Kommentar

Ikke lett å rikke på Merkel | Per Kristian Haugen

  • Per Kristian Haugen
    Kommentator

Foto: Inge Grødum

Hverdagen har vært grå for Angela Merkel siden hun kom hjem fra G20 i Kina. Valget i Mecklenburg-Vorpommern var en kalddusj. Nå venter Berlin.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Merkel var på toppmøte med andre verdensledere da velgerne i Mecklenburg-Vorpommern påførte henne et leit prestisjenederlag søndag.

Hennes kristeligdemokratiske parti (CDU) endte på ydmykende 19 prosent og ble slått av høyrepopulistene i Alternative für Deutschland (AfD) på 21 prosent. Størst ble sosialdemokratene (SPD) med 31 prosent.

  • Les mer om velgeropprøret: Angela Merkel ble ydmyket på hjemmebane

Delstatsregjeringen - et politisk fornuftsekteskap mellom SPD og CDU - fortsetter som før. Akkurat som på nasjonalt plan, men med den forskjellen at der er CDU den største koalisjonspartneren.

Nedturen har begynt

Slitasjen på regjeringen begynner å bli tydelig. Kansleren kom hjem fra Kina til et intervju i nyhetsmagasinet Der Spiegel der SPDs nestleder Ralf Stegner slo fast at «Merkel har passert høydepunktet».

Mellom linjene var det tydelig at SPD ser lyst på fremtidsutsiktene. Optimismen skyldes hovedsakelig at sosialdemokratene gjør det mindre dårlig enn kristeligdemokratene. Men det er en god egenskap å ha evne til å glede seg over lite.

CDUs søsterparti i Bayern, CSU, var raskt ute med å gjenta sin gamle kritikk av Merkels liberale asylpolitkkk. Kravet om å sette et tak på 200.000 asylsøkere i året er tatt frem igjen. Merkel sier blankt nei.

Velgeropprøret ikke over

Hva var det som skjedde i Mecklenburg-Vorpommern? Egentlig var det en fortsettelse av de tre delstatsvalgerne i mars, der AfD for alvor etablerte seg i tysk politikk - med rekordtallet 24 prosent i Sachsen-Anhalt.

De siste månedene har tilstrømningen til Tyskland vært mindre, og myndighetene har fått bedre oversikt. En utbredt tolkning har vært at tyskerne omsider ville senke skuldrene og at den politiske situasjonen ville normalisere seg.

Intern uro i AfD skapte også forventninger hos politiske motstandere om at partiet ville ødelegge seg selv. Valget i Mecklenburg-Vorpommern viser at disse antagelsene har vært feil.

Grobunn for misnøye

Delstaten ligger lengst nord i det tidligere DDR, og de 1,6 millioner innbyggerne er blant de minst velstående i Tyskland.

Mecklenburg-Vorpommern er også delstaten som Merkel er innvalgt fra. Derfor svir det at CDU, kanslerpartiet gjennom 11 år, blir slått av et parti som ble startet i 2013 og har svingt seg opp på innvandringsmotstand og frykt for islam.

Men dette er ikke hele bildet. Mer enn 96 prosent av befolkningen i Mecklenburg-Vorpommern er «innfødte» tyskere. Delstaten tok bare imot 23.000 flyktninger og asylsøkere da den store folkestrømmen nådde Tyskland for et år siden.

Pessimismen vokser

På bakgrunn av dette er det for enkelt å forstå oppslutningen om AfD utelukkende som et utslag av fremmedfrykt. Det dreier seg like mye om en økende usikkerhet for fremtiden.

Sosiale goder og sikre jobber kan ikke lenger tas for gitt. Det sprer seg en følelse av at samfunnseliten ikke bryr seg om hvordan folk flest har det. Fenomenet kan observeres over hele Europa - og i USA.

AfD kaprer proteststemmer over hele det politiske spekteret. Det brunstripete partiet NPD ble halvert og falt ut av delstatsforsamlingen, men også venstrepartiet Die Linke gikk sterkt tilbake. I tillegg mobiliserer AfD velgere som tidligere satt solid plantet i sofaen.

Berlin-valget blir viktig

Det store spørsmålet er hvordan disse tendensene slår ut når Berlin går til valg 18. september.

Man kan naturligvis trekke på skuldrene og si at Mecklenburg-Vorpommern er en bakevje i det tyske samfunnet. En klassisk historie om Otto von Bismarck, jernkansleren fra slutten av 1800-tallet, handler nettopp om dette.

"Jernkansleren" Otto von Bismarck (1815-1898) hadde ikke høye tanker om Mecklenburg. Foto: NTB SCANPIX

Bismarck sa en gang at når dommedag nærmet seg, ville han straks reise til Mecklenburg. Hvorfor det? «Jo, der skjer alle ting 50 år senere enn i resten av verden».

Stor symbolsk betydning

Berlin er derimot en verdensby og landets hovedstad. Dersom AfD skulle få et gjennombrudd der, vil det vekke gjenlyd langt utenfor Tysklands grenser.

Foreløpig ligger høyrepopulistene mellom 10 og 15 prosent på meningsmålingene i Berlin. Det kan tyde på at appellen til urbane velgere er noe mindre enn på slettelandet nord for byen.

Beroliget - og skiftet tema

Merkel tar det hele med karakteristisk sinnsro. Da hun drev valgkamp i Berlin denne uken, forsikret hun at flyktningsituasjonen er i ferd å ordne seg og at myndighetene snart er helt à jour.

Helst ville hun snakke om næringspolitikk: CDU har et program for å skape økonomisk aktivitet, mens de andre partiene bare er opptatt av fordeling. Kjente toner, men er velgerne interessert?

På et vis er Merkels suverene holdning beundringsverdig. Det er jo ikke godt lederskap å bøye seg for press. Men det går en grense.

Har hun i det hele tatt forstått hva som rører seg ute i folket?

Les mer om

  1. Angela Merkel
  2. CDU
  3. SPD
  4. Tyskland
  5. Flyktninger
  6. Asylsøkere
  7. Islam

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Angsten har grepet tyskerne | Per Kristian Haugen

  2. VERDEN

    Angela Merkel ydmyket på hjemmebane

  3. VERDEN

    Merkels popularitet faller hjemme. Nå stoler hver fjerde østtysker mer på Putin.

  4. VERDEN

    Vil plassere avviste asylsøkere på egne øyer

  5. VERDEN

    Hodepine for Merkel etter svakt Berlin-valg

  6. KOMMENTAR

    Hun har styrt i elleve år, men nå sliter Angela Merkel.