Kommentar

Forskning skaper fremtiden

  • Knut Olav Åmås
    kultur- og debattredaktør

Hvordan vil kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) bidra til å forme norsk forskning framover? Det vet vi ennå ingenting om. Kulturredaktør Knut Olav Åmås gir henne ti punkter å tygge på. Foto: Olsen Olav

Hvem vi er. Hvem vi vil være. Hvordan vi skal utvikle oss som samfunn. Det er dét forskning dreier seg om. Mer mystisk er det faktisk ikke.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Norge er for lengst et kunnskapssamfunn. Spørsmålet er hvordan vi skal utvikle det, i en økonomisk shaky tid. De siste månedene har alt som kan krype og gå av institusjoner og organisasjoner som på et eller annet vis har interesse av Forsknings-Norge, gitt Kristin Halvorsen (SV) mer eller mindre (som oftest mindre) konkrete innspill til hvor veien går videre.

I løpet av et knapt år skal hun nå som fersk statsråd også for forskning og høyere utdanning få sendt en ny forskningsmelding av gårde til Stortinget.

Også utdanning og innovasjon

Noe av det viktigste er at en forskningsmelding langtfra bare kan handle om forskning. De som nå sitter og skriver den i Kunnskapsdepartementet, er nødt til å tenke på hvordan forskningen også skal spille tett sammen med høyere utdanning og innovasjon. Bare siden 2008 har vi sett en 15 prosent økning i søkere til høyre utdanning i Norge, og i dag presenteres årets helt ferske søkertall.

Det er foreløpig ikke mulig å få et eneste ord ut av Kristin Halvorsen når det gjelder hvordan hun selv vil prioritere i den kjempesektor som norsk forskning er. Riktignok har hun en langt sterkere posisjon i den rød-grønne regjeringen enn Tora Aasland hadde.

Spørsmålet er om hun blir for perifer for sektoren selv. Hun har alt varslet at hun ikke har tid til å reise rundt. Da blir det krevende for henne å få en god og engasjerende oversikt over Forsknings-Norge.

En liten advarsel

Likevel har hun rukket å komme med en betimelig advarsel som hun ikke er først med: Slutt å redusere nesten alle innspill til spørsmål om «mer penger» og «friske midler». Først må institusjonene vite at de gjør de riktige prioriteringene og får maksimalt ut av ressursene. Dessuten må sektoren dokumentere hva samfunnet får igjen.

Kunnskapsministeren hevder at realveksten for forskning har vært på 27 prosent under den rødgrønne regjeringen. Sektoren synes fortsatt ikke å skjønne helt hvor alle pengene er blitt av. Det bør den snart finne ut av. Økningen feires uansett ikke.

Svak femteplass

Som Forskerforbundets leder Bjarne Hodne påpeker: Norge er på femteplass når det gjelder satsing på forskning og utvikling. Men ikke i verden. I Norden.

Jo, det er en ekstremt problemorientert sektor. Problemene er det nesten alltid noen andre som skal løse. Det sitter ofte langt inne for forskningens ledere å vise smittende entusiasme offentlig når de opptrer som politikere – på et felt som i innhold er noe det mest spennende man kan tenke seg: Ny kunnskap! Nye tolkninger! Nye verdensbilder!

Hva skal så være med i den nye Forskningsmeldingen som Regjeringen legger frem våren 2013? Her er ti forslag:

1. Styrk den nysgjerrighetsdrevne, forskerinitierte vitenskapen ytterligere, enten den er grunnforskning eller anvendt forskning.

2. Styrk de store satsingene, de omfattende programmene. Det er legitimt å styre ressurser mot å løse de virkelig store samfunnsutfordringene. Det er også legitimt å spørre om forskningens nytte, så lenge man husker at det kan ta flere tiår før forskning viser seg å være noe verdt. Norges forskningsråd har fem forslag til «store» prioriteringer for 2013-budsjettet, nemlig feltene klima­endringer, miljøteknologi, bioøkonomi, folkehelse og nytt vitenskapelig utstyr.

