Kommentar

Havets skumle hevn | Ole Mathismoen

  • Ole Mathismoen

Inge Grødum

For fire uker siden fikk vi en ny gutt. Han skal vokse opp på en klode som blir både trangere og varmere.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hans generasjon vil være helt avhengig av havet for å overleve. Bare med storstilt ny matproduksjon i havet kan det produseres nok mat til å unngå global hungersnød med mer konflikt og krig.

Det foregår mye viktig forskning og utvikling for hvordan vi kan hente både menneskemat og dyremat fra havets enorme proteinlager.

Men for få er opptatt av hvordan vi behandler havet. Havet må være friskt nok.

11,5 milliarder om 85 år

Hvis dette nye mennesket lever til han blir 85 år, må han sannsynligvis dele kloden med 11,5 milliarder andre mennesker, og det er minst tre-fire grader varmere her enn i dag.

I dag er vi drøyt 7,5 milliarder – dobbelt så mange som da jeg ble født. Og det er omtrent én grad varmere enn det burde vært.

Allerede med den ene lille graden oppvarming vi har hatt til nå, påviser forskerne ganske dramatiske forandringer. Is smelter, tøffere uvær, mer regn der de allerede har nok regn og mindre regn der de utvilsomt trenger mer, mindre snø og nye arter og utryddelser.

Hetebølger også i havet

I mange hav er det blitt mye varmere enn én grad. Rundt Nordpolen var det hetebølge på sensommeren – fire grader varmere enn normalt. I Australia er Great Barrier Reef påført omfattende blekeskader etter ekstreme sjøtemperaturer.

  • Finn ut hvor varmt det var i havet rundt Nordpolen i sommer

Det lille nye mennesket får en stri arv å bale med. Han får overlevert en veldig annerledes klode enn den min generasjon fikk.

Onsdag kommende uke arrangerer Aftenposten årets klimakonferanse. Om formiddagen fyller vi Folketeateret i Oslo med 1200 skolebarn, om kvelden er ungdom og voksne velkommen. Det blir en journalistisk og fotografisk reise inn i vitenskap, ned i verdenshavene og dypt ned i norske fjorder.

Koraller dør, plast fyller havet

Vi ønsker å finne ut, og vise lesere og andre, hvor ille det egentlig står til i den naturen de fleste av oss aldri ser. Det som er under havoverflaten. Men det som skjer er svært viktig for menneskeheten. Vi høster ikke bare fisk og skalldyr.

Havets økosystem er en forutsetning for at resten av kloden skal funke. Havet er enormt, med utallige økosystemer som er vevet inn i hverandre. Flere og flere økosystemer bryter nå sammen. Vi kan notere omfattende koralldød i år, og mange av verdens viktigste fiskebestander har brutt sammen.

I høyt tempo avsløres det at vi har fylt havet med et gigantisk plastberg som sakte brytes ned, binder til seg miljøgifter. Via fisken havner det på vår middagstallerken.

Havet har bremset klimaendringer

Uten havet ville det vært veldig mye varmere her. Havet har tatt opp mer enn 90 prosent av den ekstra varmen som menneskeskapt økt drivhuseffekt har tilført kloden. Halvparten av all CO₂ vi har sluppet ut er tatt opp i havet.

Men det er midlertidig. Etter hvert kan varme og CO₂ bli avgitt igjen, og vi kan regne med fortsatt global oppvarming selv om vi stopper alle våre utslipp. Rykende fersk forskning tyder på at akkurat det er i ferd med å skje i Polhavet.

I mellomtiden gjør CO₂-økningen at havet blir surere. Det skaper trøbbel for alle dyr – ikke minst plankton – som bygger skall med kalk. Forsuringen skjer raskere i nordområdene enn i tropene. Den ”norske” vingesneglen er grunnlaget for alt liv i den delen av havet som vi høster så mye av. Blir den og hoppekrepsen raudåte borte, kan vi vinke farvel til både torsk og hval.

Havet har altså hjulpet oss til nå. Sørget for at klimaendringene skjer litt saktere. Men slik vi behandler kloden og havet kan havets hevn bli svært skummel for oss.

Parisavtalen i boks. Eller?

Det siste året har samtlige av verdens land og ledere samlet seg bak en global klimaavtale for å begrense oppvarmingen. Nylig hadde mange nok land ratifisert, og Parisavtalen er nå internasjonalt bindende. For en uke siden ble 150 land enige om å fase ut bruken av den svært potente HFK-klimagassen.

Avtale er en ting – handling noe annet.

Kina ligger svært godt an allerede og Hillary Clinton har lovet å fremskynde gjennomføringen av Obamas klimaplan?

Donald Trump har på sin side lovet å gjøre det motsatte. Han vil vrake planen, trekke USA fra avtalen og legge ned EPA–USAs miljødirektorat. Han kaller klimatrusselen svindel og ”bullshit”. Blir han president vil ha være eneste leder i verden som benekter klimaendringer og motarbeider mottiltak. Akkurat på dette punkt er han helt på linje med de fleste i det republikanske partiet.

Da George W. Bush ble president klarte han å fryse global klimakamp i åtte år ved å trekke USA fra Kyoto-avtalen. Trump vil neppe klare det, selv om han skulle trekke USA fra Parisavtalen. Energirevolusjonen er allerede for overbevisende – og for lønnsom. I 2015 var 90 prosent av all ny energi på kloden fornybar.

Men uansett, de mange bitte små nye menneskene som fødes nå, får en stri jobb med å tilpasse seg et nytt klima.

Aftenpostens klimakonferanse er onsdag

Aftenposten inviterer alle som vil til en unik reise ned i verdens hav sammen med National Geographics Mattias Klum. Med film og bilder viser han en verden du aldri har sett før.

Norges egen Erling Svensen tar oss med ned i norske fjorder.

Klimaforskere forklarer hva som skjer i havet.

Det blir tøffe dueller: WWFs Nina Jensen møter Statoil-direktør Bjørn Otto Sverdrup om norsk oljeutvinning og hvordan det rimer med klimamålene. Naturvernforbundets Silje Lundberg møter klima- og miljøminister Vidar Helgesen om miljøtilstanden i Norges hav og fjorder.

Og hva skjer egentlig med den globale klimakampen hvis Donald Trump vinner?

Her kan du lese mer, og melde deg på:

www.event.ap.no/klima

Les mer om

  1. Kloden vår - Dette skjer
  2. Energi
  3. Nina Jensen
  4. Global oppvarming
  5. USA
  6. Natur
  7. Generasjon

Kloden vår - Dette skjer

  1. NORGE

    Forskerne tror det er katastrofe. Nå rigger Norge seg for å finne ut om insektene er i ferd med å forsvinne.

  2. NORGE

    Klimaeffekten av vindmøller og kortreist mat kommer først om flere tiår

  3. VERDEN

    Klimanyhetene fra Antarktis er stort sett negative, men her er to vinnere

  4. NORGE

    Staten leter ikke etter truede arter hvis ikke grunneier inviterer

  5. NORGE

    Utryddet i 100 år. Nå er billen tilbake. Men skogen dens er truet.

  6. NORGE

    Lerken jubler ikke lenger høyt i sky. Fire av ti er borte.