Kommentar

Det store slaget om pengene

Foto: Berit Roald, NTB

Digitale kontanter er trolig på vei. De er et av sentralbankenes våpen i en global maktkamp om pengene våre.

  • Christina Pletten
    Christina Pletten
    Kommentator
Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Et av barndommens undre var når melketannen forvandlet seg til en blank tikroning over natten.

Når man bar samme mynt, knugende varm i håndflaten, til butikken.

Når den runde metallbiten forlot fingrene og ble erstattet med en kroneis.

Penger pleide å være noe håndfast. Noe man kunne holde i, eller putte i lommen. Det er de ikke lenger. Det kan gå uker og måneder mellom hver gang mange av oss bruker kontanter.

På et eller annet tidspunkt ble myntene og sedlene til tall på skjermer.

Bankkort eller mobiltelefon ble brukt i de aller fleste transaksjoner i Norge i fjor. Kontanter utgjorde bare 2 prosent av pengene.

Men nå kan cash gjøre et slags comeback, om enn i en litt mindre håndfast form.

Digitale sentralbankpenger (DSP) kan nemlig komme til en virtuell lommebok nær deg.

Kontantenes gjenoppstandelse

Hvordan kan kontanter gjenoppstå som digitale signaler?

Det er vanskelig å forstå. Norges Bank forklarer DSP som «allment tilgjengelige elektroniske penger utstedt av sentralbanken». De er midt i et prosjekt der de utreder muligheten for å innføre slike penger i Norge.

Det gjør også en lang rekke andre sentralbanker rundt om i verden. En digital euro kan bli en realitet. Det kan også en digital dollar. Kina har kommet et hakk lenger. De har delt ut digitale penger til befolkningen i flere prøveprosjekter. Pengene lastes ned via en app på mobilen, som fungerer som lommebok.

Så hva er egentlig digitale sentralbankpenger?

La oss gå tilbake til tikroningen. Den er en fordring mot sentralbanken. Norges Bank garanterer altså verdien av mynten.

Tenk deg så at du gikk til en privat bank og satte mynten inn på en konto i stedet for å kjøpe is. La oss også på magisk vis fjerne gebyrene, for dette tankeeksperimentets skyld. Da vil de ti kronene dukke opp som tall på nettbanken din.

Det betyr at det nå er din private bank som garanterer verdien av de ti kronene. Kravet ditt er ikke lenger mot sentralbanken.

Med DSP vil du ha et nytt alternativ. Du kan gjøre tikroningen om til en digital mynt. Norges Bank vil fortsatt stå som garantist, og pengene vil være verdt akkurat like mye som en tilsvarende mynt i metall.

Du vil kunne bruke DSP til å kjøpe is. Og kanskje aller viktigst: alle steder som selger is, vil være nødt til å godta det som betaling, akkurat som kontanter.

Kontantene forsvinner

Hovedårsaken til at Norges Bank og mange andre nå utreder DSP, er at hele pengesystemet gjennomgår store endringer.

Én ting er at bruken av kontanter nå er marginal. Det har skjedd gradvis gjennom mange år. Men det kommer også andre, mer uberegnelige utfordringer.

Kryptovaluta har skapt overskrifter det siste året, med store verdisvingninger og mye spekulasjon. Fortsatt er produkter som bitcoin stort sett brukt til å investere. Men utviklingen har gjort sentralbankene nervøse.

Sterke krefter utfordrer dessuten det tradisjonelle banksystemets hegemoni. Mange selskaper har allerede sine egne betalingstjenester, som Paypal eller Apple Pay.

Men det er også en rekke aktører som vil ta det lenger. Mange ser på banksystemet som modent for såkalt disrupsjon. De store IT-selskapene snuser blant annet på muligheten for å lage egne penger. Facebook har for eksempel jobbet med å utvikle en egen valuta.

DSP kan bli et alternativ til alt dette, et trekk som er «føre var», som Norges Bank uttrykker det i en fersk rapport. Det skal være en betalingsmåte på linje med kontanter som alle kan bruke, og som er garantert av statens bank.

De kan dessuten fungere som en «uavhengig beredskap dersom bankenes systemer svikter».

Les også

Vi må snakke om penger!

Et trekk mot kaos

Noen mener en revolusjon i pengesystemet vil være til alles beste. Det er sunt at grådige banker og finansinstitusjoner får mindre makt over økonomien, hevder de.

Spørsmålet er hva som erstatter det. Det er helt riktig at det er store svakheter med dagens system. Bankkonto og betalingskort er ikke tilgjengelig for de fattigste delene av befolkningen i mange land. Det er tregt og dyrt å sende penger til andre land.

Men anarki er ikke et godt alternativ. Kontrollen over økonomien vil bli pulverisert. Det vil igjen svekke demokratiet, fordi folkevalgte regjeringer mister evnen til å styre.

Derfor er det positivt at sentralbankene nå forsøker å sikre betalingssystemet. Det er utfordringer også her. Hvor sikkert er det mot hacking? Hvor lett er det å bruke? Er personvernet godt nok beskyttet?

Men DSP er et viktig trekk mot kaos. Det brygger opp til en global maktkamp om penger. Den har ikke staten råd å tape.