Kommentar

Kritisk fase for politireformen | Per Anders Madsen

  • Per Anders Madsen Redaktør

I januar skal politidirektør Odd Reidar Humlegård ta den endelige beslutningen om plassering av politistasjoner og lensmannskontorer. Berørte kommuner har en klagefrist på to måneder. Foto: Jan Tomas Espedal

Nedleggelse av lensmannskontorer er omstridt, men ikke bare lokal organisering avgjør politireformens skjebne.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Notodden, den første lørdagen i desember: En 42 år gammel mann blir knivstukket og drept inne på pauserommet på Maxbo. Gjerningsmannen, en 22 år gammel mann, kom gående ut av varehuset bærende på en øks.

Brannmannskaper som hadde rykket ut til åstedet, holdt ham under kontroll til politiet kom.

Det tok sin tid: 23 minutter gikk det fra politiets operasjonssentral ble varslet til patruljen var på plass.

Hendelsen har vakt sterke reaksjoner. Rådmann Svein Aanestad er ifølge NRK skuffet, men ikke overrasket. Det skjer ganske ofte at brannmannskaper og ambulansepersonell er raskere på pletten enn politiet. Politiet vedgår at de burde håndtert dramatikken ved Maxbo, men fastslår lakonisk at det var dette de greide.

Ikke enestående

Det er ikke enestående for Telemark. Med jevne mellomrom kommer rapporter om at politiet er den nødetaten som kommer sist frem. Et særdeles grelt eksempel er trippeldrapet på Valdresekspressen der brann- og ambulansemannskaper sto og ventet på åstedet utenfor Årdal i 46 minutter før politiet dukket opp.

Skandalen utløste en debatt om politiinnsats som har bølget frem og tilbake de siste årene. Samtidig settes den såkalte nærpolitireformen langsomt, men sikkert ut i livet.

Rett før helgen sendte landets politimestre inn sine anbefalinger til Politidirektoratet om plassering av politi- og lensmannskontorer. I midten av januar bestemmer direktoratet endelig den lokale organiseringen.

Antall politidistrikt som ble så heftig debattert i fjor, er i prinsippet noen streker på norgeskartet. Det som teller, er politiets tilstedeværelse i by og bygd. Derfor blir det lett bråk når politistasjoner og lensmannskontorer varles nedlagt.

Og bråk er det blitt.

I Telemark, der ordfører Erik Skjervagen i Fyresdal raser mot ideen om at store enheter skal gi bedre tjenester.  

I Buskerud, der folk i Flå går mot at de må dele politistasjon med Nesbyen og har arrangert fakkeltog for å beholde lensmannen sin.

I Sogn og Fjordane, der Eid-ordfører Alfred Bjørlo og mange med ham frykter at utkantene i fylket blir tømt for politiressurser.

Responstid bekymrer

Mange av lensmannskontorene som foreslås fjernet har begrenset åpningstid, med liten betydning for beredskapen. Likevel er det nettopp politiets responstid både innbyggerne og de andre nødetatene er bekymret for.

Brannfolk frykter at politiets responstid kommer til å bli enda lengre etter omleggingen. Ambulanseforbundet deler bekymringen og sier medlemmer er redd for en hverdag der de må påta seg oppgaver de ikke er forberedt på.

Frykten er oppsiktsvekkende i lys av hva som er det uttalte målet. At politiet er på plass når det virkelig betyr noe, går til selve hjertet av reformen. Er det noe ordførere, brannfolk og ambulansepersonell ikke har forstått?

De har hørt det før

For en tid tilbake var jeg til stede på en ordførerkonferanse der justisminister Anders Anundsen (Frp) og politidirektør Odd Reidar Humlegård gjorde sitt ytterste for å få gjennom budskapet om hva reformen handler om.

Mindre ressurser til bygninger og administrasjon, mer til patruljer og beredskap. Større enheter, styrket spesialisering og mer mobilitet skal gi politiet større slagkraft og befolkningen bedre tjenester. Sammenslåing av lensmannskontorer skal ikke føre til sentralisering.

Men ordførerne virket ikke direkte overbevist. Det skyldes nok at løftene ikke er nye. Målet med politireformen som kom for 15 år siden, var til forveksling lik.

Dessuten var de opptatt av det mange har påpekt som reformens største svakhet. Lokal tilhørighet og lokalkunnskap svekkes. Lensmannen kan ikke være en ressursperson i bygda hvis han ikke lenger finnes. Det forebyggende arbeidet blir skadelidende.

Mye står på spill fremover. Svekket lokal tilhørighet er en pris mange vil være villig til å betale dersom politiet virkelig blir mer operativt og raskere på pletten når alarmen går. Men blir ikke dette målet oppfylt, ramler mye av «nærpolitireformen» sammen.

Organisering løser ikke alt

I Notodden er det politistasjon. En patrulje var på en annen utrykning, men ble omdirigert da Maxbo-alarmen gikk. 23 lange minutter sneglet seg av sted.

Notodden beholder politistasjonen også etter reformen. Men hva er det Maxbo-hendelsen forteller oss?

At responstid og operativ kraft ikke avgjøres av hvor stasjonen ligger, men hvor mange patruljer som er tilgjengelig.

Ingen justisminister og ingen politidirektør kan organisere seg bort fra ressursenes betydning.

De siste årene er antall politiårsverk økt betydelig. Politilederne som snakker varmt om «nærpolitireformens» fortreffelighet, bør samtidig be en stille bønn om fortsatt raus behandling i statsbudsjettene i årene fremover. Det vil langt på vei avgjøre reformens skjebne.

  • Interessert i flere kommentar om politireformen? Du kan lese en om det rullende politi her.
  • Slaget om politiet står nå.

Les mer om

  1. Politiet
  2. Anders Anundsen
  3. Distriktspolitikk

Relevante artikler

  1. NORGE

    22. juli-kommisjonen mente drastiske endringer måtte til i norsk politi – slik blir svaret fra det «nye» politiet

  2. KOMMENTAR

    Politireformen: Den burde hete «nærpolitibilreformen» | Andreas Slettholm

  3. NORGE

    Han har 212 kilometer å kjøre til nærmeste politiarrest

  4. NORGE

    Notodden-drapet: Brannmenn gjorde politiets jobb

  5. KOMMENTAR

    Under regjeringen Solberg har politiet blitt dyrere, mindre tilgjengelig og fått svekket evne til å oppklare kriminalitet

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Politi-skepsis kan ikke avfeies