Kommentar

Debatt på gummisåler?

  • Harald Stanghelle
    Harald Stanghelle
    Kommentator
03102011165525-YTnPDagBYg.jpg

Vi er ikke ferdige med den svarte julifredagen, men Raymond Johansen tar heldigvis feil når han tror vi overser 22. juli-terroristens holdninger.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er nesten noe rart over at det bare er tre små år siden katastrofen rammet oss. Årets juliliv sleper seg forbi i et sommerlig tempo og utstråler en ro som i 2011 ble rykket opp med roten.

  1. juli-tragedien er på forbausende kort tid kommet på avstand. Det norske samfunnet fant raskt veien tilbake til det normale, men så hadde vi da også mye god normalitet å vende tilbake til.

Ikke ferdige

Det betyr ikke at vi er ferdige med 22. juli. For et par dager siden kunne Dagsavisen fortelle at seks av ti Utøya-foreldre har savnet helsehjelp til seg selv, barna eller andre familiemedlemmer. I går kom nyheten om at AUF revurderer sine planer for nye Utøya. Og nå snakker partisekretær Raymond Johansen om de tankene Arbeiderpartiet plages av.

Vi skal vokte oss for å avpolitisere samtalen om 22. juli

Det er en sterk historie som fortelles. Bare den som selv har hatt det blytunge oppdraget å ringe 30 kondolansetelefoner til foreldre som mistet sine barn, kan vite hva det koster. Det gjør Raymond Johansen. Det er slike glimt inn i en ufattelig brutal virkelighet som gjenskaper noe av den atmosfæren vi som nasjon opplevde for tre år siden.

Det intense hatet

Anders Behring Breivik rammet oss som folk, men hans uttalte hovedmål var Arbeiderpartiet. Det har Raymond Johansen helt rett i. 22. juli-terroristen massakrerte forsvarsløs partiungdom samlet på fredelige Utøya. Han planla dessuten å henrette ledende Ap-profiler.

LES OGSÅ:

Les også

Tar selvkritikk for nye Utøya

Hatet var intenst, og Anders Behring Breivik var og er slett ikke alene om dette. Vi ser det tydeligst i nettdebattene. Senest i går måtte Aftenposten stenge kommentarfeltet under en kronikk om Utøya signert Eskil Pedersen.

  1. juli-handlingen var Anders Behring Breivik alene om. Holdningene som ledet frem til den deler han med flere.

Ensidig forklaringsmodell?

Likevel er det vanskelig å gi Raymond Johansen rett i at «vi har gått for langt i å dempe ned det gjerningsmannen faktisk sto for». Snarere er det like riktig å si at holdninger som før bare fantes i nettets mørkeste ekkokamre nå er flombelyst. Det gjør dessverre ikke at de forsvinner, men det gjør at de diskuteres og kan møtes i åpent lende. Holdninger er identifisert og analysert. Klarere enn før møter de motstand fordi dette nå tas på større alvor. Vi har utviklet en mental beredskap som gjør at det oftere enn før stilles spørsmål om hvor debatten er på vei.

Det bør vi fortsette med.

Alt er selvsagt ikke slik det bør være og dette må ikke bli en debatt på gummisåler. For vi skal vokte oss for å avpolitisere samtalen om 22. juli, slik Raymond Johansen er redd for skal skje. Det er jo en fare for at vi ender i en ensidig sosialpsykologisk forklaringsmodell når det ufattelige skal fattes. Da har vi bare skjønt en liten flik av det som rammet oss. Og da blir vi blinde for at hatet kan ramme oss igjen.

Les mer om

  1. Kultur