egentlig trenger, er fortetting. By der det er by, og grønt der det er grønt.

Da mange av byens torg og plasser i sin tid ble tegnet, hadde de en helt annen funksjon.

Åpne Oslo

Da mange av byens torg og plasser i sin tid ble tegnet, hadde de en helt annen funksjon. Den gangen var de kjøpesentre, markedsplasser der folk solgte alt fra kål til kveg. Det krevde mye plass. Det behovet er borte. I dag brukes torg og plasser utelukkende til rekreasjon. Hvis de da brukes til det. For vi har svimlende god plass, og byen er full av øde, døde offentlige rom. Også på Majorstuen. Rett utenfor Majorstuhuset er det et torg. Du har kanskje ikke tenkt over det, men du må altså kjempe deg gjennom blomsterhandlerne hver gang du går av 20-bussen. På den andre siden av Kirkeveien også, utenfor Vinkelgården, som for øvrig ble ødelagt for et par år siden, da Christian Ringnes sparket ut småbedriftene for å pusse opp, skru opp prisene og overlate lokalene til en bankfilial. Fortsetter du østover, til den andre siden av kvartalet, finner du Valkyrie plass, som i dag ikke brukes til stort annet enn en kebabsjappe og yndet samlingssted for frognerfyllikene. Svinger du rundt hjørnet i retning Colosseum kino, passerer du et nytt torg uten særlig annet liv enn forbipasserende og en fyr som selger elgpølser. Døde torg er det altså plenty av i området. Men hva med grøntarealer, da?

Inferno i grøntarealer

Det aller mest spennende med den forestående utbyggingen av Majorstuen, er at den fjerner stengslene mellom sør og nord. Det vil gi beboerne i denne nye bydelen direkte atkomst til flere av byens største grøntområder, nemlig Frognerparken og Friggfeltet. Bekymrer du deg for mangel på grøntarealer i dette området, finnes det sannsynligvis en diagnose for lidelsen din.

Se på trafikknutepunktet Majorstuens motpol i øst, Jernbanetorget. Der har det meste gått galt, med Galleri Oslo som et ruvende monument over elendig dømmekraft.

Majorstuen er et inferno i grøntarealer og døde, offentlige torg og plasser. Er det da nødvendig å tegne inn grønne lunger, åpne plasser og byliv ? Er vi helt sikre på at det vi trenger er mer av det samme?

Byen må fortettes

Spør du Hvermannsen, vil han antakelig ikke ønske seg fortetting av byen. Men den overordnede politiske planen er nettopp det – av mange grunner.

Fortetter vi bebyggelsen i byen, kan naturen rundt holdes fri for bebyggelse. Fortetting vil også kunne redusere trafikkbelastningen, i og med at avstandene blir kortere og færre bruker bil. Det krever mindre energi å varme opp bygningsmassen, mange boliger gir liv i gatene og trygghet på kveldene. Fortetting kan dessuten gi bedre servicetilbud, med post, bank og så videre. Klart vi skal fortette. Men vi må fortette med kvalitet. Og det kan vi vel ikke si at vi alltid har gjort. Se på trafikknutepunktet Majorstuens motpol i øst, Jernbanetorget. Der har det meste gått galt, med Galleri Oslo som et ruvende monument over elendig dømmekraft.

Folk træng hus

Det er ikke hver dag vi har mulighet til å tenke helhetlig i utformingen av en hel bydel. Da bør vi ta godt vare på muligheten når vi først har den. Det er ikke noe poeng i å tegne inn åpne plasser, grønne lunger og byliv bare fordi det høres fint ut. Vi er rett og slett ikke mange nok mennesker til å fylle alle gater og plasser med liv. Derfor bør vi tåle at det nye området blir reservert til boliger, og heller bruke penger på å reparere de eksisterende åpne plassene rundt, slik at bylivet kan få utfolde seg der. Da kan Majorstuen få sin etterlengtede forvandling — fra å være veikrysset Gud glemte til å bli en bydel der folk ønsker å være.

Les også om den heteste utbyggingsstriden på Majorstuen akkurat nå:

Les også

Her vil de bygge like høyt som rådhuset

PS! Tirsdag kveld arrangerer Aftenposten debatt om byutvikling på Majorstuen. Debatten starter klokken 18.30 på Norges musikkhøgskole. Følg debatten live på ap.no

Les også

Planlegger ny bydel over Majorstuen stasjon

Valkyrie plass var en gang et velfungerende torg med et yrende folkeliv. I dag rommer det en kebabsjappe og en håndfull av bydelens benkefylliker.

Les mer om

  1. Kultur