Kommentar

Får fattige land lov til å bli rike?

  • Ola Storeng
    Tidligere økonomiredaktør

CMYK_img637.jpg Inge Gr�dum

Det beste for Ola nordmann ville være høy oljepris og lave globale klimautslipp. Det ser ut til å bli omvendt: Lave oljepriser i mange år – og økende globale klimautslipp.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

ecsImgOlastoreng-2X4ykoiCEd-3639345414319502768-r1FA46Lnd9.jpg

Det er tre uker igjen til FNs klimakonferanse åpner i Paris, det mest ambisiøse siden klimatoppmøtet i København i 2010 endte i en gedigen skuffelse. De siste dagene har klimaministere fra mange land vært samlet til "generalprøve" i den franske hovedstaden.Vi kjenner allerede hovedresultatet – fordi de enkelte landene for første gang selv skal formulere., hver for seg, hva de vil forplikte seg til.

Vi vet to ting:

  1. I Paris i desember blir det sannsynligvis undertegnet en avtale hvor de fleste land i verden for første gang forplikter seg til å bidra for å kontrollere utslippene av klimagasser. Det er et gjennombrudd.
  2. Det vil likevel ikke være på langt nær nok. Selv om alle land leverer på alle sine løfter i årene og tiårene fremover vil gjennomsnittstemperaturen på jorden i år 2100 fortsatt være 2,7 grader høyere enn på slutten av 1800-tallet.

Det er godt over "taket" på to grader som brukes som anslag for hva jorden kan tåle uten store og irreversible ødeleggelser.

Derfor vil det viktigste enkeltpunktet under klimatoppmøtet være å få på plass et system hvor landene hvert femte år utfordres til gradvis å påta seg strengere utslippsforpliktelser.

En verden med billig energi

Derfor er det allerede på tide å se forbi Paris. Hvor store er utfordringene som gjenstår?

Tirsdag kom Det internasjonale energibyrået, IEA, med sitt bidrag, i form av en rapport på hundrevis av sider.

India blir det nye Kina. Det umettede energibehovet er enormt.

Jeg drister meg til å forsøke oppsummere hovedinnholdet i tre punkter:

  1. Verden ser begynnelsen på en energirevolusjon. Tilgangen på energi fra fornybare kilder øker i et voldsomt tempo fordi kostnadene synker dramatisk. Det gjelder særlig solenergi, men også vindkraft. De neste 25 årene vil mer enn halvparten av økningen i verdens elektrisitetsproduksjon komme fra fornybare kilder, inkludert vannkraft.
  2. India blir det nye Kina. Nesten hele økningen i verdens energiforbruk vil skje i Asia. India vil de neste tiårene stå for en fjerdedel av økningen i verdens energiforbruk. Lav levestandard, dårlig infrastruktur og en voksende befolkning – som allerede utgjør en sjettedel av verdens befolkning – betyr at det umettede energibehovet er enormt.
  3. Vi er på vei mot en verden med billig energi. Billig fornybar energi vil konkurrere med billig kull, som fortsatt er verdens desidert viktigste og billigste energikilde. Dette er denne konkurransen som mer enn noe annet vil avgjøre om hva som skjer med temperaturøkningen på jorden.

Oljen kommer i skvis

Olje vil det fortsatt være bruk for, særlig i transportsektoren. Men IEA varslet i går at overskuddet i oljemarkedet ikke vil være borte før 2020. Først da venter IEA at oljeprisen kommer opp i 80 dollar fatet. Også i de følgende tiårene vil etterspørselen øke sakte.

Oljeprodusentenes beste håp heter nå India. Det er her, og ikke lenger i Kina, at etterspørselen vil øke mest de neste tiårene. Etterspørselen etter olje i USA og Europa vil derimot falle merkbart de neste tiårene.

Mer skremmende for Norge: Hvis OPEC-landene fortsetter å pumpe olje for fullt for å presse ut konkurrentene, kan oljeprisen bli liggende på 50 dollar i mange år og først komme i 80 dollar i 2040, mener IEA.

Slik er IEA med på å forsterke tvilen om lønnsomheten i nye felter på norsk kontinentalsokkel, særlig når vi beveger oss i retning Barentshavet.

Indias uløselige gåte

På alle områder blir India et nøkkelland. Landet vil bli en av de ledende produsentene av solenergi. Men India vil i enda større grad være ledende når gjelder kull – som slipper ut mest CO2 av alle energibærere.

I Europa og USA er kull på vei nedover. Men i India vil kull bli enda viktigere enn før, hvis IEA får rett.

IEA har tidligere undervurdert hvor raskt solenergi vil vokse. Men det er vanskelig å komme forbi at bedre levestandard og mindre utslipp av klimagasser står i motsetningsforhold til hverandre i mange utviklingsland.

Steven E. Koonin ved New York University minnet i en artikkel i New York Times i forrige uke om at de globale CO2-utslippene vil øke med 60 prosent hvis utslippene pr. person i utviklingsland øker fra dagens tre tonn pr. person til fem tonn i 2050.

Til sammenligning slipper europeere flest ut omtrent syv tonn CO2 i året – mens FNs klimapanel forutsetter at gjennomsnittlige utslipp pr. hode i verden må reduseres til ca. ett tonn i 2075.

Da ser vi utfordringen. Den er enorm.

Det er ikke tilfeldig at et av de vanskeligste punktene i Paris blir kravet fra utviklingsland om at rike land bør være med å finansiere overgang til renere energi i fattige land.

Men de fleste rike land synes, langt på vei, at de har nok med sin egen plage.

Skal den globale temperaturstigningen stanses, må India og andre utviklingsland finne en klimavennlig oppskrift for økonomisk vekst som ingen i dag kjenner.

  1. Les også

    Hvor mye bør USA og Kina bestemme i klimapolitikken?

  2. Les også

    EU gir Norge troverdighet

Les mer om

  1. Kultur
  2. Klima

Relevante artikler

  1. VITEN

    Er klimafesten over? Verdens CO₂-utslipp øker igjen

  2. DEBATT

    En industrirevolusjon er i emning

  3. VERDEN

    Økningen i fjor var ikke et engangstilfelle: I år øker klimagassutslippene mer

  4. VERDEN

    Elvestuen: – Vi nærmer oss enighet på klimatoppmøtet i Polen

  5. KRONIKK

    Hvem gjør mest for klimaet, Knausgård?

  6. DEBATT

    Trenger vi et nytt miljøparti som ser hele verden?