Kommentar

Føre var-prinsippet er godt. Men også et argument mot strenge koronatiltak. | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Andreas Slettholm
    Kommentator
Slik så Karl Johans gate ut dagen etter at myndighetene iverksatte de strengeste tiltakene Norge har hatt i fredstid.

Kostnadene ved koronatiltak handler ikke bare om penger.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er på det rene at den fremste ekspertisen i Norge er usikre på nytten ved flere av de mest inngripende tiltakene myndighetene har iverksatt.

Hverken grensestengning eller skole- og barnehagestengning har kommet på anbefaling fra Folkehelseinstituttet. I tirsdagens risikovurdering anbefalte instituttet en avventende holdning, der noen av dagens tiltak skulle vurderes å mykes opp.

Regjeringen svarte med å forlenge tiltakene i tre uker, og gi befolkningen enda strengere råd. Alle disse tiltakene har vært rettferdiggjort gjennom en føre var-holdning.

«Det er ikke tid til store økonomiske analyser, men tiltakene gjøres ut fra en føre var-tenkning», lød Jan Tore Sanners og Bent Høies forklaring på hvorfor det ikke ble gjennomført økonomiske konsekvensanalyser. Skolestengningen skyldes «et ønske om å være føre var», sa Erna Solberg.

Les også

Hvor lenge vil unntakstilstanden vare? Dette sier forskere og erfaringene fra andre land.

Forsiktighet

«Føre var» er et forsiktighetsprinsipp.

Det skal sikre at store negative konsekvenser som kan skje, tillegges tilstrekkelig vekt når man navigerer med usikkerhet.

En formell, internasjonal definisjon lyder slik: «Når menneskelig aktivitet kan føre til moralsk uakseptabel skade som er vitenskapelig sannsynlig, men usikker, skal tiltak gjøres for å unngå eller minske skaden.»

Det høres tilforlatelig ut, men er ikke enkelt. Alt fra klimapolitikk til snuspolitikk er preget av føre var-holdninger. Men prinsippet gir ikke svar på hvor sterke tiltak man skal iverksette, hvor sannsynlig skaden må være, og hvordan utilsiktede negative konsekvenser skal vurderes.

I koronakrisen settes dette på spissen. Det er åpenbart en risiko for katastrofe ved gal håndtering, og myndigheter er livredde for å gjøre for lite. Impulsen om total nedstengning av samfunnet er forståelig, for hva om det viser seg å være den eneste måten viruset kan nedkjempes på?

Samtidig møter prinsippet raskt seg selv i døren. For nedstengning av samfunnet kan også føre til moralsk uakseptabel skade.

Les også

Du har med stor sannsynlighet lest eller delt det han skriver. Ta det med en klype salt.

Indisk katastrofe

Et sveip innom India illustrerer dette godt. Statsminister Narendra Modi beordret mandag tre ukers portforbud i et land der et sted mellom femti og hundre millioner mennesker lever i ekstrem fattigdom. Den daglige kampen for overlevelse skal altså settes på vent i tre uker. Det kan gå riktig ille.

Her hjemme er helsevesenet bekymret for at terskelen for å oppsøke helsehjelp oppleves så høy nå, at folk sitter hjemme med alvorlige tilstander. Rustiltak og hjelpetiltak for andre av samfunnets mest marginaliserte har vanskeligheter. Mammografiscreeningen er stanset. Voldsutsatte barn tilbringer mer tid i farlige hjem. Mange eldre og syke har sterke restriksjoner for sosial kontakt, hvilket definitivt kan ha alvorlige helsemessige konsekvenser, både psykisk og fysisk.

Gitt det dystre potensialet koronakrisen har, kan det tenkes at alle disse restriksjonene er forsvarlige. Men det er ikke gitt at føre var alltid betyr strengest mulig tiltak. Forsiktigheten må også dreie seg om å forsøke å unngå uforutsette og uønskede konsekvenser av tiltakene. Myndighetene bør kort sagt være forsiktig også med å være føre var.

Les også

Hva betyr koronalovene i praksis? Vi har tatt en nærmere titt.

Del av vurderingen

Når Folkehelseinstituttet har vært mer lunkne enn handlekraftige politikere til drastiske tiltak, handler det blant annet om nettopp dette: At andre samfunns- og helsehensyn fortsatt må tas med i beregningen. Kost-nytte-vurderinger blir i praksis gjort hele tiden, uavhengig av om man erkjenner det eller ei.

«Kost» er ikke synonymt med penger. Men de økonomiske aspektene er likevel ikke hverken kyniske eller irrelevante. Også økonomiske nedgangstider kan gi økte helseplager i befolkningen.

At samfunnet er så totalt forandret, kan gi konsekvenser det er vanskelig å forestille seg. Hvem vet hva en lang periode uten normal, menneskelig kontakt, med utbredt isolasjon av folk i ulike risikogrupper, et redusert tilbud for samfunnets svakeste grupper og null kroppskontakt for samtlige aleneboere vil bringe?

Det høres ut som det er lurt å være føre var.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Folkehelseinstituttet
  4. Andreas Slettholm
  5. Portforbud