Kommentar

En klargjørende dom i Breivik-saken| Per Anders Madsen

  • Per Anders Madsen
    Redaktør

Anders Behring Breivik sammen med sin advokat Øystein Storrvik under rettssaken i Skien fengsel i januar. Lise Åserud, NTB scanpix

Anders Behring Breivik er en gjerningsmann, ikke et offer. Etter lagmannsrettens dom blir det heldigvis enklere å holde fast ved denne kjensgjerningen.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Lagmannsretten gir staten full oppreisning etter den fellende dommen i tingretten i fjor. Anders Behring Breiviks menneskerettigheter er ikke krenket.

Gjennomgang av soningsregime og andre faktiske forhold er ikke særlig annerledes i den nye dommen. Men tingretten mente at de sikkerhetsmessige aspektene «har tatt overhånd». Dermed ble staten den gangen felt for brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonens (EMKs) forbud mot å utsette noen for tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling.

Les også

Lagmannsretten om Behring Breiviks soningsforhold: Ikke brudd på menneskerettighetene

Beskytte menneskeverdet

I en svært grundig dom slår lagmannsretten fast at hovedformålet med EMKs artikkel 3 er å beskytte menneskeverdet og hindre påføring av unødig lidelse.

Les hele dommen her.

I prinsippet er det selvfølgelig godt mulig å tenke seg at kriminalomsorgen etablerer et for hardt soningsregime nettopp overfor en massedrapsmann som Breivik.

Under rettssaken tegnet hans advokat Øystein Storrvik et bilde av et forvaltningssystem og en kriminalomsorg som i håndteringen av Breivik ikke klarer å holde 22. juli-terroren på tilstrekkelig avstand, og at «skruen derfor er skrudd for hardt til».

Jeg fulgte rettssaken i Skien fengsel i januar og syntes det var vanskelig å forstå at behandlingen av Breivik skulle innebære at hans menneskeverd blir krenket. Da tenker jeg både på de fysiske og materielle soningsforholdeene, tilrettelegging for studier og eksamener på universitetsnivå, helsetilsyn og kontakt med andre mennesker.

Les også

Fra sviende nederlag til full seier: Slik gikk staten grundigere til verks for å få endret dommen om Behring Breiviks soningsforhold

Beskytter alle

Breiviks langvarige isolasjon fra andre innsatte var Storrviks viktigste ankepunkt mot det soningsregimet Breivik er underlagt. Det er også et hovedtema i den nye dommen.

Lagmannsretten betegner det som helt ekstraordinært at en innsatt ikke har hatt kontakt med medfanger etter fem og et halvt år i fengsel.

Kriminalomsorgen burde vurdert nøyere og på et tidligere tidspunkt om det var mulig å gjennomføre begrenset fellesskap med andre innsatte, mener retten. Kriminalomsorgen går altså ikke fri for kritikk.

Kritikk, men ikke brudd

EMDs artikkel 3 som forbyr umenneskelig eller nedverdigende behandling er absolutt. Den beskytter alle, uansett hva de er dømt for. Men mangelen på unntak kompenseres med en terskel for alvorlighet før det foreligger et konvensjonsbrudd.

Tingretten og lagmannsretten er åpenbart uenige om hvor terskelen ligger. Lagmannsretten mener at artikkel 3 rammer «særlig intense inngrep fra myndighetene», en formulering som ikke finnes i tingrettsdommen. Terskelen legges altså høyere nå enn i den første rettsrunden.

Derfor kan lagmannsretten kritisere kriminalomsorgen både på punktet om fellesskap med andre fanger og for at det ble foretatt for mange, uvarslede kroppsvisitasjoner mens Breivik satt på Ila, samtidig som retten slår fast at staten ikke gjør seg skyldig i noe menneskerettsbrudd.

Bildet blir skarpstilt

Også denne sivile klagesaken har tydeliggjort kompleksiteten i 22. juli-dramaet. Den grenseløse volden Breivik er dømt for, slår direkte inn i vurderingene av sikkerhet og soningsregime så lenge terroristen ikke viser noen anger.

Det gjorde han ikke under rettssaken i Skien. Lagmannsretten legger ingen vekt på Breiviks egen påstand om at han ikke lenger er tilhenger av vold. Han vurderes fortsatt som farlig, og hans ekstreme meningsunivers er intakt.

Lagmannsrettens dom skarpstiller bildet av Anders Behring Breivik som en forstyrret, emosjonelt avflatet massedrapsmann. Det er overhodet ikke rart at de som fikk 22. juliterroren tettest inn livet, opplever dommen som en stor lettelse.

  1. Les også

    Denne kommentaren ved avslutningen av rettssaken i Skien i januar:

Les mer om

  1. Behring Breiviks søksmål mot staten
  2. Anders Behring Breivik
  3. Menneskerettigheter

Behring Breiviks søksmål mot staten

  1. NORGE

    Den europeiske menneskerettighetsdomstolen avviste Behring Breiviks klagesak mot Norge

  2. DEBATT

    «22. juli» skal ikke være en serie om terroristens historie | Sara Johnsen

  3. DEBATT

    Vi får ikke mer kunnskap om massedrapsmenn ved å studere enkelttilfeller | Pål Grøndahl

  4. DEBATT

    Nei, vi har ikke snakket nok om Anders Behring Breivik. Vi har nesten ikke snakket om ham i det hele tatt

  5. NORGE

    Anders Behring Breivik har byttet navn

  6. NORGE

    Høyesterett avviser anken til Behring Breivik