Kommentar

Er norsk olje klimaets venn eller fiende?|Ola Storeng

  • Ola Storeng
    Ola Storeng
    Tidligere økonomiredaktør

OPT_Kopiavimg703_doc6o3dmasx1afepuu6epc-Aorl3F_SRK.jpg Foto: Inge Grødum

Oljeindustrien mener at hensynet til klimaet kan gi norsk sokkel nesten evig liv. Miljøbevegelsen mener at lavere norsk oljeproduksjon kan redde klimaet. Begge tar feil.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er all grunn til å synes synd på norsk oljeindustri – og tusenvis av mennesker som har mistet jobben. Flere kan det bli. Det er ikke lett å spå hvordan det kan gå.

Anslagene for investeringene på sokkelen er blitt dystrere:

Les også

Oljedirektøren oppsummerer sokkelåret 2015

Toppene i oljeindustrien har denne uken vært samlet til en årlig konferanse i Sandefjord. Der tipper deltagerne hvert år på oljeprisen ett år frem i tid.

I fjor på denne tiden var oljeprisen 46 dollar – og hadde falt fra over 100 dollar et halvt år tidligere. Da var gjennomsnittet av tipsene fra oljetoppene at oljeprisen i januar 2016 ville være vel 80 dollar.

Det riktige svaret ble, som kjent, snaue 28 dollar.

Jeg har forsøkt å forklare kreftene som virker i oljemarkedet i denne kommentaren:

Les også

Hvorfor den blodige oljepriskrigen kan vare lenge

Hvis prisen skulle holde seg så lav lenge, vil det knapt være noen nye oljefelt som det vil være lønnsomt å bygge ut.

Optimisme i motgang

Derfor kunne man tro at pessimismen ville være stor da oljenæringen møttes i Vestfold.

Men slik var det ikke, selv om konferansens hovedbudskap selvsagt var at oljeindustrien – og Norge – står overfor store utfordringer.

Flere inntrykk fra Sandefjord i Aftenpodden:

Les også

Aftenpodden: Lutefisklag for menn og fortsatt hummer for oljebransjen

— Vi skal omstille oss, men ikke bort fra olje- og gass, sa Statoils konsernsjef Eldar Sætre.

Ting skjer allerede i oljenæringen:

Les også

Kom med kinderegg til norske oljetopper

Håpet om at oljeprisen skal opp igjen, er antagelig bedre begrunnet nå enn i fjor. Det er vanskelig å tenke seg at oljeprisen skal forbli på dagens nivå hvis etterspørselen etter olje i verden skal dekkes.

Spørsmålet er hva det betyr i praksis.

I Sandefjord hadde sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank følgende budskap:

Oljeprisen vil gå opp igjen. Men de gode tidene vi har bak oss, kommer neppe tilbake.

Han pekte på tre årsaker:

– De politiske begrensningene på høyere produksjon av billig olje i Iran og delvis også Irak er i ferd med å forsvinne.

-Verden har, takket være teknologiske fremskritt, fått en ny oljekilde: Produksjonen av olje fra skiferstein.

-Teknologiske gjennombrudd gjør at produksjonen av billig fornybar energi, særlig solenergi, virkelig er i ferd med å ta av.

Det er ikke lett å tallfeste hva dette betyr for oljeprisen. Men det er vanskelig å komme utenom at økt konkurranse og lavere priser må svi mest for land som produserer under de vanskeligste, dyreste forholdene – langt til havs, nærmest Nordpolen.

Norsk olje — venn eller fiende av klimaet?

Problemene slutter ikke der.

Den langsiktige utfordringen er klimaet. Hvis temperaturøkningen skal begrenses til to grader, slik klimaavtalen fra Paris setter opp som et mål, må det skje en formidabel omlegging av verdens energisystem, bort fra kull og etter hvert også olje.

Det er nå to svar i debatten om hva dette bør bety for norsk oljeproduksjon.

Størstedelen av miljøbevegelsen og Miljøpartiet De Grønne (MDG) vil at Norge bør stanse utbyggingen av nye oljefelt utover hva oljeselskapene kan bli tvunget til av økonomiske grunner.

