Forsvarets langtidsplan: Et spørsmål om hoder?

Det er ikke akkurat applaus som møter regjeringens nye forsøk på å gi Forsvaret en langtidsplan. Men flere hoder med militærluer på kan kanskje redde den.

I vår ble Langtidsplanen for Forsvaret raskt sendt i retur fra Stortinget til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Opposisjonens egen forsvarsallianse, partiene Ap, Sp og Frp, fant det ikke engang bryet verdt å forhandle om den.

Så dårlig mente man altså planen var.

En indre lærer

Fredag var den politiske tonen en annen. Ikke i form av begeistring, men i form av at betydningen av et bredt forlik sto høyt på listen over opposisjonens talepunkter. Det kom fra Aps Anniken Huitfeldt, fra Frps Morten Wold og nesten fra Sps Liv Signe Navarsete.

Det er da også viktig for Forsvaret å ha en plan det er bred politisk enighet om. Det gir et glimt av forutsigbarhet i en tid da slikt er mangelvare på den internasjonale arena.

Regjeringen har da også tatt til seg noe av kritikken fra forrige runde. Langtidsplanen er nå mer konkret, og den strekker seg ikke på samme vis som den forrige over åtte år. Dessuten har Frank Bakke-Jensen omsider funnet frem til sin indre lærer (han har en fortid i Båtsfjords klasserom), og han har tydeliggjort satsingene Solberg-regjeringen går inn for.

Forsvarspolitisk puslespill

Det er likevel ikke nok og det bør heller ikke være det.

Den ferske forsvarssjefen, Eirik Kristoffersen, har som sin forgjenger, gitt klar beskjed om at han trenger flere hoder med militærluer på. Og han trenger det markert raskere enn det regjeringen har planer om å gi ham.

Opposisjonen ser hvor avgjørende det er, og fredag var det dette som gikk igjen som svaret på spørsmålet om hva som skulle til for å finne frem til et forlik. Det alene er neppe nok til en bred enighet, men det kan bli en viktig brikke i dette forsvarspolitiske puslespillet.

Et annet punkt blir helikoptre til Hæren. Og for Senterpartiets del: Noe som gir Andøya en form for rolle å spille.

Dette siste kan det være verdt å merke seg.

For det var etter det forrige forsvarsforliket, der Arbeiderpartiet støttet regjeringen, at det virkelig tok av for Senterpartiet i Nord-Norge. Og det var da det raknet for Ap. Opprøret i nord dreide seg om mye mer enn forsvar, men det ble en av flere utløsende faktorer.

Ambisjon og trusler

I ettertid er det da også blitt en slags felles virkelighetsforståelse innad i Ap om at det ble for mange forlik med Solberg-regjeringen. Derfor sitter det nok denne gang langt inne for Ap å være med på et nytt forsvarsforlik med Sp i fri dressur på utsiden.

«Elendig» og «heng ikkje på greip», var uttrykk Liv Signe Navarsete brukte fredag. Men språkbruken til tross: Også hun ser forbedringer fra den planen Sp var med på å sende i retur.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen er korrekt og nødvendig lojal når han sier seg fornøyd med det Forsvaret får innenfor de rammene regjeringen har gitt seg selv. General Kristoffersen snakker om en nødvendig balanse mellom mål, struktur og midler.

Men selv en lojal forsvarssjef vil altså ha flere hoder på kortere tid enn Frank Bakke-Jensen har å by på.

Sammen med den nye versjonen av langtidsplanen for Forsvaret la regjeringen også frem en stortingsmelding som omhandler samfunnssikkerhet. Det er viktig å se de to i sammenheng, men det må ikke bety at man slår seg til ro med et ambisjonsnivå som ikke står i forhold til et trusselbilde det er rørende enighet om.