Kommentar

Pippi Langstrømpe trenger velferdsstaten | Therese Sollien

  • Therese Sollien
    Therese Sollien
    Kommentator

Pippi Langstrømpe trenger velferdsstaten. Folkhemmet. Sverige. Foto: Marvin Halleraker / marvin@marvin.no

Den svenske uavhengigheten hadde ikke vært mulig uten det kollektive folkhemmet.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I 2015 kom en dokumentarfilm som skapte bølger i vannet i vårt naboland Sverige. «The Swedish Theory of Love» het den.

Filmen satte seg fore å forklare «hvordan svenskene ble verdens mest ensomme folk». Den italiensk-svenske filmskaperen Erik Gandini rettet et kritisk blikk på en samfunnsmodell der lykken er et liv i frihet – fra de andre.

Spørsmålet filmen stiller, er om uavhengigheten har ført til isolasjonisme. Prisen for frihet – er det ensomhet? Eller skaper velferdsstaten individets ufrihet i kampen for det kollektive gode?

Her hjemme synes den svenske valgkampen utelukkende å handle om bilbranner, innvandring, feilslått integrering og steile fronter. Men oppslutningen om velferdsstaten i Sverige står sterkt, det samme gjør kampen for likestilling. Hvordan preger det valgkampen?

Husmoren er ingen revolusjonær

Filmskaperen overdrev både den menneskelige varmen i syd og den tilsvarende kulden i nord, men hovedpoenget sto seg godt: Svenskene har gjort seg ekstremt uavhengige av hverandre. Og begynnelsen av 1970-årene var tiden da tankegodset om betydningen av en slik uavhengighet, virkelig fikk fotfeste.

I 1972 utarbeidet en gruppe sosialdemokrater et nytt program for familiepolitikk.

Dokumentet viser med all tydelighet hvor fremsynte svenskene var i å skjønne hva som skulle til for å oppnå likestilling: Alle voksne måtte være økonomisk uavhengige av andre, og barna måtte i barnehage.

Ulempen var en begrensning i valgfriheten, blant annet for kvinner som kanskje ellers ville foretrekke å være hjemme med barna. «Hvis endring skal finne sted, er det nødvendig at alle mennesker deltar i samfunnets ulike aktiviteter. Det er viktig at også kvinner krever rett til arbeid og akseptable arbeidsforhold. Husarbeid innebærer ingen “frihet” for kvinnene – husmoren er ingen revolusjonær», sto det å lese.

Derfor ville de blant annet ha seks timers arbeidsdag for alle med barn under 11 år, gratis barnehage og skolefritidsordning, kjønnskvotering i alle utdannelser med stor ubalanse, åtte måneders barselpermisjon til begge kjønn og fleksitid.

Les også

Meningsmålinger: Venstresiden større enn den borgerlige Alliansen i Sverige

Du får lov å kle deg i kjole også

En konsekvens – positiv eller negativ, avhengig av øyet som ser – av at ingen er avhengige av noen, er at mange lever og dør alene. Én av fire dør i ensomhet på sykehus. Bare i Stockholm er det én til to tilfeller pr. uke av folk som har ligget døde hjemme lenge. Én av ti begravelser i hovedstaden organiseres av et byrå, ikke familiemedlemmer.

Et annet produkt av den svenske velferdsstaten er den vedvarende troen på sammenhengen mellom kollektivets trygghet og individets frihet, for ikke å si likestillingskampen som følger av denne troen.

Senest denne uken har et utspill fra en anonym barnehageansett vært blant de mest delte sakene i svenske sosiale medier. Hun forteller at hun ikke får lov å si til barna at de er pene i tøyet eller at de er søte, og hun får ikke lov å omtale barna med kjønnet fortegn – alle er hen, ingen får være hun eller han. Den som ikke vil, hen skal.

Når en gutt vil kle seg ut som brannmann, blir han straks fortalt at han får lov å kle seg i kjole også hvis han vil. Bokhyllene er for lengst tømt for bøker om Pippi og Emil, for i de bøkene er det ingen kjønnsnøytrale personer, forteller den ansatte.

Hva er det nå som er så galt med det? Er det ikke nettopp denne kampen for likestilling som har skapt det likestilte Sverige, velferdsstaten og friheten?

Pippi lever

En av dem som har antydet at det kanskje er noe tvilsomt med kjønnspedagogikken, er Ebba Busch Thor, partileder for Kristdemokraterna (KD).

Etter å ha snakket om «tåkeprat om kjønn i barnehagene» og krisen i omsorgssektoren under valgkampen, gjør partiet hennes det plutselig overraskende godt på meningsmålingene: Partiet har økt oppslutningen på meningsmålingene fra 3 prosent i juni til over 6 prosent i september.

Utsagn som «Det må ikke bikke over så man begynner å røske leketøy ut av barnas hender» har vakt oppsikt, og tydeligvis også gjenklang blant mange velgere. Men nå får hun kjeft for utsagnene og må understreke at hun er takknemlig for pedagogene som arbeider for likebehandling og likestilling.

Pippi er kanskje kastet ut av svenske bokhyller, men hun lever i beste velgående i det svenske folkhemmet. Hun hadde ikke kunnet bo noe annet sted.

Les mer om

  1. Therese Sollien
  2. Sverige
  3. Likestilling
  4. Familiepolitikk