Kommentar

Harald Stanghelle: Nå trenger Ap en havarikommisjon

  • Harald Stanghelle
    Harald Stanghelle
    Kommentator
Ap-leder Jonas Gahr Støre brukte mye tid på Vestlandet i valgkampen, men velgerne ble ikke overbevist om hans fortelling om Norge, skriver Harald Stanghelle.

Ap har gjort et elendig valg fordi velgerne ikke tror på partiets fortelling om Norge.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er alvorlig for et masseparti som har bygget sin posisjon som «ørnen blant partiene» nettopp på evnen til å ta opp i seg folkelige strømninger og gjøre praktisk politikk av dem.

Slik er det ikke nå. Arbeiderpartiet har insistert på at dette er et retningsvalg for fremtidens Norge. Like intenst har det insistert på at bare en Ap-ledet regjering vil få fart i økonomi og sysselsetting.

Denne fortellingen om Norge har velgerne rett og slett ikke trodd noe på.

Traff ikke velgerne

I alle fall ikke nok til å mobilisere for å få Jonas Gahr Støre til å bli årets valgvinner. Flørting med KrF, mediestyr rundt partilederens økonomiske disposisjoner og en endeløs rekke dårlige målinger har nok sin del av ansvaret for det elendige resultatet. Dette er likevel underordnet det faktum at Ap ikke traff velgerne hjemme med sitt hovedbudskap.

Derfor er Jonas Gahr Støre eneren som ble taperen i sitt første stortingsvalg. Det kommer til å bli diskutert og analysert i tiden fremover. For nå kommer Ap til å trenge en havarikommisjon.

I den kommer også flørtingen med KrF til å bli diskutert. Støre strakte ut det kan kalte en «historisk hånd» til sentrum for å hindre regjeringsmakt til Fremskrittspartiet. Hans så helt bort fra SV og tok slik Ap mot høyre. Det så greit ut en stund, men så kom det en motreaksjon. Den kom fra radikale Ap-velgere som var seg bevisst at KrF ofte har vært deres ideologiske motpol i saker som selvbestemt abort, friskoler, ekteskapslov og kontantstøtte.

  • Les om thrillervalget her.

LO-jubel for KrF-nei

«LO-jubel etter KrF-avklaring», kunne VG fortelle så sent som lørdag. Der var det en meget fornøyd LO-leder som konstaterte at Knut Arild Hareide ikke ville støtte en Støre-regjering. Og aldri tidligere har en LO-leder vært så tilfreds med at noen IKKE ville støtte en Ap-regjering.

Det sier sitt om hvor vanskelig dette har vært.

Oppstusset rundt partilederens håndtering av sin egen formue har ikke vært så vanskelig. Likevel sliter slikt på når det først butter mot. Da blir saker som preller av i medgangstider plutselig mye tyngre å håndtere.

Det verste er likevel at partiet har lekket velgere i alle retninger:

Senterpartiet har forsynt seg av velgere som er opptatt av sentrum-periferi-dimensjonen. Radikale Ap-velgere er gått til SV. Og et flertall av de berømmelige lilla velgerne i grenselandet mellom Høyre og Ap har sviktet Jonas Gahr Støre.

Slikt er ikke akkurat en posisjon det kan vinnes valg fra.

Historien om Jens

For 16 år siden fikk Arbeiderpartiet det dårligste valgresultatet siden 1924, 24,3 prosent. Da hadde Ap vært gjennom flere års ødeleggende borgerkrig. Partiet hadde slått seg sammen med Høyre og felt Kjell Magne Bondeviks sentrumsregjering. Den unge statsminister Jens Stoltenberg hadde bak seg en kort regjeringsperiode preget av intens reformiver som gjorde LO en muggen motstander.

Akkurat da ble ikke Jens Stoltenberg levnet mange sjanser til å bli en betydelig Ap-leder.

Men tolv år senere gikk han av etter åtte sammenhengende rødgrønne regjeringsår og en av de statsministrene i vårt lands historie som har sittet lengst.

Vindene snur raskt

Historien lager sjelden blåkopier av seg selv.

Støre taper velgere etter fire år i opposisjon til den blåeste regjering på denne siden av verdenskrigen. Han taper med et samlet parti i ryggen. Og han taper tross en politikk som samler både parti og fagbevegelse.

Det gjør situasjonen for Støres Arbeiderparti mer alvorlig enn det i 2001 var for Stoltenbergs.

Likevel finnes det en fellesnevner: Om nederlaget er katastrofalt er fremtiden mer åpen enn vi ofte tror. Vår næreste politiske historie er fortellingen om hvor raskt de politiske vindene kan snu. Det er nok det eneste en nederlagsdømt Ap-leder kan trøste seg med.

Les mer om

  1. Stortingsvalg 2017