Kommentar

Drapene i Trollhättan viser at trusselen kan komme fra våre egne| Per Anders Madsen

  • Per Anders Madsen
    Redaktør

CMYK_img600.jpg Inge Grødum

Hat mot innvandrere. Angrepet i Trollhättan bryter enda en gang med det etablerte trusselbildet.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Finland har hatt sine skoleskytinger. Norge har massakrene fra 22. juli. Nå har også Sverige fått en beksvart dato i sin samtidskalender.

Om få dager vil vi vite mer om Anton Lundin-Pettersson, 21-åringen bak knivdrapene på Kronan skole i Trollhättan. Hvem han var, hva som drev ham. Likevel vet vi allerede nok til å se likhetstrekk mellom de dødelige angrepene i Norden de siste årene.

Farlig isolasjon

Lundin-Pettersson hadde et rasistisk hatmotiv, ifølge politiet. På nettet har han vist stor interesse for Hitler og Nazi-Tyskland, han har likt YouTube-filmer lagt ut av en nyfascistisk blogger. Han støttet en Facebook-kampanje for folkeavstemning om innvandring.

Av folk som kjente ham omtales han som rolig, interessert i data og spill. Men usosial, tilbaketrukket. En nabo betegner ham som en einstøing.

Noen fullstendig personprofil blir ikke dette. Men vi øyner en mann som betraktet samfunnet rundt seg med stigende mistro, skuffelse og desperasjon.

Og når vi vet hva han gjorde: Hat.

Motstand mot innvandring er en mobiliserende kraft

Det etablerte trusselbildet går ut på at ekstreme islamister representerer størst terrorfare i vestlige land. Tysk og dansk sikkerhetstjeneste har denne høsten gått ut med bekymringsmeldinger om at terrorister kan ta seg til Europa i skjul av flyktningstrømmen.

I Norge har PST vært mer tilbakeholden med en slik kobling. PST mener den økte asyltilstrømningen i første rekke får negative følger for trusselbildet knyttet til høyreekstreme miljøer på fordi motstand mot innvandring har sterk mobiliserende kraft i disse miljøene.

De første, forvirrede timene etter eksplosjonen 22. juli 2011 ble søkelyset rettet mot ekstreme islamister. Det var et feilspor. Terroristen var en etnisk nordmann fra Oslo.

Våre egne kan være en dødelig trussel. Trollhättan er en grufull påminnelse om det.

"Ikke bare skoleskyting"

Var Anton Lundin-Pettersson en politisk terrorist?

Før Pekka-Eric Auvinen skjøt og drepte åtte personer i tillegg til seg selv i Jokela i Finland 2007, varslet han massakren på YouTube. Han lastet opp et faktaark med "angrepsinformasjon" der han selv betegnet sin aksjon som politisk motivet:

"Selv om jeg valgte skolen som mitt mål, er angrepet mitt politisk og stikker dypere enn som så. Målet er å ramme Jokela skole, studenter og ansatte, hele samfunnet. Derfor ønsker jeg ikke at dette bare blir kalt "skoleskyting".

Ennå mangler detaljene fra Trollhättan. Men også der ville gjerningsmannen gi samfunnsmening til en aksjon han ikke regnet med å overleve. Drapene fremstår som en hatefull, blodig protest mot innvandring.

Skoleangrepene har en historisk klangbunn

Selv om skolemassakrene mangler en parole, et tydelig program, så finnes det en historisk klangbunn for gjerningsmennenes tanke— og handlingsmønster, om de kommer fra USA, Tyskland, Finland eller nå Sverige.

"Handlingens propaganda" var et standardtema for anarkistkongressene på slutten av 1800-tallet. Det var inspirasjonskilde for de venstreekstreme terroristene i Vest-Tyskland og Italia på 1970-tallet som selv hevdet de var en revolusjonær avantgarde som ville avkle staten og synliggjøre despoti og undertrykkelse.

