Kommentar

På en søndag: Norge trenger flere kvinnelige problemløsere | Hadia Tajik

  • Hadia Tajik

Dette er Sverre Mallings tegning «Architect». Bildet er lånt fra Astrup Fearnley-museet. Jan Tomas Espedal

Få kvinner har teknologisk utdanning som sitt førstevalg, og de blir færre.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Sverre Mallings tegning «Architect» er laget med kullstift og blyant, og den viser en kvinne som sitter rak og stolt med tegninger rundt seg og i hånden. De utgjør geometriske figurer og plantegninger, komponert med matematisk presisjon.

Rundt hodet kan man se detaljrike skisser av teknologiske oppfinnelser fra historien, tegnet med lett hånd, som om det er tanker som strømmer fra hodet hennes.

Da jeg i fjor skulle velge kunst til kontoret på Stortinget, falt jeg for dette. Hun møter meg hver dag jeg kommer inn døren.

Slik jeg ser det, er kunstverket en speilvending av de mange verkene som finnes i kunsthistorien av menn som er fremstilt som tenkere, ingeniører, arkitekter og kunstnere – bortsett fra at personen i midten er en kvinne.

Rak i ryggen, trygg, feminin og med kreative, skapende evner.

Likestilt?

Norge trenger flere som henne: Kvinnelige problemløsere.

Andelen kvinnelige søkere med teknologisk utdanning som sitt førstevalg, har de siste årene ligget på rundt 31 prosent. I år gikk det ned til 26 prosent.

Blant kvinnelige søkere til bachelor i ingeniørfag er andelen også gått ned i år, fra 20 til snaut 17 prosent.

I teknologi-bransjene er kvinner åpenbart i mindretall. Hvorfor, er vanskelig å vite. Det er en ærlig sak å ha andre ambisjoner for livet sitt, men alltid påfallende når veldig mange enkeltpersoner tar valg som ligner på hverandres.

Flere studier har vist at jenter i Norge, oftere enn jenter i andre land, velger bort matematikk. Dette gjelder alle nivåer, fra grunnskolen til doktorgradsnivå.

Kvinner er også underrepresentert i bransjer der disse utdanningene ofte tas i bruk.

Hvorfor er dette viktig?

I årene som kommer står vi overfor store utfordringer: Flere med omsorgsbehov, og færre i yrkesaktiv alder betyr nye velferdsløsninger. Klimautslippene må ned, noe som betyr ny, klimavennlig teknologi. Verdiskapingen må opp, noe som betyr at arbeidsplasser innenfor nye, bærekraftige industrier må skapes.

Hvis kvinner ikke er med når disse løsningene skal utvikles, er det ikke først og fremst et tap for kvinnene. Det er et tap for samfunnet og en fare for at vi ikke får de beste løsningene.

God omstillingsevne og tilgang på kompetanse er viktig for nasjonen for å klare de fremtidige velferdsmessige oppgavene og utfordringene. Ikke minst er det viktig for å sikre fortsatt lik fordeling av ressursene, som velferdsstaten bunner i. Men det aller viktigste argumentet er ganske enkelt at begge kjønn må med hvis samfunnet skal utvikle seg.

I tillegg kan det få betydninger for innholdet i tilbudet. Som da teknologiprodusenten Apple for to år siden produserte en helseklokke som registrerte data om alle sider ved helsen til bæreren, for eksempel søvnrytme og bruk av astmainhalator. Et nyttig verktøy for alle helsebevisste.

Bortsett fra én viktig indikator som var utelatt: Menstruasjon. Forklaringen mange har vist til er den lave kvinneandelen blant Apples ansatte. Senere ble produktet endret.

Kvinner som storforbrukere

Det pussige er at kvinner – samtidig som de er underrepresentert på teknologiske studier og arbeidsplasser – også er storforbrukere av teknologi.

Genevieve Bell, forsker hos dataprodusenten Intel, har undersøkt menn og kvinners teknologivaner. I et intervju hos magasinet Slate for noen år siden forteller hun at kvinner har den mest omfattende bruken av internett, mobiltelefoner, Skype, e-bøker, GPS, og omtrent alle sosiale medier-nettsider.

