Kommentar

Nyvalget kommer. Det kan gi Boris frie tøyler. Eller ta knekken på brexit. | Øystein K. Langberg

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Kommentator
Boris Johnson har gått på en rekke tap i det britiske parlamentet denne uken. Nå vil han skrive ut nyvalg.

Tiden for et parlamentsvalg i Storbritannia er overmoden.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Selv til brexit å være har det vært en vanvittig uke.

«Du vet at landet er ille ute når BBC Parliament er mer underholdende enn de 200 andre kanalene to kvelder på rad», skrev en twitterbruker onsdag kveld.

Kanalen er kjent for å sende timevis med langtekkelige debatter fra parlamentet. Nå har den satt ny rekord med 1,5 millioner seere på et døgn.

Hos de vanlige nyhetskanalene har journalister og kommentatorer løpende forsøkt å forklare det som utspiller seg. Det har ikke vært lett. Onsdag kveld vedtok parlamentet for eksempel et lovtillegg om at Theresa Mays utskjelte skilsmisseavtale med EU må opp til votering nok en gang. Det var full forvirring om hvorvidt vedtaket skjedde ved en feil eller om det var bevisst.

Nyvalg på trappene

Det som er sikkert er at den sittende statsministeren, Boris Johnson, har mistet flertallet i parlamentet. Det er også klart at opposisjonen og avhopperne fra Johnsons eget parti har vedtatt en lov som krever at brexit utsettes igjen. Parlamentet har også, inntil videre, forhindret Johnson fra å skrive ut valg 15. oktober.

Likevel er det trolig bare et spørsmål om tid før nyvalget er et faktum. Johnson står ribbet igjen og vil ikke klare å utrette mye fremover. Samtidig er opposisjonen ikke i stand til å stable på bena en alternativ regjering.

Brexit-prosessen er også fullstendig fastlåst. Parlamentet har forkastet skilsmisseavtalen med EU tre ganger, men har også avvist å avholde en ny folkeavstemning og å gå ut av EU uten en avtale.

Les også

Norge kan ende opp med et «småpartisystem». Det blir ikke billig. | Øystein K. Langberg

Fest eller fiasko

Ingen vet hvordan et nyvalg vil ende. Johnson kan potensielt miste makten til de partiene som vil ha en ny folkeavstemning for å stoppe brexit. Da vil han gå inn i historiebøkene som en gedigen fiasko. Eller han kan vinne stort og få frie tøyler til å gjennomføre brexit.

Akkurat nå leder partiet hans, De konservative, på målingene. Johnson planlegger en populistisk «folket mot parlamentet»-valgkamp der han vil beskylde parlamentsmedlemmene for å motarbeide folkeviljen. Ved å være krystallklar på at han vil gjennomføre brexit, med eller uten avtale, skal han vinne tilbake velgerne fra Nigel Farages nyoppstartede Brexitparti.

Men problemene er mange. Ved valget i 2017 vant De konservative en rekke nye seter i Skottland, som de nå ligger an til å tape. Det skjer etter at den moderate og populære lederen for de skotske konservative, Ruth Davidson, gikk av. Dessuten vil partiet, ved å velge en så kompromissløs brexitlinje som Johnson legger opp til, slite i mange av de liberale valgkretsene i sør og rundt London. Der er Liberaldemokratene på fremmarsj.

Johnsons strategi hviler på at han vinner tradisjonelle Labour-seter i det gamle gruve- og industribeltet i Nord-England. En stor andel av disse velgerne stemte for brexit i 2016. Samtidig har Labour flyttet seg mange hakk i EU-vennlig retning det siste året, og populariteten til partiets radikale leder Jeremy Corbyn har falt kraftig.

Strategien er likevel ikke vanntett. Theresa May forsøkte på det samme under forrige valg og snublet. For selv om mange i disse gamle arbeiderbastionene støtter brexit, sitter det langt inne å stemme konservativt. Hatet mot tidligere statsminister Margaret Thatcher, som har fått skylden for å ha ødelagt gruveindustrien, stikker fortsatt dypt.

Les også

Verden har fått nye regler. Norge og Europa må slutte å spille etter de gamle. | Øystein K. Langberg

Sprikende prognoser

Den EU-vennlige opposisjonen har imidlertid også betydelige utfordringer. Hovedproblemet er at velgerne deres er fordelt på tre ulike partier: Labour, Liberaldemokratene og De grønne. Dersom de ikke klarer å inngå noen former for allianser, blir de hardt straffet i det britiske valgsystemet med enkeltmannskretser.

De som vedder penger på britisk politikk gir De konservative best sjanse til å bli størst, men analyser av den potensielle setefordelingen spriker. Nettstedet ElectoralCalculus anslår at Johnsons parti vil gå kraftig frem og sikre seg et solid flertall, mens en analyse fra selskapet Focal Data tror De konservative vil gå svakt tilbake. De anslår også at Labour vil minste rundt 20 seter. Det kan gjøre parlamentet like uregjerlig som nå.

Prognoser av denne typen har selvfølgelig begrenset verdi. Dynamikken kan endre seg mye idet et nyvalg er et faktum. Hvordan valgkampen utspiller seg, og hvilke allianser som inngås, er det som til slutt vil avgjøre valget – og Storbritannias fremtid.

https://api.schibsted.tech/proxy/content/v3/publication/ap/multimedias/b521c056a67ad69c8fb410a41807e27a/Spelt%3A%20Langberg? 1566663393737

Les mer om

  1. Brexit
  2. Britisk politikk
  3. Boris Johnson
  4. EU
  5. Demokrati
  6. Storbritannia
  7. Øystein Kløvstad Langberg