Kommentar

Frykten som skaper tabuet: At depresjon er et tegn på svakhet | Hadia Tajik

  • Hadia Tajik, stortingsrepresentant og nestleder i Arbeiderpartiet

Depresjon skaper frykt for at man ikke kan bære ansvar eller få oppdrift på jobben, fordi man er så skjør.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Mellom seks og 12 prosent av dem du kjenner har depresjoner akkurat nå. Likevel er det tabu å snakke om.

«Jeg kan ikke si det», sa kameraten min og ristet bestemt på hodet. Jeg hadde foreslått at han kunne være åpen om hvordan han hadde hatt det, i alle fall til sin nærmeste sjef, kanskje også til noen nære kolleger.
«Selv om noen av dem jeg forteller det til kanskje vil tenke at jeg er sterk som har klart å lande på beina, så vil andre tenke at jeg er svak som ble syk i utgangspunktet».

Med dette setter han ord på frykten som skaper tabuet: At depresjonen eller panikkanfallene er et tegn på svakhet. At man ikke kan bære ansvar eller få oppdrift på jobben, fordi man er så skjør.

I tillegg kan enkelte skamme seg over tilstanden sin, eller føle skam over å søke hjelp.

Les også

Mobbing dobler risikoen for depresjon

Ikke trist, men syk

Depresjoner er ikke vedvarende tristhet. Folk som har opplevd det beskriver det heller som likegyldighet. Forfatter Oda Rygh forklarer det slik i en artikkel: «Det motsatte av depresjon er ikke å være glad. Det er å være vital. Å ha initiativ».

Altså handler det ikke om å være lei seg, men om ikke lenger å se noen mening eller retning på det man holder på med og ha mistet vilje eller tro på at ting kan bli bedre.

En venninne brukte disse ordene: «Det var som å være fanget i en bitte liten del av følelsesregisteret – likegyldighet, sinne, sorg, likegyldighet, sinne, sorg, iblant også raseri. Men aldri nysgjerrighet, interesse, latter eller lyst. Livet var svart, mørkegrått eller bare grått, men ikke i farger».

Etter hvert kom det små sprekker av lys i mørket som omsluttet henne: «En kveld husket jeg hvordan nystekte boller duftet. Samtidig kunne jeg så smått huske hvordan det var å glede seg til noe, selv om det var bitte lite: En dag å spise nystekte boller igjen.»

Slik startet veien hennes ut av depresjonen. Den var lang og seig, med flere tilbakefall.

Les også

Vil trene opp hjernen til å unngå depresjon

Gråsonene mellom syk og frisk

Når noe er tabu, er også kunnskapen om det lavt. Du kan være frisk og ha depressive tegn samtidig. Du kan være syk, men på bedringens vei. Overgangen mellom «frisk» og «syk» er iblant så glidende at den sklir frem og tilbake i løpet av én dag.

«Forskjellen på før og etter depresjonen, er at nå vet jeg at det er et sort hull der ute som jeg kan falle ned i», sa venninnen min. «Noen ganger kan jeg føle at det sorte hullet er der, bare ett feilsteg unna». Mange ganger har det gått bra. Men ikke alltid.

Dette kan man se på minst to måter: Som en sykdom eller en kompetanse. Antagelig er det begge deler på én gang. Man blir ikke svakere av å vite at det finnes sorte hull på veien man må manøvrere rundt. Man lærer å gjenkjenne tegn på at andre sliter. Man vet hvor lang veien tilbake kan være.

Likevel er frykten for at det skal tas som et tegn på svakhet stor. Den frykten kommer ikke fra ingensteds: Mange har opplevd at deres sårbarhet er blitt misforstått eller brukt mot dem.

Stigmaet er dokumentert

Forskere ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold har gjennomført dybdeintervjuer med flere som har søkt profesjonell hjelp for ulike typer psykiske problemer.

Alle forteller om konkrete situasjoner der tilstanden har påført dem et stigma: Venner som ikke lenger henvender seg til dem, kolleger som stivner når de psykiske problemene kommer opp, eller helsepersonell som ikke tror dem når de tar opp andre plager.

Les også

Hei, jeg heter Helene. Jeg ble kåret til skolens solstråle, men sliter med depresjon.

«Det er litt som at hvis du har hatt en depresjon da du var 25 år, og en ny når du er 45, og folk sier ja, jeg husker da hun var syk sist, og hun har sikkert vært syk hele tiden», men hvis du hadde influensa da du var 25 år og igjen senere når du er 45, så er det jo ingen som vil si at du har hatt kronisk influensa», sier en av informantene i studien.