Hun er kommet til at dette er et gjennomgående trekk: Kvinner har vært raskt ute med å ta nyvinninger i bruk i dagliglivet. Ta for eksempel elektrisiteten: Kvinner fant ut hvordan de skulle lage mat, stryke klær og drive en husholdning med den.

«Og så har du data fra teleindustrien som tilser at kvinner var de tidlige portvokterne til telefonene da de kom inn i husholdningene», sier Genevieve Bell i intervjuet.

Poenget er dette: Det er en lang historie av kvinner som har gjort dagligliv ut av ny teknologi, enten det er historiske eksempler som elektrisitet, telefon, TV, eller dagens teknologi som internett.

Litt freidig har Bell sammenstilt sine funn slik: «Vil du vite hvordan fremtiden ser ut? Spør en kvinne.»

Potensialet vårt

Norge har forutsetninger for å bli best på teknologi. Vi har innbyggere med god grunnkompetanse. World Economic Forum rangerer Norge som nummer fire i verden i «best på IT». Men vi finner igjen noe av det samme som hos kvinner, vi er aller best som forbrukere.

For som Abelia påpeker i sitt omstillingsbarometer for 2016 mangler vi spisskompetanse, særlig innen teknologi og digitalisering. De skriver også at omfanget og kvaliteten på forskning og utvikling ikke er konkurransedyktig med det vi finner internasjonalt.

Vi har med andre ord noe av grunnlaget, men mangler helheten og spissene.

Fremtidige teknologer

Grunnlaget for lyst og nysgjerrighet legges tidlig: Realfagsinteresse vekkes fra barneskolen av gjennom praktiske øvelser som viser betydningen av faget. Koding burde vært en obligatorisk del av grunnutdanningen. Det bør oppleves som et morsmål, ikke et fremmedspråk.

Ikke minst også fordi stadig flere problemer kan løses med kode. Og tallenes tale er klar: Vi trenger særskilte tiltak for å få opp kvinneandelen.

Initiativ som «Jenter Koder», som retter seg særlig mot unge jenter, bør få innpass for å inspirere, motivere og lære opp døtrene og lillesøstrene våre til å ta plass side om side med sine brødre og kompiser.

18. oktober arrangerer de «Girl Tech Fest» i flere norske byer. Flere hundre 3. – 5. -klassinger lærer seg å kode på biblioteker og kulturhus over hele landet. Sammen med Vitensentrene, organisasjoner som NITO og initiativ fra ulike næringslivsaktører og høyere utdanningsinstitusjoner, kan dette legge et viktig grunnlag.

Men vi trenger også økt spisskompetanse gjennom flere IKT-studieplasser, sentre for fremragende forskning og kommersialisert teknologiforskning.

Så trenger ikke alle fremtidige problemløsere å være like utenomjordiske i kreativitet og intelligens som Mallings bilde av arkitekten. Men flere av dem bør være kvinner.

Hadia Tajik er stortingsrepresentant og nestleder i Arbeiderpartiet.


Les mer om kvinner og teknologi:

  • Kvinner kan, men lar gutta styre
  • Det er datatrøbbel overalt. Lær deg koden, Erna Solberg!
  • Tilbyr IT-kvinner å fryse ned egg

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Teknologi
  2. IT og telekom
  3. Kjønn
  4. Skole og utdanning

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Gjør klar for smarttelefon-krig: Derfor prøver Google å spise Apple

  2. A-MAGASINET

    Thomas (21) vil bli sykepleier. At han er mann, er avgjørende for at han kommer inn på studiet.

  3. DEBATT

    Google er ikke rasistiske. Men de trenger hjelp.

  4. KRONIKK

    Advarer mot fremtidens Frankenstein-monster: Teknologien vi omgir oss med, er ikke kjønnsnøytral

  5. KULTUR

    Tech-gigantene samarbeider om digital smittesporing. Det kan være svært gode nyheter.

  6. ØKONOMI

    Oppfinnelsen hennes kan bli en milliardindustri. Nå er hun kåret til årets kvinnelige entreprenør.