Kommentar

Aftenposten ble født i en tid med for lite informasjon. Nå gjenskapes den i en tid med for mye. | Espen Egil Hansen

  • Espen Egil Hansen
    Espen Egil Hansen
    Sjefredaktør

Espen Egil Hansen var sjefredaktør i Aftenposten i seks år. Med denne kommentaren takker han for følget. Foto: Stein Bjørge

Da jeg tok fatt på jobben som sjefredaktør i desember 2013, var det vanskelig å forutse det som nå fremstår som avisens største utfordring.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I artikkelen «Å gå med avisen» beskrev jeg det som da var det viktigste: Å snu den sørgelige økonomiske utviklingen, samt å lage et digitalt Aftenposten som appellerer til yngre abonnenter.

De to oppgavene som hver for seg er store, hang uløselig sammen. De ble ytterligere komplisert av at vi måtte få dette til uten å forringe papiravisen. Den leses og elskes av hundretusenvis av nordmenn.

Det jeg ikke forutså i dagene opp mot jul i 2013, var hvor voldsom verden skulle bli. Hvordan sosiale medier skulle rive det offentlige ordskiftet i filler. Jo da, de globale tech-plattformene har også beriket våre liv. Ja, vi har tilgang på informasjon vi før bare kunne drømme om. Og ja, vi kan ytre oss friere og snakke sammen på tvers av landegrenser.

Men det er noe annet. De politikerne som er villig til å gå aller lengst i nedrig oppførsel, har fått en forsterker som bringer lyden til hele kloden. Autoritære krefter har fått en gavepakke av et verktøy til å destabilisere demokratiske institusjoner.

Espen Egil Hansen. Foto: MORTEN UGLUM / Aftenposten

Aftenpostens største utfordring

Algoritmene er bygd slik at de på den ene siden lærer oss å kjenne, og på den andre gir oss mer av det som engasjerer hver enkelt av oss mest.

Dessverre, har det vist seg, er vi nokså like. Det som engasjerer, er det vi hater, elsker eller frykter mest. Det er dette som forsterkes, mens nyansene i midten viskes ut.

Aftenpostens største utfordring i dag er å fortjene plassen i en verden hvor vi bombarderes med informasjon hvert sekund. En verden hvor vi snakker mer, men lytter mindre.

Les også

Nå skal Facebook velge ut hvilke nyhetssaker du leser: - Risikabelt, mener norsk redaktør

Alle avisers oppskrift

I et hjørne på mitt kontor har jeg hatt stående en spaserstokk. Den tilhørte Aftenpostens første virkelige sjefredaktør, Amandus Schibsted, sønn av boktrykker Christian Schibsted som startet avisen i 1860. Daglig gikk Amandus de få meterne fra avisens kontor i Akersgata og ned til Karl Johan. Der spankulerte han opp og ned med stokken mens han plukket opp historier på sin vei. Ved lunsjtider gikk han inn på Grand Hotel og telegraferte siste nytt hjem til redaksjonen i Akersgata.

Amandus forsto at folk ønsket informasjon om hva som skjedde i byen. Og ikke minst - de trengte et sted å diskutere alt det utrolige som utviklet seg der ute i verden innen teknologi, medisin, vitenskap og politikk. Og med økt velstand trengte folk å orientere seg om hva de kunne bruke pengene på.

Denne miksen av annonser og journalistikk ble ikke bare Aftenpostens oppskrift. Det ble alle avisers oppskrift. Folkeopplysningstanken, utviklingen av de liberale demokratiene og utviklingen av den moderne journalistikken er uløselig knyttet sammen.

Les også

Dette skal Trine Eilertsen ikke gjøre som ansvarlig redaktør

Amandus Schibsted (i midten) med spaserstokken. Bildet er tatt med Aftenpostens første kamera på den gamle gårdsplassen i Akersgata i 1912. Foto: Aftenposten

Overtar spaserstokken

Ved midnatt overtar Trine Eilertsen spaserstokken og et Aftenposten i fin fart fremover.

Mens tilliten til mediene generelt er svekket, er tilliten til Aftenposten på samme høye nivå.

Vi har de siste tre årene hatt sterk vekst i antall abonnenter og er tilbake på gamle høyder med nær 250.000 betalende. Brorparten av disse leser oss nå digitalt. Og mens vi for få år siden hadde størst inntekter fra annonser, står nå dere abonnenter for 80 prosent av vår finansiering. Gjennom det digitale og gjennom nysatsinger som podkasten Forklart når vi et yngre publikum enn tidligere.

Vi har bidratt til å utvikle nye journalistiske metoder, som i arbeidet med Panama Papers, hvor vi samarbeidet med et hundretall redaksjoner jorden rundt. Vi ansetter nå nye journalister og investerer mer i både papiravisen og det digitale. Og mens det meste har endret seg, har vi klart å holde fast ved at kvaliteten på journalistikken må ligge fast.

Trine Eilertsen overtar som Aftenpostens sjefredaktør 1. januar 2020. Foto: Torbjørn Katborg Grønning

Takk for følget

Men en avis kommer aldri i mål. Aftenposten ble født i en tid med for lite informasjon. Behovet for å vite mer var umettelig. Nå gjenskapes den i en tid hvor mange opplever at det er for mye informasjon. For å være relevant vil Aftenposten fremover måtte bruke mer tid på å forklare verden. Og på å bidra til å belyse mulige løsninger - ikke bare beskrive problemer.

Med sin brede innsikt og sterke analytiske evner er Aftenpostens nye sjefredaktør Trine Eilertsen perfekt til å lede dette arbeidet.

Jeg ønsker dere alle et godt nytt år. Takk for følget og for at dere støtter opp om viktig journalistikk. Pass godt på Aftenposten!

PS. Trine Eilertsen er ikke den første Trine som leder Aftenposten. Thrine Schibsted overtok for sin mann Amandus da han døde. Hun gjennomførte en modernisering av avisen og måten den ledes på.

Les mer om

  1. Journalistikk
  2. Aftenposten
  3. Espen Egil Hansen

Relevante artikler

  1. KULTUR
    Publisert:

    Forlater en digital avissuksess

  2. KULTUR
    Publisert:

    Aftenpostens sjefredaktør går av fra nyttår

  3. KULTUR
    Publisert:

    Trine Eilertsen blir ny sjefredaktør i Aftenposten

  4. KULTUR
    Publisert:

    Dette skal Trine Eilertsen ikke gjøre som ansvarlig redaktør

  5. KULTUR
    Publisert:

    Aftenposten styrker sin Oslo-dekning, satser 20–25 millioner

  6. KOMMENTAR
    Publisert:

    Koronakrisen er også blitt en mediekrise. Men det kunne ha vært enda mye verre.