Ingen ytringsfrihet for radikale muslimer? | Ingunn Økland
Det er visst mest stas med ytringsfriheten når den brukes til islamkritikk. Danske politikere gjør faneflukt når det nå er muslimer som står for provokasjonene.
Hva? Ville Gud drepe alle barna?
Syvåringen ble fylt med skrekkblandet undring da vi leste i Barnebibelen han hadde fått av en slektning. Barnebibelen forsøkte riktignok å mildne språkbruken i 2. Mosebok, men fremdeles forklarer Gud hvordan han skal gå igjennom Egypt og slå ihjel alle førstefødte i hjem uten et hemmelig tegn i blod på dørkarmen.
Sett gjennom barnets blikk, ble jeg minnet om hvor voldelig og brutal Bibelen kan være. Bibelen og Koranen er ikke alene om slike bestialske motiver. Verdenslitteraturen er full av drap, hevn og mishandling som styres av overjordiske krefter. Utfordringen med den undersjangeren vi kaller hellige skrifter, er at mange mennesker ønsker å leve etter dem.
Det reiser helt spesielle problemstillinger: Hvis teksten har voldelig elementer, hvor går grensen mellom formidling og aktualisering? Hvis teksten eksempelvis anbefaler steining av utro kvinner, hvor går grensen mellom å løfte frem slike historiske sitater og oppfordre mennesker av i dag til å gjøre likeså?
Ombestemmer seg
Virkelig komplisert blir det når politikere vil lage lovreguleringer basert på slike nyanser. Det er det som skjer i Danmark akkurat nå. Regjeringspartiet Venstre har fremmet et forslag om å kriminalisere ytringer som undergraver det danske samfunnet.
Forslaget kommer som en reaksjon på den TV-sendte dokumentarserien Moskeerne bag sløret , der danske imamer blant annet underviser i sharialovene uten hensyn til at disse strider med landets gjeldende lover.
Les om TV-serien:
Muldvarper i danske moskeer har skapt storm mot islam
Plutselig er det altså stor bevegelse i et land som ble verdensberømt og -beryktet for en prinsippfast holdning til ytringsfriheten under karikaturstriden i 2006. Og påfallende nok er det ytringsfrihetens fanebærere som nå ombestemmer seg.
«Ytringsfrihetsrealisme»
Organisasjonen Trykkefrihedsselskabet har introdusert et begrep som «ytringsfrihetsrealisme» for å begrense muslimenes ytringsfrihet.
Dansk Folkeparti vil gå lenger. Det innvandringskritiske partiet foreslår å forby undervisning i Koranen — og i ytterste konsekvens Koranen - dersom det religiøse innholdet undergraver dansk lov. I stedet for å kalle undervisningen en ytring, vil de kalle den en handling. Da er veien til kriminalisering enda enklere, for dansk (og norsk) lov skiller pr. i dag mellom ytringer og handlinger. Det første er tillatt, innen visse grenser, mens handlinger som undergraver dansk lov allerede er – ulovlig.
For Trykkefrihedsselskabet og Dansk Folkeparti var visst ytringsfriheten en kjær verdi så lenge den kunne brukes til å forsvare islamkritikk.
Som i Sovjetunionen?
På den andre siden har Flemming Rose valgt en konsekvent linje. Det var redaktør Rose som for ti år siden bestilte og publiserte karikaturene av profeten Muhammad i Jyllands-Posten.
«Jeg er tilhenger av ytringsfrihet også for radikale muslimer, selv om jeg forakter deres synspunkter,» sa Rose da han tidligere denne uken var i Oslo for å lansere den norske oversettelsen av boken Hymne til friheten . Hele ideen om å kriminalisere «undergravende holdninger» mener han har sterke likhetstrekk med lovverket i det tidligere Sovjetunionen.
Kronikk av Flemming Rose:
Svenskene klarer ikke å skille mellom legitim debatt om innvandring og rasistiske ytringer
En rekke danske jurister advarer også mot den foreslåtte loven. «Folketinget beveger seg ned en farlig vei (...) som kan ramme meget bredt», sier Jørn Vestergaard, professor i strafferett ved Københavns Universitet.
Hvis det skal være forbudt å agitere for steining av kvinner, må det vel også være forbudt å agitere for innføring av «henging, halshugging, waterboarding eller andre torturformer som har et antall tilhengere i den danske befolkning», argumenterer Vestergaard (Politiken, 7. april).
En rad av rettssaker
Holdninger er altså noe annet enn handlinger. Juryen i Borgarting lagmannsrett synes å ha resonnert langs samme linje da den nylig frikjente mulla Krekar for trusler og oppfordring til straffbare handlinger.
Mulla Krekar:
Frikjent for trusler, dømt til erstatning
Det kan bli mange lignende rettssaker i Danmark om man vedtar å kriminalisere ytringer som undergraver dansk lov. I et historisk perspektiv risikerer en slik lovendring å virke som et hastetiltak som skulle få politikere til å fremstå med handlekraft overfor destruktive elementer.
Spørsmålet er om det finnes mer effektive metoder for å beskytte barn og unge, forhindre radikalisering og fremme integrering. Det er nemlig målet.
Se til Østerrike?
Kanskje er det noe å lære av Østerrike, som i fjor vedtok en ny lov spesielt for islam. Heller ikke den har unngått kritikk, men formålet er i hvert fall å styrke moskeenes tilknytning til Østerrike. Eksempelvis kan de ikke være finansiert av reaksjonære giverland som Tyrkia og Saudi-Arabia. Imamene må snakke tysk og være teologisk skolert på et spesifisert utdannelsesnivå.
Det mest kontroversielle punktet gjelder en generell setning om at muslimske organisasjoner må ha «en positiv holdning til samfunnet og staten». For hva betyr egentlig det? Og hvordan skal det eventuelt prøves i retten? Men loven er altså utarbeidet i fellesskap med de samme organisasjonene, som mener den presiserer deres rettigheter.
De hellige skriftene bør ikke få være i fred. Men de skal ikke være en sak for rettsvesenet. Snarere er det offentlighetens oppgave å analysere, dissekere og kritisere også denne delen av verdenslitteraturen.
