Kommentar

Finanskrisen hjalp populistene, men det er ikke de svakeste som gjør opprør | Øystein K. Langberg

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Kommentator

Marvin Halleraker

Det er for enkelt å slå fast at økt ulikhet og lav lønnsvekst er forklaringen på ytre høyres fremgang.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Krisen som rammet verden i 2008 «tente en lunte», har USAs presidents tidligere rådgiver Steve Bannon uttalt. «Og eksplosjonen var Trump».

Lørdag var det ti år siden kollapsen i investeringsbanken Lehman Brothers, og mange trekker linjer til den politiske situasjonen i Vesten i dag. Det er naturlig. De økonomiske konsekvensene ble tross alt store. Først nå er rentene på vei opp igjen. Og politikken er fundamentalt forandret i mange land.

Etter britenes folkeavstemning og Trumps valgseier hoppet jeg selv til konklusjonen at økonomiske faktorer som økende ulikhet og lav lønnsvekst lå bak valgsjokkene.

Problemet var bare at hypotesen hadde flere mangler. For det første er det ikke sånn at de populistiske ideene og partiene oppsto i kjølvannet av finanskrisen. De hadde vind i seilene mange steder lenge før det. Dessuten var det skralt med data til å underbygge at det var folk nederst på rangstigen som stemte frem Trump og brexit.

Les også

Boligprisene kan bli stående på stedet hvil i årevis. Det er gode nyheter. | Øystein K. Langberg

Størst appell i småborgerskapet

En stor studie fra de amerikanske professorene Pippa Norris og Ronald Inglehart, pekte på det samme. Oppslutningen om høyrepopulistiske partier i Europa er ikke spesielt høy blant ufaglærte eller arbeidsledige. Snarere er det i småborgerskapet, typisk den lavere middelklassen, at partiene hadde størst appell.

Forskerne fant betydelig mer støtte for en konkurrerende teori om at opprøret er en kulturell motreaksjon mot mange tiår med progressiv og liberal politikk. Folk protesterer altså ikke primært på grunn av sin økonomiske situasjon, men fordi de er ukomfortable med ting som høy innvandring og økt etnisk mangfold. Ifølge denne teorien spiller folks grunnleggende politiske syn og personlighet en viktig rolle. Brexit er et godt eksempel: Folks holdning til dødsstraff forteller mye mer om sannsynligheten for å ha stemt for brexit enn deres sosiale klasse og inntektsnivå.

Les også

Derfor rammes ikke Trump av handelskrigen | Øystein K. Langberg

Opprør også i rike og like land

Teorien om en kulturell motreaksjon besvarer også et paradoks som den første ikke klarer: At partier på ytre høyre også har suksess i noen av verdens rikeste og beste land å bo i.

Sveits, Nederland, Norge, Danmark og Sverige har alle godt utbygde sosiale sikkerhetsnett og er heller ikke blitt rammet av en ulikhetseksplosjon av amerikansk omfang. Når velgeropprøret også kommer til slike land, utfordrer det ideen om at Trumps valgseier kunne vært unngått med litt mer omfordeling og en bedre velferdsstat.

Et fellestrekk ved landene i Nord-Europa er at de er blant de mest progressive i verden, og mange av dem har også opplevd at innvandringen har nådd rekordhøye nivåer det siste tiåret. Det virker åpenbart at det er med på å forklare Sverigedemokraternas (SDs) vekst fra 2,9 prosent ved valget i 2006 til 17,6 i 2018. 94 prosent av partiets velgere vil at Sverige skal ta imot færre flyktninger, ifølge SVTs valgdagsmåling.

Bannon bør ikke forkastes

Så bør hypotesen om finanskrisens og økonomiens rolle forkastes helt? Nei, antagelig ikke. Flere studier har etter hvert funnet en sammenheng mellom økonomi og oppslutning om protestpartier. Endringer i økonomisk status ser ut til å være avgjørende.

For eksempel sier ikke nivået på arbeidsledigheten i et område så mye om oppslutningen om protestpartier, ifølge data fra forskere som har tatt for seg 215 regioner i EU. Men når de ser på endringen gjennom finanskrisen er sammenhengen tydelig. Der ledigheten går mest opp, øker også støtten til protestpartier mest.

Selv i Sverige ser økonomi og finanskrise ut til å ha betydning. Økende ledighet gjennom finanskrisen, kombinert med velferdskutt som skulle gjøre det mer attraktivt å stå i jobb, har bidratt til SDs økte oppslutning, ifølge en ny artikkel. Partiet har gått mest frem i de valgdistriktene der gapet i inntekt mellom dem som har en fast tilknytning til arbeidsmarkedet («insiders») og dem som står helt eller delvis utenfor («outsiders») har økt mest.

Ingen enkel løsning

I løpet av mine år som Europa-korrespondent ble det ganske klart at både kulturell og økonomisk usikkerhet spiller en rolle.

Noen passer rett inn i én modell. Jeg møtte mennesker som åpenbart hadde en romslig økonomisk situasjon, men som likevel stemte på ytre høyre av bekymring for hva innvandringen vil gjøre med kultur og normer. Du kommer ikke langt med å fortelle dem at de egentlig er bekymret for økende ulikhet. På den annen side møtte jeg også arbeidsledige som mente det gikk helt fint å ta imot flyktninger, men som var svært kritiske til konsekvensene av den høye arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa.

For de fleste er motivasjonen en blanding av mange ulike bekymringer som forsterker hverandre. Globalisering, digitalisering, omstilling og svekket jobbsikkerhet er en del av bildet, innvandring og raske kulturelle omveltninger er et annet. På toppen av dette kommer mistroen til det etablerte systemet. Finanskrisen hadde ikke bare en direkte økonomisk konsekvens. Den er også en av flere hendelser som har bidratt til å svekke tilliten til at de viktigste samfunnsaktørene vet hva de holder på med. I USA og Storbritannia bør man heller ikke undervurdere betydningen av den feilslåtte Irak-krigen.

Noen enkel løsning finnes ikke. Gamle feilsteg kan ikke reverseres, og det er heller ingen god strategi for de etablerte partiene å prøve å vinne tilbake hver eneste velger fra ytterkantene. Da vil de miste seg selv på veien.

Men de må sørge for at den populistiske fortellingen om eliten som sviktet sitt folk, blir mindre overbevisende. Pr. nå er den altfor enkel å selge.

  1. Les også

    Krise? Vi bør først og fremst juble over mangelen på arbeidskraft. | Øystein K. Langberg

Les mer om

  1. Finanskrisen
  2. Donald Trump
  3. Høyrepopulisme
  4. Globalisering
  5. Innvandring
  6. Europa
  7. Brexit

Relevante artikler

  1. VITEN

    Nasjonalismens appell i endringenes tid

  2. KOMMENTAR

    Bedriftene mangler arbeidskraft. Det skal vi være glade for.

  3. VERDEN

    Fra Trump til Brussel. Steve Bannon vil hjelpe Europas høyrepopulister.

  4. KOMMENTAR

    Hva er det de urbane velgerne driver med?

  5. KOMMENTAR

    Nei, Europa rakner ikke. Men partisystemet gjør det.

  6. KOMMENTAR

    Det er ikke sikkert at mellomvalget blir noen dom over Donald Trump