Kommentar

Det finnes tre måter å forholde seg til nye vaksiner på. Helst bare dropp to av dem.

Det tok ikke lang tid fra nyheten om vaksinen kom, til det ble ropt om «BIG PHARMA!!» og «PRØVEKANINER??» og kunngjort at «DE FÅR IKKE LURT MEG».

En dag blir 1 meter bare 100 centimeter igjen. Men det er langt igjen, skriver Ingeborg Senneset. Foto: University of Maryland School of Medicine

  • Ingeborg Senneset
    Ingeborg Senneset
    Journalist

Store nyheter gir store reaksjoner.

Mandag sprakk svært lovende data for legemiddelgiganten Pfizers nye vaksine. Det ser ut som den skal gi 90 prosent beskyttelse. Noe som er veldig bra – mye bedre enn for eksempel influensavaksine.

Resultatene skaper med rette overskrifter verden over. Det er tre måter å reagere på ekstremt gode vaksinenyheter. Og to av dem er best å droppe.

1. Den overoptimistiske

Noen av de mest irriterende forsidene og klikktitlene innen helse og forskning er «LØSNINGEN PÅ KREFTGÅTEN ER FUNNET!» Det er den ikke (og det blir den mest sannsynlig heller ikke, ikke så lenge vi vil fortsette å leve så lenge som vi gjør).

Litt overtenning på VG-desken i presentasjonen av Astrid Mælands kommentar. Foto: Skjermdump vg.no mandag 9. november

Løsningen på koronakrisen er heller ikke funnet ved at en vaksine virker lovende.

Nye sars-cov-2-varianter kan dukke opp, bivirkninger kan stikke kjepper i hjulene, det kan bli mangel på komponenter på markedet. Eller det kan vise seg å være metodefeil eller annet som gjør at forskningen faller.

2. Den overskeptiske

Det tok ikke lang tid fra nyheten om vaksinen kom, til det ble ropt om «BIG PHARMA!!» og «PRØVEKANINER??» og kunngjort at «DE FÅR IKKE LURT MEG».

Som forventet, altså. For vaksinemotstand har eksistert like lenge som vaksinene selv. Koronaen ble av noen spådd å kurere en del av disse. Det skjedde ikke. Tvert imot ble håpet om en vaksine delvis druknet i teoriene om et fabrikkert virus.

Dette er ikke tidspunktet til å feire med en klem eller tenke at kampen er over, skriver Ingeborg Senneset. Foto: Aftenposten

Merk at denne skepsisen ikke «bare» kommer til uttrykk hos konspirasjonsteoretikere med aluminiumsfolie på hodet eller hysteriske foreldre med lilla skjerf og tresko. Noen politikere har også skjønt at å så tvil om vaksiner – sykt nok – kan lønne seg på meningsmålingene.

Eksemplene på biopopulisme, som The Economist så treffende kalte det, er mange. Fellestrekket er at det samme skal gjelde for kroppen som for nasjonene: renhet, enhet og selvstyring.

Les hele saken med abonnement