Kommentar

Kunsten å takke nei

  • Kathrine Aspaas

Det mye lettere å være grei og si ja, enn å stå fast og takke nei, skriver Kathrine Aspaas. Kathrine Aspaas

Nei er vanskelig. Nei er ubehagelig. Nei krever forklaring. Nei er livsviktig, og vi må trene. Ikke minst på å tåle andres nei. Først da kan vi svare et ekte ja.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det finnes en organisasjon i Norge som trener ungdom på å si nei. De trener på å stå imot gruppepress, og de trener på å våge og bry seg. Jeg skulle ønske det fantes en slik organisasjon for voksne.

MOT ble opprinnelig startet av Rune Bratseth, Johann Olav Koss, Dag Otto Lauritzen og Atle Vårdal. Målet er å styrke ungdoms selvfølelse og livsmot.

Å svare nei blir lettere når vi kjenner egne verdier

Snart 20 år senere samarbeider de med 300 skoler, og de når 65.000 ungdommer over hele Norge. De forebygger mobbing og gruppepress – de fremmer selvstendighet og omtanke.

Ubehag er bra

Vi mennesker trenger å ha en flokk. Så intenst frykter vi utenforskapet at vi kan finne på å plage andre for å få innpass i en bestemt gruppe. Plutselig liker vi noe vi egentlig ikke liker. Tar avstand fra noe som betyr mye for oss. Fordi de kule, de mektige – flokkledere av alle slag, forventer det.

Det følger ubehag med å si nei. Vi risikerer å irritere noen. Såre noen. Bli upopulære. Utestengt fra fellesskapet. Nei er for viderekomne.

Jeg kjenner dette på kroppen hver dag. Det mye lettere å være grei og si ja, enn å stå fast og takke nei.

Derfor har jeg nå en fast regel for beslutninger:

«Velg ubehag nå, fremfor utmattelse siden».

Jeg gjentar setningen mange ganger: «Velg ubehag nå …»

Og selv om MOT ikke arrangerer kurs for voksne, er det mye å lære av hjemmesidene deres. Når vi sier nei til noe, sier vi ja til noe annet. Mot til å si nei er omsorg for oss selv.

Akkurat her begynner den kyniske stemmen inne i meg å blåse seg opp. For henne er dette banalt selvhjelpstull. Jeg kjenner denne stemmen godt, og jeg takker ofte nei til å høre på henne. Hun skal ikke ødelegge min lyst til å leke, lære og leve.

Stå fast!

Å svare nei blir lettere når vi kjenner egne verdier. Hva navigerer vi etter? Hva er viktig for oss? Er det kunnskap? Respekt? Seriøsitet? Grundighet? Glede? Ærlighet? Åpenhet? Vi kan bare velge fire hver. Det er fristende å velge mange, men da blir kompassretningen uklar. Dette gjelder mennesker, bedrifter og organisasjoner.

«Verdier er kakepynt, vås og hersketeknikker», snøfter den kyniske stemmen. «Rene selvfølgeligheter!»

«Nei!» svarer oppriktigheten. «Verdier er tull bare hvis de ikke praktiseres. Verdier er gull hvis de brukes. De er vårt beste kompass når vi skal våge å si nei».

Her får oppriktigheten støtte fra uventet hold, fra den danske psykologiprofessor Svend Brinkmann, og hans protestbok Stå fast – et oppgjør med tidens utviklingstvang .

Når vi lever etter verdiene våre, har vi integritet

«Karakter har den som står fast på bestemte verdier som verdifulle, og som derfor kan si nei når disse verdiene trues», skriver han i boken som for tiden selger som varmt dansk franskbrød til skeptikere og utviklingsmotstandere over hele Norden.

Når vi lever etter verdiene våre, har vi integritet. Da halser vi ikke etter de siste trendene, men har slått rot i noe bestemt. Noe som fremstår som viktigere enn alt annet for oss. Grunnverdier.

Å akseptere kritikk

Verdiene hjelper oss også til å respektere andres nei. Til å tåle kritikk. Og for viderekomne – be om kritikk. De av oss som ikke har trent aktivt på ubehaget, går gjerne rett i forsvar.

Det gjør vi fordi mennesker frykter fem store ting, skriver Svein Harald Røine i sin bok Modig , som ble lansert nylig. Han beskriver de fem største skrekkområdene i menneskelivet slik:

  • Å bli avvist
  • Å bli avslørt
  • Å bli ledd av
  • Å miste noe vi har
  • Det ukjente
    Røines råd er nettopp å velge ubehaget. Ønske frykten velkommen. Trene på å bli avvist. Smile til folk som ikke smiler tilbake. Gjøre feil. Finne grunnverdiene. Da kan vi bli modige. Da kan vi akseptere kritikk. Da kan vi møte motstand.

Mot, glede og åpenhet

Så hvis jeg holder et dårlig foredrag eller bommer i en vanskelig debatt, trenger jeg ikke dra for gardinene og trøstespise av skam (selv om jeg ofte gjør det). Perfeksjon er ikke en grunnverdi for meg. Mot, derimot, er det, og motet kommer ikke uten feiltrinn og tabber.

Glede er en annen grunnverdi, og aldri har jeg fått så mye kjeft som etter at jeg begynte å navigere etter glede. Erfaringen er at glede kan havne i klammeri med seriøs. Verdier er ikke alltid enige, og det koster å stå for noe.

Det er dette vi skal lære ungene våre. Vise dem at vi sliter side om side med dem. Jeg tror dette er en av veiene ut av det lammende prestasjonsklimaet vi snakker mye om for tiden. Generasjon prestasjon. La dem se oss feile.

Velg ubehag nå, fremfor utmattelse siden

Med klare grunnverdier kan vi lytte til kritikere. Bestemme oss for å si nei takk til noen av dem, og ja takk til andre. Her ligger nøkkelen. Vi kan velge. Vi blir ikke slått i bakken. Vi vet hvor vi står.

Din egen vei

Så mens vi venter på et MOT-kurs for voksne, får vi hjelpe hverandre så godt vi kan. Så her kommer min daglige styrketrening for større mot:

Velg ubehag nå, fremfor utmattelse siden. Si nei på en tydelig og vennlig måte. Aksepter kritikk og andres nei. De setter sine grenser. Eller enda bedre. Du kan takke nei til mine metoder, og finne dine egne.

Det er sann frihet.

  1. Les også

    Anders Danielsen Lie: Det kommer andre til gode hvis vi klarer å ta mer ansvar for vår egen lykke og helse

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. SPREK

    «Skammer du deg ikke over å vise frem beina dine med så mange cellulitter?»

  2. SID

    Alt er ikke influensernes ansvar. Ungdom må også tenke selv.

  3. DEBATT

    Mobbeombudet inn i Ulsrud-debatten: Skjerpet aktivitetsplikt knebler ikke ytringsfriheten

  4. DEBATT

    Demokratiundervisning er ikke sensur. Kritikk er ikke å sparke nedover.

  5. SID

    Kjære Nanna. Jeg tenker på utseendet mitt når jeg har sex. Hva kan jeg gjøre?

  6. SID

    Jeg droppet russetiden. Det fristet ikke.