Kommentar

Alle snakker om været | Veslemøy Østrem

  • Veslemøy Hedvig Østrem
    Veslemøy Hedvig Østrem

Tresking på en åker Frogn utenfor Drøbak. Foto: Ivar Eide

La oss heller snakke om klimaet.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Bonden i Agder opplever sin fjerde årstid på rad som har vært ekstrem.

I fjor regnet fôret bort.

Høstens flom fjernet deler av åkeren.

Vinteren var beinkald, lang og snørik. Kornet kom sent i jorden.

Etter sommertørken i år lurer bonden på om hun skal legge ned driften.

Sommerens rekordvarme og tørke har vært en vekker for mange.

Les også

Global oppvarming, rekorder og blokkeringer i været: Syv ting å vite om ekstremsommeren

Peker på klimaendringene

Det som kalles atmosfærisk blokkering har skapt tidenes sommer for livsnyterne. En så lang periode med varme og tørke i Norge er sjelden. I fjor var det vått nesten like lenge. Blir summen av våt sommer ett år og tørr sommer neste at vi har status quo og at klimaendringene ikke er forklaringen?

Nei, for selv i en verden med endret klima, har vi vær. Med klimaendringene får vi enda mer av det. Det varme været som det vi har nå, skaper mer vanndamp i atmosfæren. Det ender som nedbør et eller annet sted. Årets vanndamp fra norsk tørke kan blant annet ha endt opp i Japan der det har vært ødeleggende ekstremnedbør i juli.

I juli var det flere dager med ekstremregn i Okayama-distriktet i Japan. Foto: KYODO / Reuters / NTB Scanpix

Utslippene globalt øker

Også i resten av verden har rekordene stått i kø. Det er blitt våtere, varmere og villere, og klimaendringene er noe av forklaringen.

«De gamle rekordene tilhørte en verden som ikke lenger eksisterer», uttaler Martin Hoerling, meteorolog og forsker ved National Oceanic and Atmospheric Administration, til Washington Post.

Les også

Noen arbeidsplasser er varmere enn andre. Steinar Jensen måtte legge asfalt i 31,5 graders varme i dag.

Mange land har allerede har passert togradersmålet: Gjennomsnittsvarmen har økt med 2 grader siden førindustriell tid, på midten av 1800-tallet - som er det vi sammenligner oss med. For å holde den globale oppvarmingen til under to grader, har forskerne anslått at klimagassutslippene i 2050 må være mellom 40–70 prosent lavere enn i 2010.

Verden slapp ut 37 milliarder tonn CO₂ i 2017, og prognosene tyder på at utslippene øker. Vi må med andre ord ta noen grep.

Foto: Marcelo Del Pozo / Reuters / NTB Scanpix

Les også

Direkteblogg: Vi følger jakten på varmerekordene

Andre saker bekymrer mer

Da er det interessant å se at klimaspørsmål ikke er på topp tre-listen av YouGovs «bekymringsundersøkelse» fra mai i år. De har spurt borgere i 11 EU-land om hva de mener er den største utfordringen EU står overfor.

Immigrasjon får en soleklar førsteplass i de aller fleste land, terror oppleves som det nest mest bekymringsfulle. Klimautfordringene havner på 5.–6. plass i mange av EU-landene. De nordiske landene er mer bekymret for klimaendringer enn landene sør og vest i EU.

Når nordmenn avgir sin stemme ved valg, er miljøspørsmål blitt viktigere. Det viser Bernt Aardals valgundersøkelse for 2017. I fjorårets stortingsvalg hoppet miljøsaken opp til en fjerdeplass over saksområder velgerne var mest opptatt av. Rundt 20 prosent oppga miljøsaken som viktigst, mot 8 prosent i 2001. Også i Norge ligger innvandring på topp som viktigste sak når velgerne går til urnene.

Lite helhetlig

Tatt i betraktning at migrasjon fra land i sør delvis er et resultat av tørke og klimaendringer, er det kanskje på tide å se disse tingene som en del av et større bilde. Det skjer ikke nødvendigvis i det politiske landskapet vi har i dag. I de fleste land i Europa er innvandringspolitikk avgjørende når velgerne går til urnene, og de innvandringskritiske partiene er ikke kjent for å ha en særlig ambisiøs klimapolitikk.

«Vi står midt oppe i klimaendringer som er med på å gjøre værsituasjonen mer intens», sier klimaminister Ola Elvestuen i et intervju med Aftenposten fredag.

Han maner til bevissthet hos den enkelte av oss, men lover også å jobbe globalt.

Det siste er det viktigste fordi det har mest effekt.

Det første er det som kan gjøre politikerne motiverte til å ta tøffere grep.

Les mer om

  1. Ekstremsommeren 2018
  2. Klima
  3. Politikk
  4. Migrasjon
  5. Vær