Kommentar

Det finnes kun ett Nav-tiltak som har dokumentert effekt på sykefravær | Ingeborg Senneset

  • Ingeborg Senneset
    Ingeborg Senneset
    Journalist
Ansatte ved en barnehage i Oslo har som de første i Norge fått godkjent personlig trener som tilretteleggingstiltak fra Nav.

Debatten preges av fravær av sykefraværskunnskap.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Fire ansatte ved en barnehage i Oslo har som de første i Norge fått godkjent personlig trener som tilretteleggingstiltak fra Nav, skriver VG onsdag. Målet er å hindre fremtidige sykmeldinger.

Tiltaket koster 600 kroner pr. time med treneren, en kostnad som ifølge selskapet som har laget opplegget kan lønne seg.

Selskapet selv viser til en undersøkelse i Sverige som viser at det er ti ganger dyrere for samfunnet å rette opp en skade enn å forebygge den.

Koster det mer enn det smaker?

I VGs uformelle avstemming hvor de spør om Nav bør betale for personlig trener dersom det kan få ned sykefraværet, hadde fredag formiddag over 74 prosent av omkring 12.000 som stemte svart nei.

Én av disse stemmene kunne ha vært forsker Torill Tveito ved Uni Helse, Uni Research, som har doktorgrad i sykefravær.

Tiltaket har ikke dokumentert effekt

— Det er ikke dokumentert at tiltak som dette har noen effekt på sykefravær, sier Tveito til Aftenposten.

En studie hvor intensiv trening og stressmestring ble gitt ansatte i en stor bedrift, viste ingen effekter på sykefraværet (Eriksen et al., 2002). De ansatte som fikk tiltaket rapporterte om betydelig bedre helse og stressmestring, men altså ingen reduksjon av sykefravær. En systematisk gjennomgang av tilgjengelige studier gjort desember 2012 bekrefter dette.

Tveito mener personlig trener-prosjektet føyer seg inn i rekken blant mange tiltak som iverksettes, men som ikke har noen dokumentert effekt.

— Det er interessant at NAV at de kjøper tiltak de ikke vet om vil virke, uten å ville evaluere effekten av dem. Spesielt når tilgjengelig kunnskap tyder på at de ikke vil fungere, sier forskeren.

..men det har heller ikke de fleste andre tiltak

Det kun finnes ett Nav-tiltak som har undergått en randomisert og kontrollert evaluering. Senter for jobbmestring, som tiltaket heter, er det hittil eneste man med sikkerhet vet noe om i henhold til effekt på sykefravær og arbeidsdeltakelse.

Det er ingen tvil om at det å være aktiv er bra. 600 kroner-i-timen-bra, til og med.

Men som det landet av alle OECD-landene med høyest sykefravær og størst kostnader knyttet til uteblivelse fra arbeidslivet blant alle OECD-landene (OECD 2013), er det heller ingen tvil om at det er viktig at tiltakene som tilbys kan gi mest mulig nytte for flest mulig mennesker. Men vi kan bomme om vi koker sykefraværsproblemet ned til et spørsmål om den enkelte ansattes innsats.

Nordisk forskning har blitt kritisert for at helsefremmende arbeid i for stor grad handler om livsstilsendring fremfor arbeidsmiljørettet arbeid (Torp, Eklund og Thorpenberg 2012).

Risikoen

Hva skjer med selvfølelsen til de som settes på tiltak, og som feiler?

Er Nav da ærlige nok til å si at de ikke ante om tiltaket ville fungere? At det var som sukkerpiller for medisin, og at det ikke er rart at det ikke hadde effekt?

Eller står vedkommede igjen med følelsen av å ha brukt samfunnets ressurser, fått en sjanse, og skulle vært i mål – men bare ikke fikk det til?

Twitter: @Ingeborgborg

Les mer om

  1. Kultur
  2. Sykefravær