Det er et dårlig svar. Det blir ikke bedre av at stortingsrepresentant Rasmus Hansson i Sandefjord mente at Norge også hadde ansvar for utslipp i land som kjøper og bruker norsk olje.

Det er forbruket av fossile av brensler, og ikke hvem som leverer det, som er avgjørende for de globale utslippene av klimagasser. Det er fornuftig at klimaavtalene legger ansvaret for utslipp ved produksjonen på produsenten, mens den som kjøper oljen må svare for utslippene når oljen brukes.

Norsk oljeproduksjon har betydning for utslippene i den grad størrelsen på vår produksjon påvirker oljeprisen på verdensmarkedet – og dermed forbruket.

Størrelsen på norsk oljeproduksjon har betydning for utslippene i den grad størrelsen på vår produksjon påvirker oljeprisen på verdensmarkedet – og dermed forbruket. Ensidige, politiske kutt i den norske oljeproduksjonen vil bare føre til en liten økning i prisen og dermed en svak reduksjon i forbruket. Det vil være et dyrt klimatiltak.

I Sandefjord snudde olje- og energiminister Tord Lien argumentasjonen på hodet:

Siden Norge produserer olje med lavere utslipp enn andre land, vil høy norsk oljeproduksjon være en fordel for klimaet. Og hvis norsk gass kan erstatte kull i Europa, blir det enda viktigere å opprettholde høy produksjon på norsk kontinentalsokkel.

I praksis er det ikke fullt så enkelt. Både når det gjelder olje og gass er det kunden som bestemmer. I prosessen mot et mer karbonfritt samfunn vil den dyreste oljen bli utkonkurrert først, og vi har ingen garanti for det ikke blir den norske. Kanskje snarere tvert i mot.

I prosessen mot et mer karbonfritt samfunn vil den dyreste oljen bli utkonkurrert først, og vi har ingen garanti for det ikke blir den norske.

I så måte kan situasjonen vi nå ser konturene av på norsk kontinentalsokkel, tjene som en veileder til hva som vil skje.

For gassen ser det bedre ut. Med høy pris på utslipp av CO2 vil gass stå sterkt i konkurransen med kull. Gass kan erstatte kull, klimaproblem nummer en. Men heller ikke i dette tilfelle trenger svaret nødvendigvis å bli norsk gass. Det finnes konkurrenter.

USA eksporterer for første gang både olje og gass til Europa:

Les også

Egentlig skulle USA kjøpe naturgass fra Norge...

Frem og tilbake er ikke like langt

Den sterke økningen i oljeproduksjonen er en av de viktigste årsakene til at norske utslipp av CO2 har økt i stedet for å gå ned. Men det innebærer ikke, når vi først er i den situasjonen, at redusert oljeproduksjon nå er det beste klimatiltaket.

Det riktige svaret må være at Norge bør redusere sine utslipp på områder hvor vi får størst miljøeffekt for pengene. Særlig hvis langvarig lavere oljepriser gjør Norge til et fattigere land.

Her var det lite å lære i Sandefjord. Det skal innrømmes at i Norge, hvor så mye av energiforbruket allerede dekkes av fornybar energi, er det ikke lett å finne billige, salgbare tiltak for å få ned klimautslippene. Men i klimadebatten snakker egentlig både miljøbevegelsen og oljenæringen for mye om norsk olje.

  • Her er ukens Aftenpodden, der Ola Storeng snakker om oljebransjens fremtid. Hør og abonner via Itunes på telefonen din her, via desktop her, eller lytt herfra med ett klikk:

Les mer om

  1. Kultur

Flere artikler

  1. KOMMENTAR
    Publisert:

    Denne rapporten burde Stortinget hatt i mai

  2. ØKONOMI
    Publisert:

    I dag åpner oljefeltet som skal gi over 150.000 kroner i inntekt for hver av oss

  3. POLITIKK
    Publisert:

    MDG og Frp med samstemt klimakritikk

  4. ØKONOMI
    Publisert:

    Johan Sverdrup vil gi Norge milliardinntekter - lenge etter at feltet er tømt

  5. KOMMENTAR
    Publisert:

    Snipp snapp snute, så var oljeeventyret (ikke nødvendigvis) ute

  6. KOMMENTAR
    Publisert:

    Det er du og jeg, ikke norsk olje, som er det største klimaproblemet