Kommentar

Siste skanse har falt for homofile i Kirken | Frank Rossavik

  • Frank Rossavik
    Frank Rossavik
    Kommentator
Kristin Gunleiksrud Raaum tok dobbeltseier på Kirkemøtet: Først ble hun ble hun valgt til leder for Kirkerådet, så vedtok forsamlingen med stort flertall at homofile i fremtiden skal få gifte seg i norske kirker.

Homofile får snart gifte seg i kirkene. Nå er spørsmålet hvor dyp splittelsen blir.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I 1954 gikk Bispemøtet mot å oppheve straffelovens paragraf 213 som forbød «utuktig Omgjengelse […] mellom Personer av handkjøn». Dette ville innebære «en legalisering av et perverst og nedbrytende forhold, som er i strid både med samfunnets interesser og med kristent moralsyn», mente kirkens fremste menn.

Etter at paragrafen ble skrotet i 1973, for øvrig mot KrFs stemmer, har Kirkens retorikk endret seg i takt med samfunnsutviklingen. Det samme har dens praksis.

Les også

Homofile og lesbiske velkomne foran alteret

I 2007 kom et stort gjennombrudd da det ble åpnet for at homofile i partnerskap kunne ansettes også i vigslede stillinger, altså som bl.a. prester.

Ikke før hadde Den norske kirke klart å forsone seg noenlunde med partnerskapsloven, så fortsatte politikerne med å vedta felles ekteskapslov i 2008.

Presset utenfra

«Jeg kommer ikke til å tillate at homofilefår sine ekteskap velsignet i de kirkene som hører til mitt bispedømme,» sa Halvor Nordhaug til NTB da han ble biskop i Bjørgvin samme år.

Nordhaug var en av mange som ville holde skansen, men Kirken kunne ikke stå mot denne gangen heller.

Les også

Jeg hadde heller håpet at kirkemøtet skulle vedta en ny liturgi for alle

Mandag sto Nordhaug på talerstolen i Trondheim og forsvarte det som til slutt ble vedtatt med 88 av 115 stemmer: Den norske kirke skal utarbeide en ny vigselsliturgi for ekteskap, som også kan brukes av homofile. Til gjengjeld skal den gamle liturgien også beholdes, slik at prester og vordende ektefolk kan velge å bruke den i stedet.

Når den nye liturgien er vedtatt om et år, vil Nordhaug altså tillate at homofile gifter seg i Bjørgvins kirker.

Keiseren og Gud

Han og andre konservative i Kirken som stemte for kompromisset mener fortsatt at ekteskapet, bibelsk sett, er forbeholdt mann og kvinne. De forholder seg bare til realiteter og godtar at et annet syn får etablere seg.

Grunnen er at de har fått et hardt møte med Jesu ord i Matteusevangeliet 22,21: «Gi keiseren hva keiserens er og Gud hva Guds er», bibelsitatet som gir en teologisk begrunnelse for skillet mellom stat og kirke.

Keiseren tar for seg med nye lover og politisk press. Statskirken, som nå er blitt en litt uklart definert statsstøttet folkekirke, kan ikke – eller vil ikke – stå mot.

Redde stumpene

Ved kirkevalget i fjor vant dessuten det nye og liberale nettverket Åpen Folkekirke og sikret seg et flertall i Kirkemøtet.

Keiseren trådte inn i Kirken, vil de mest konservative mene. Det kirkelige demokratiet ble revitalisert og åpnet opp Guds hus, vil andre mene.

Aftenposten mener:

Les også

Kirken står foran vanskelige valg

For pragmatiske konservative gjaldt nå det å redde stumpene: Beholde den gamle ordningen som et alternativ. Andre sa i debatten at de ikke stoler på at kompromisset vil holde i særlig mange år.

Åpen Kirkegruppes seier

Åpen kirkegruppe for lesbiske og homofile feiret nylig sitt førtiårsjubileum og fikk nå sin største, kanskje endelige seier. Den vant de sammen med støttespillere som Kristin Gunleiksrud Raaum. Hun ble mandag valgt som ny leder av Kirkerådet.

Sammen med bispenes preses Helga Haugen Byfuglien må Raaum nå flytte oppmerksomheten til motsatt flanke og hindre at konservative prester og andre bryter ut. Det kan også bli en stor jobb.

Les flere av Frank Rossaviks kommentarer:

Les også

  1. Friheten kan koste Kirken mer enn den smaker

  2. Varsler venstrekurs for demokratene

  3. Republikanerne kræsjer både med og uten Trump

  4. Det må bli slutt med aksepten for parallellsamfunn

  5. Ingen kan ignorere realpolitiske hensyn

Følg Rossavik på Twitter.

Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook.

Les mer om

  1. Kultur