Vi må bli flinkere til å se at psykiske lidelser ikke trenger å være en del av identiteten til en person, men heller en del av normalvariasjonen ved et langt liv som et helt vanlig menneske.

Kunnskapen må ut

Depresjon er en av de viktigste årsakene til sykefravær på jobb. Mellom seks og 12 prosent av befolkningen har depresjoner til enhver tid. Verdens helseorganisasjon har anslått depresjoner til å være en av de ledende årsakene til sykdom i verden. Dobbelt så mange kvinner som menn blir deprimerte. Det er vanligere i byene enn på bygda.

Det finnes mye kunnskap om depresjoner, hvem som er sårbare for det, og hvordan det bør forebygges og behandles. Men denne kunnskapen er ikke godt nok satt i system.

Professor Arne Holte ved Folkehelseinstituttet har påpekt paradokset ved at barn lærer hvor mange ribbein de har, hvor mange tenner de har, men ikke hvor mange følelser de har.

Les også

Erik (41) fikk behandling for angst og depresjon. Først da han begynte å trene ble han bedre.

Skolen, helsevesenet og jobben

På minst tre arenaer må kunnskapen om dette opp: Hos barna våre, allerede fra de er små. De må vite hva psykisk helse er, på samme måte som de lærer om fysisk helse. De må lære å snakke om hvordan de har det. De må lære å gjenkjenne tegn på at man kan trenge hjelp. Det er et foreldreansvar og et felles ansvar – kunnskapen om dette må forankres tydeligere i skolene våre.

Ansatte i velferdsyrker, med mye kontakt med folk, fra hjelpepleiere og helsesøstre, til sykepleiere og NAV-ansatte bør vite mer for å klare å gjenkjenne og henvise videre. Men ikke minst for å forstå at det mørket som ligger tungt rundt den deprimerte ikke er et personlighetstrekk, det er en sykdom, en tilstand, og det er mulig å behandle den.

Videre bør det være en del av lederopplæringen på alle arbeidsplasser. Når det er tett sammenheng mellom sykefravær og vanlige psykiske lidelser som depresjoner og angst, bør ledere ha kunnskap om sammenhengene, forebygging og tilrettelegging. Ofte kan det være god medisin å fortsette å ha kontakt med arbeidsplassen sin under en depresjon, som en påminnelse om at man trengs selv om man ikke egentlig tror det selv.

Små og store fellesskap

Vi er alle en del av små og store fellesskap. Hvor godt rustet vi er i møte med depresjoner eller angst, avhenger også av fellesskapene våre.

For eksempel har professor Odd Steffen Dalgard undersøkt bomiljøet i Oslos drabantbyer og påpekt sammenhengen mellom bomiljø og psykisk helse. Bomiljøet er alt fra skolen og bydelshuset, til lokale idretts- og kulturtilbud. Det er en politisk oppgave å se slike sammenhenger og sørge for at det får konsekvenser for byplanleggingen.

Samtidig har vi våre små fellesskap: Familien, vennene, kollegene. Ingen politikere kan vedta nærhet mellom folk. Men vi kan alle bli flinkere til å ta vare på hverandre. Svært mange går gjennom mørke faser av livet, noen blir syke av det, men ingen trenger å bli værende i mørket.

Hadia Tajik er stortingsrepresentant og nestleder i Arbeiderpartiet.

Her kan du lese ulike synspunkter på hva depresjon er, og hva det ikke er:

  1. Les også

    Leve sammen: Hva er en depresjon? (Bare for abonnenter)

  2. Les også

    Sorg blir depresjon. Maur i rompa blir ADHD. Sjenanse blir sosial angst. Moderne psykiatri er i krise | Gisle Roksund

  3. Les også

    Vi misbruker uttrykket «å være deprimert»

Les mer om

  1. Skam
  2. Depresjon
  3. Psykisk helse
  4. Åpenhet
  5. Sykefravær
  6. Hadia Tajik

Relevante artikler

  1. SID

    Vi med psykiske lidelser må få hjelp. Alle skoler trenger en egen psykolog.

  2. VITEN

    Fysisk aktivitet beskytter mot depresjon hos barn

  3. SID

    Kan man bli helt «frisk» fra psykiske lidelser?

  4. A-MAGASINET

    Vi ble med da Helene (26) fortalte sjefene sine at hun er bipolar

  5. A-MAGASINET

    «Det var en vill følelse å merke hvordan maten påvirket hodet mitt»

  6. SID

    Jeg skulle ønske jeg ikke fikk klump i halsen når du forteller om den late, initiativløse vennen din