Kommentar

Det er folket som må bære staten | Ola Storeng

  • Ola Storeng
    Ola Storeng
    Tidligere økonomiredaktør
Unknown-heWXAvcRXR.jpg

Skatten vår. Skatten fra oljeselskapene stuper. Bedriftene skal få skattekutt som monner. Men folk flest vil aldri få så store skattelettelser at det merkes på lommeboken.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Regjeringen har det ikke greit.

Statens inntekter fra oljesektoren stuper.

Samtidig skriker næringslivet på skattelettelser.

Finansminister Siv Jensens svar er å gi store skattelettelser både til næringslivet og til folk flest – og så forsyne seg av Oljefondet.

Finansminister Siv Jensen blir den første finansministeren siden Oljefondet kom i drift i 1996 som ikke har oljepenger å sette inn på fondet. Statens oljeinntekter, ikke minst skatteinntektene fra oljeselskapene, stuper. Alt går med til å dekke det store underskuddet som statsbudsjettet viser uten oljeinntektene.

Omslaget er voldsomt. Så sent som i fjor hadde staten over 150 milliarder kroner til overs etter at underskuddet utenom olje var dekket. Disse pengene ble satt inn på Oljefondet. Nå er det slutt.

  • I denne gode saken fra økonomijournalist Sigurd Bjørnestad kan du se grafen som viser hvorfor Siv Jensen er historisk.

Den tause majoriteten

Hva skal da velgerne si, når skal gjennomføres en skattereform med store skattelettelser akkurat mens oljeinntektene stuper?

Selv om skattelettelsene er store, vil folk flest knapt merke dem.

Det skyldes at det er så mange å dele dem på. Fire milliarder kroner fordelt på vel 4 millioner skatteytere er 1000 kroner på hver eller under tre kroner dagen.

For lønnstagere vil derfor livet fortsette omtrent som før. Men nettopp fordi de så mange, vil de fortsatt være Norges viktigste skatteytere.

Personlige skatteytere betalte i fjor omtrent 400 milliarder kroner i inntektsskatt og trygdeavgift. Direkte og indirekte betaler de også en god bit av momsen og særavgiftene. De utgjør i sum utgjør 350 milliarder. Da er vi kommet til 750 av de 1260 milliardene som rant inn i statskassen i fjor.

Noen ville også tatt med trygdeavgiften som arbeidsgiverne betaler på vegne av lønnstagerne – nye 165 milliarder kroner.

Det er den jevne mann og kvinne som er statens virkelige finansielle fundament.

Statens oljeinntekter, inkludert skatten som oljeselskapene betaler, blekner til sammenligning. De var på vel 300 milliarder i fjor og anslås til 200 milliarder kroner neste år. Og skatten som bedriftene (uten oljeselskapene) betaler på sine overskudd, utgjør ikke mer enn vel 80 milliarder kroner i året.

Det er den jevne mann og kvinne som er statens virkelige finansielle fundament.

Finansministerens nye rådgiver

Alle skattereformer må smøres med skattelettelser. Det er derfor et dilemma at selv for en finansminister fra Fremskrittspartiet er det knapt mulig å gi folk flest så store skattelettelser at de vil merke det.

Likevel står Regjeringen overraskende støtt når den skal søke støtte for sin skattereform.

Den viktigste årsaken er Erna Solberg og Siv Jensen i løpet av det siste året har skiftet hovedspor i skattepolitikken.

I de to siste budsjettene var reduksjon av formuesskatten Regjeringens skattepolitiske fanesak. Det var en sak som splittet Stortinget. Arbeiderpartiet var sterkt imot.

Så kom det såkalte skatteutvalget, ledet av Hans Henrik Scheel, med i sin innstilling i desember i fjor. Utvalget argumenterte for at det var viktigere å sette ned skatten på bedriftenes overskudd enn å redusere formueskatten. Siv Jensen smilte ikke. Det ble det nesten oppfattet som provokasjon.

I mellomtiden er Scheel blitt departementsråd i Finansdepartementet og Siv Jensens nærmeste faglige rådgiver.

Det merkes. Et godt stykke på vei er det Scheels tanker som nå preger skattereformen. Lettelsene i formuesskatten kommer nå i annen rekke.

Budskapet fra Scheel-utvalget

Grunntanken i skattereformen er at selskapsskatten må ned for å møte den internasjonale skattekonkurransen – slik Scheels utvalg foreslo.

Hvis ikke Norge følger andre land som har satt ned selskapsskatten, blir det fristende, særlig for store selskaper med virksomhet i flere land, til å forsøke seg med avanserte skattetriks. Slike kan en god bit av overskudd opptjent i Norge havne i land med lavere skattesatser – som regel uten å bryte loven.

Uten lavere skatt på selskapenes overskudd kan det også bli vanskeligere å få både norske og utenlandske bedrifter til å starte ny virksomhet her i landet.

Neste år skal selskapsskatten ned fra 27 til 25 prosent. Siv Jensen håper å finne rom til å sette skattesatsen videre ned til 22 prosent i 2018.

Finansministere er gjerrige

Det er ikke med ekte glede at en norsk finansminister vil sette ned skatten på bedriftenes overskudd. Det blir dyrt.

Det skyldes at når skatten som bedriftene betaler settes ned, må også lønnstagere få skattelettelser. Hvis ikke oppstår det smutthull. Snekkere, konsulenter, advokater, bønder og andre selvstendig næringsdrivende vil omorganisere virksomheten til aksjeselskap for å få lavere skatt enn mange som driver med omtrent samme virksomhet.

Men som vi nå har lært, skatter og avgifter som lønnstagere betaler, er viktigere enn alt annet for staten. Derfor kan de ikke slippe fullt så lett som bedriftene og deres eiere.

Bruttoskatt på personlige skatteytere – enten den kalles toppskatt eller trinnskatt – kan man ikke så lett seg vri seg unna. Derfor blir den satt opp samtidig som skatten på nettoinntekten settes ned.

Finansministeren tar igjen med venstrehånden det meste av det hun ga med høyrehånden.

Slik vil skattereformer alltid være for folk flest. Uansett hvem som styrer.

Hør hva Ola Storeng og politisk redaktør Trine Eilertsen mener om budsjettet, og skattereformen i ukens podcast Aftenpodden i Itunes eller her:

Les også

  1. Dette må du vite om statsbudsjettet

  2. Her vil Solberg og Jensen gjøre det motsatte av ekspertene

  3. Barnefamilier, pendlere og finnmarkinger kan miste fradragene

  4. Utlandet presser ned norsk skatt

Les mer om

  1. Kultur