De levde i en makaber drømmeverden

I virkeligheten levde de i en makaber drømme- og symbolverden. De var ikke uten kontaktpunkter med samfunnets virkelige konfliktlinjer, men de hadde en forvrengt, pervertert forståelse av hva kampen handlet om og deres egne muligheter til innflytelse. Mer enn samfunnsaktører var de hatefulle voldsdyrkere og fadermordere med et ekstremt oppmerksomhetsbehov som de fikk dekket gjennom voldshandlinger.

I historisk tilbakeblikk fremstår mange former for terrorisme først og fremst som destruktiv aksjonisme med appell til unge, desperate og desillusjonerte menn. Her trer likheten med mennene bak skolemassakrene tydeligere frem.

Fortellinger om berettigelse

Gal einstøing eller ideologisk drevet drapsmann? Såret narsissisme eller politisk overbevisning? Spørsmålene er velkjente fra debatten om Anders Behring Breivik. Nå vil de bli stilt igjen.

Politiske terrorister er vanligvis tilsluttet tette fellesskap, preget av suggererende gruppepsykologi. Breivik, Lundin-Pettersson og de finske skoleskyterne opptrådte alene, selv om kontakt med meningsfeller på nettet kan ha vært viktig inspirasjon.

Men selv om de var alene kan de ha hentet motivasjon og rettferdiggjørelse fra det Arne Johan Vetlelsen har kalt "fortellinger om berettigelse" som er kjent fra kollektive overgrep og massakrer som Holocaust, Rwanda og Bosnia.

Breivik betrakter drapene som berettigede, politisk nødvendig og moralsk riktige på samme måte som de som er med i en gruppe som begår massedrap. To grupper står mot hverandre, og overgriperen har moralen på sin side fordi den eneste måten å hindre utslettelse av egen gruppe på, er å utrydde den andre.

  • I fjor utga Vetlesen boken Studier i ondskap, med flere essays om 22. juli-terroren.
  • Min kommentar om boken kan du lese her

Noen skulle dø, andre leve

Breivik sendte ut et manifest på 1518 sider, der han utbroderer sine forestillinger om et Europa invadert av islam og hvordan en slik skrekkvisjon må forhindres.

Så taletrengt var Lundin-Pettersson ikke. Mannen i Trollhättan står gjemt bak sin maske. Men han gikk til en skole med 90 prosent innvandrerelever. Der stakk han ned mennesker med mørk hud, mens han i neste øyeblikk slo av en prat med hvite.

De første skulle dø, de andre leve. Tydeligere går det ikke an å skjelne mellom mennesker, sette grupper opp mot hverandre.

Ikke et enten-eller

Det finnes ingen analytisk tvang som gjør at man må velge mellom to motsatte forståelsesmåter, psykiatri eller politikk, narsissisme eller ideologi. I tilfellet Breivik var det etter alt å dømme egne livserfaringer og ideologiske påvirkningskilder som smeltet sammen i en eksplosiv miks.

Slik kan det være med Lundin-Pettersson også.

Men en slik flytende både-og-posisjon innebærer også at disse gjerningsmennene rykker oss nærmere inn på livet. Å definere dem som psykotiske og utilregnelige eller som rasjonelle, overbeviste høyre-nasjonalister har det til felles at det gir den avstand det er å plassere folk i bås.

Disse tikkende bombene er svært, svært få. Men de finnes midt blant oss.

@perandersmadsen

Les også:

Les også

I den svenske skolen er barna trygge. Og om de ikke er det, hva gjør vi da?

  1. Les også

    Politiet i Sverige: Mener skoleangrepet i Sverige var planlagt - fant selvmordsbrev

Les mer om

  1. Kultur
  2. Sverige
  3. Terror

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Han drepte ni i München, men kan neppe kalles terrorist

  2. KULTUR

    Cornelius Jakhelln med ny bok «Nazi Jihad»: – Jeg er overhodet ingen høyreekstremist eller rasist

  3. VERDEN

    Gjerningsmannen var besatt av masseskytinger

  4. NORGE

    Islamisten sa at han ville knuse statuene ved Oslo rådhus

  5. VERDEN

    Da IS dannet sin stat, trodde de at livet skulle bli bedre. Men ingen folkegruppe har lidd mer.

  6. KOMMENTAR

    Gi meg et skred av spiseforstyrrede menn | Ingeborg Senneset