Stemmer teller, ressurser avgjør, heter boken til statsviterlegenden Stein Rokkan. Politikk teller, men Sylvi Listhaug avgjør, kan være arbeidstittelen på boken om Erna Solbergs regjeringsprosjekt.
For det er ikke mangel på politisk gjennomslag som plager velgerne til KrF og Venstre. Tvert imot. Så å si alle som blir spurt i de to partiene ramser opp saker der de har fått gjennomslag, godt gjennomslag. En mykere politikk overfor lengeværende asylbarn står høyt på listen. Det samme gjør klimaenigheten, fjorårets dramatiske budsjetthøst til tross.
Større gjennomslag enn forventet
Selv om venstresiden liker å skape inntrykk av noe annet, hadde hverken Venstre eller KrF et reelt valg i 2013, gitt at drømmen om makt skulle gå i oppfyllelse. Og, ja, det er legitimt at et politisk parti søker makt, og ikke eksisterer for å ha heltidsansatte leserbrevskribenter. Begge partier har fått større gjennomslag en mange ventet, gitt at de har operert utenfor regjering. Men en ting er realitetene, noe annet er det som kommer ut til velgerne.
Eget innvandringsdokument
Sentrumspartienes velgere har sklidd bort fra Erna Solbergs kongstanke og ambisjon: Minst åtte år med solid fundert borgerlig styre.
Det var ingen overraskelse at innvandring og klima ville bli de vanskeligste temaene i samarbeidet. Derfor måtte Nydalen-partiene ha et eget samarbeidsdokument på innvandring. Klimaforliket i Stortinget lå der allerede, så klimaskepsisen i Frp ble raskt parkert.
Mye misstemning
At kjemien mellom Frps folk og Venstres og KrFs folk ikke var den beste, kom tidlig frem. Knut Arild Hareide frontkolliderte med Per Sandberg, som koblet KrFs politikk til fremveksten av norske fremmedkrigere. Irritasjonen over tidligere justisminister Anders Anundsen (Frp) var så stor at mistillit ble tema. Men det gikk på et vis, selv om flere av rundene i Stortinget spiste av samarbeidsviljen i både KrF, Venstre og Frp.
I tillegg har Venstre og KrF slitt på hverandre. Den dramatiske budsjetthøsten i fjor ble dråpen for flere KrF-ere, som hadde irritert seg over at Venstre klarte å krangle seg til all oppmerksomheten gang på gang.
Forklaringsproblemet
Ved avslutningen av den dramatiske flyktninghøsten 2015 skjedde det noe som for mange sentrumsvelgere har preget resten av regjeringsperioden. Sylvi Listhaug (Frp) ble innvandrings- og integreringsminister. Politikken hun styrer på er fundert på et bredt forlik i Stortinget. Retorikken er skapt for å maksimere Frps oppslutning. Retorikken er tilsvarende skadelig for oppslutningen til Venstre og KrF, som stadig må svare på hvorfor de protesterer for all verden, men fremdeles er med på ferden.
Regjeringssamarbeid sliter på alle partier, uansett konstellasjon. Men på borgerlig side er det grått nå. Spørsmålet er om mange nok velgere klarer å glede seg over politikken Nydalen-gjengen faktisk har gjennomført.