Kommentar

Vi kan ikke overvåke oss til trygghet

  • Joacim Lund
    kommentator

Drapsmennene til den britiske soldaten Lee Rigby, Michael Adebolajo og Michael Adebowale, var i politiets søkelys mange ganger før ugjerningen. David Cameron brukte anledningen til å argumentere for lover mot kommunikasjonstjenester som gjør det vanskelig for myndighetene å overvåke, men forslaget ble vraket i underhuset tidligere denne måneden. Metropolitan Police

Etter Paris-terroren seiler overvåkingsdebatten opp igjen. Det betyr ikke at myndighetene bør få større muligheter til å følge med på hva vi driver med.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Er vi forberedt på å ha kommunikasjonsverktøy – internett og et antall moderne metoder – som vi ikke har mulighet til å kontrollere? Mitt svar er klart: Vi bør ikke akseptere det», sa David Cameron i forbindelse med etterforskningen etter at den britiske soldaten Lee Rigby ble knivdrept på gaten i London av to muslimske ekstremister i 2013. Timingen var god. Mange følelser var i sving. Kanskje kunne drapet vært avverget, dersom myndighetene hadde større muligheter til å overvåke.

Eller kanskje ikke.

Utspillet munnet uansett ut i et forslag om å forby kommunikasjonstjenester som ikke lar myndighetene få innsyn. Camerons forslag ble nylig vraket i underhuset, men spørsmålet hans forblir ubesvart. Er vi forberedt?

Les mer om kryptering av kommunikasjon her.

Stadig vanskeligere å oppdage

Det teknologiske bakteppet ser omtrent slik ut: Internett og e-post gjorde global kommunikasjon mye enklere for 20 år siden. Sosiale medier gjorde det enda enklere for ti år siden. De siste årene er kryptering av kommunikasjon blitt allemannseie, integrert i ulike tjenester som What’s app, iMessage og FaceTime. Alle disse benytter seg av såkalt end-to-end kryptering, altså kommunikasjon mellom to parter via en tredjepart som ikke har tilgang til dataene som blir formidlet, og som dermed heller ikke kan brukes til å overvåke kommunikasjonen.

Eller kommunikasjonen kan foregå via dataspillkonsoller.

Hvem som helst kan kommunisere med hverandre gjennom alle disse kanalene, med forholdsvis liten risiko for at myndighetene får det med seg. Det er dette som opprører Cameron. Og de fleste andre statsledere, antar jeg. At vi skal ha overvåking på et eller annet nivå, er lite omstridt. Overvåking er et hensiktsmessig verktøy i kampen mot terror. Spørsmålet er hvor vi skal trekke grensene.

At vi skal ha overvåking på et eller annet nivå, er lite omstridt.

Ingen magisk løsning

Ifølge Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT-Norge, er den største faren med å tillate omfattende overvåking troen på at det løser problemet. Overvåking er ingen «silver bullet» i kampen mot terror. Det er ingen garanti for at vi ikke får oppleve nye terroranslag. I stadig mindre grad, faktisk. Omfanget av data som skal gjennomgås er ubegripelig stort. De som har noe å skjule, har ofte sofistikerte måter å få det til på. De skifter mellom ulike kommunikasjonsverktøy, bruker sikker kommunikasjon, kodet språk når de snakker sammen, eller personlige møter. Noen snakker ikke engang med noen. Vi som bor i Norge burde være godt kjent med hva en ensom ulv kan få til uten å bli fanget opp av overvåking. Det finnes mange eksempler på at terror er blitt avverget. Men også mange eksempler på det motsatte.

Pussig nok er det PST som denne helgen tydeligst av alle understreker at årsakene til terror ligger andre steder enn i kryptert kommunikasjon.

En farlig politisk vind

I kjølvannet av et terrorangrep vil den politiske vinden ofte blåse i retning av mer overvåking og tyngre bevæpning. Kunne drapet på Lee Rigby vært avverget dersom britisk politi hadde hatt større muligheter til å overvåke? Neppe. Drapsmennene figurerte allerede i syv ulike saker i etterretningens arkiver. Kunne Paris-terroren vært unngått dersom franske myndigheter hadde større muligheter til å overvåke? Neppe. I mai i år, fire måneder etter terrorangrepet mot Charlie Hebdon-redaksjonen i Paris, fikk Frankrike en lovendring som lar politiet avlytte telefoner og lese e-post uten først å innhente en rettslig tillatelse. Det avverget ikke terroren i Paris på fredag.

Justisminister Anders Anundsen bruker Paris-terroren til å argumentere for en omkamp om generell bevæpning av politiet. Vel, Paris-politiet er permanent bevæpnet.

Et nødvendig onde

Overvåking er et nødvendig onde, men det finnes grader av overvåking, og det er heldigvis bare ett av våpnene i kampen mot terror. Og pussig nok er det PST som denne helgen tydeligst av alle understreker at årsakene til terror ligger andre steder enn i kryptert kommunikasjon.

«Det vil alltid være risiko for at slike voldsaksjoner kan skje. Så vi må ikke ha noen illusjon om at vi kan sikre oss helt og i tillegg være borgere i et fritt samfunn», sa PSTs analysesjef Jon Fitje Hoffmann til NRK søndag. «Vi kan ikke overvåke oss til trygghet».

  1. Les også

    Ubaydullah Hussain viser til ytringsfriheten

  2. Les også

    -Det finnes nok mange champagne-jihadister

  3. Les også

    Ny studie: Radikaliserte islamister kommer også fra velstående familier

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. NORGE

    Mener nytt overvåkingsforslag må stoppes. Frykter E-tjenesten kan få tilgang til svært sensitive helseopplysninger

  2. NORGE

    Utvalg sier ja til overvåking av all internett- og teletrafikk som krysser Norges grense

  3. KRONIKK

    Terror kan forebygges og stoppes | Malin Stensønes

  4. KOMMENTAR

    «Etterretningssjefen ba om en dans. Nå må han danse».

  5. VERDEN

    Marokko regnes som fredelig. Men sikkerhetstjenesten har avverget en rekke angrep.

  6. POLITIKK

    Uenighet i regjeringspartiene om overvåking av nordmenns nettbruk