3. Prioriter de beste institusjonene. I et så lite land som Norge bør de tre store forskningsuniversitetene, i Oslo, Bergen og Trondheim, være spydspissene. Halv­parten av forskningsmidlene brukes her i dag, og nesten 80 prosent av den frie prosjektstøtten brukes samme stedene.

4. Skal Norge være et ekte kunnskapssamfunn, må vi se forskning ikke som bare en sektor, men som et innslag i alle sektorer. Begynn i barnehagene, som Universitetet i Oslos rektor Ole Petter Ottersen sier et sted (i et aldri så lite frieri til den markante barnehageminister Kristin Halvorsen?). Ja, trekk hele linjen derfra, til obligatorisk skole, og videre til høyere utdanning og forskning.

5. Næringslivet må forske mer. I Norge er næringslivet for lite forskningsbasert. Forskningsdirektør i EU, Robert-Jan Smits, sier at nabolandene har næringsliv som investerer langt mer enn norske bedrifter. Hvorfor? Vi har få «lokomotiver» som har ressurser til det. Det er Statoil og noen få til. Resultatet er at Norge er veldig langt fra å nå målet om at næringslivets forskningsandel skal være to prosent av bruttonasjonalproduktet. Det trengs stimuleringsordninger, skatterefusjon og næringsdoktorgrader.

6. Stimulér annen privat finansiering av forskning. Her går utviklingen nå feil vei: Regjeringen nedlegger gaveforsterkningsordningen, som har utløst 250 000 offentlige kroner for hver private million donert til forskning. Nedleggelsen skjer helt uten at ordningen er evaluert. Den bør videreføres og utvides.

7. Midlertidige stillinger er dobbelt så utbredt i akademia som ellers i arbeidslivet. Skal vi få de beste til å forske – og konkurransen om dem blir sterkere – må norsk forskning tilby dem noe mer enn relativt lave lønner og lange arbeidsuker, og begynne å oppføre seg som profesjonelle, forutsigbare arbeidsplasser. Et visst nivå av midlertidighet må forsknings­verdenen likevel leve med.

8. Tellekantsystemet, som måler hvor mye forskning som blir publisert, bør videreføres. Systemet måler ikke i seg selv kvalitet, bare omfanget av forskningen. Men slik dokumentasjon trengs. Tellekantsystemet legger imidlertid ikke føringer for mer enn et par små prosent av de samlede ressurstildelingene. Noen synes det er for mye. Nei, det er for lite.

9. Storebror i regjering, Arbeiderpartiet, greier fortsatt ikke overbevise om at forskning er en kjernesak for partiet. Høyre og Venstre har lagt frem alternative budsjetter som er mer begrunnet offensive. Og både Fremskrittspartiet og magasinet Mandag Morgen har nylig argumentert for å investere mer olje­penger i forskning og utvikling. Forslaget fortjener diskusjon.

10. Hele 99 prosent av verdens forskning skjer andre steder enn Norge. Forskning er del av utenrikspolitikken i tidens sterkeste vekstøkonomier, som Kina, Brasil og India. Norsk forskning er for lite internasjonalisert. Alle stillinger bør utlyses internasjonalt, og det bør settes et konkret mål for hvor mange studenter og forskere som til enhver tid skal bruke et semester i utlandet.

  1. Les også

    Må satse på forsker-talentene

  2. Les også

    For lite risiko i forskernes elitedivisjon

  3. Les også

    Hva nå, Kristin Halvorsen?

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Kunnskapen som kreves

  2. KOMMENTAR

    Når forskning skaper verdier

  3. DEBATT

    Fem studentledere: Norske universiteters eiendommer bør ikke overdras til Statsbygg

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Høyere utdanning trenger et kvalitetsløft

  5. DEBATT

    Det er lett å la tellekantene få skylden

  6. KOMMENTAR

    Studentene lykkes ikke