Kommentar

Det Kim Jong-un vil | Therese Sollien

  • Therese Sollien
    Therese Sollien
    Kommentator

Dialogen mellom USA og Nord-Korea er blitt vesentlig forverret den seneste tiden. Foto: Ahn Young-joon, TT/NTB Scanpix

Det eneste Pyongyang har igjen å selge, er trusler. Historien har vist at det kan gi god avkastning.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

– Trump hevdet at vår ledelse ikke kommer til å finnes særlig lenge. Han erklærte krig mot vårt land, sa utenriksminister Ri Yong-ho mandag til pressen i New York under FNs hovedforsamling, og la til at det var USA som først erklærte krig mot Nord-Korea.

Retorikken mellom USA og Nord-Korea har tilspisset seg betydelig den seneste tiden, men situasjonen er ikke ny. Pyongyang tester missiler, og omverdenen reagerer med sanksjoner og trusler. Det nordkoreanske nyhetsbyrået følger dernest opp med å love at fienden skal knuses, senkes eller druknes i en sjø av ild, og fienden er enten Sør-Korea, Japan eller USA – noen ganger alle tre.

Hver gang en slik eskalering skjer, holder verden pusten. Hva er det Kim-regimet får ut av dette?

Les også

Pentagon: 20.000 vil dø hver dag i Sør-Korea hvis det blir krig

President på livstid

I motsetning til de fleste andre statsledere skal Kim Jong-un sitte med makten resten av livet, hvis alt går etter planen. Det gir ham og det øvrige lederskapet i Pyongyang en ganske annen horisont enn statsledere flest.

Lederskapet ønsker å overleve, og lærdommen fra det internasjonale systemet er at ingenting sikrer overlevelse bedre enn atomvåpen. I Libya så man det tydelig: Muammar Gaddafi oppga sitt atomvåpenprogram i 2003. Åtte år senere ble han styrtet med betydelig bistand fra Vesten. Saddam Hussein hadde ikke masseødeleggelsesvåpen da han ble fjernet fra makten.

Det er ikke den eneste lærepengen Kim-regimet har fått med seg.

En avtale betyr lite

Er det noe Donald Trump viser tydelig, så er det at avtaler med amerikanske presidenter er lite verdt. For hver avtale Trump vurderer å skrote – enten det er Paris-avtalen eller atomavtalen med Iran – beviser han at en avtale med en amerikansk president i beste fall har utløpsdato om fire eller åtte år. I verste fall forkaster Kongressen hele avtalen med en gang.

Det siste har nemlig skjedd før. I 1986 fikk Nord-Korea sin første operative atomreaktor, en reaktor som ikke produserte mer strøm enn til å kunne drive rundt fem store kontorbygg, men biproduktet skulle vise seg å være viktigere: Plutonium, som kan brukes til å lage atomvåpen.

Den første prøvesprengningen

I 1993 opplevde Kina kornmangel og kuttet derfor eksporten til Nord-Korea dramatisk. Uten kinesisk bistand ble det krise og hungersnød i landet, og de måtte tenke nytt: Nordkoreanerne nektet plutselig å slippe inn inspektørene fra Det internasjonale atomenergibyrået. Måneden etter kunngjorde de at de trakk seg fra ikkespredningsavtalen.

Året etter reiste Jimmy Carter til Nord-Korea for å overtale Kim Il-sung til å forhandle om atomprogrammet med Clinton-administrasjonen. Fire måneder senere ble en rammeavtale signert, der Nord-Korea ble lovet to lettvannsreaktorer til strømproduksjon, reaktorer som ikke uten videre kan brukes til plutoniumsproduksjon. Sør-Korea skulle i hovedsak betale for reaktorene, med bistand fra USA.

Som motytelse måtte nordkoreanerne stenge den gamle reaktoren. De nye reaktorene ville kunne produsere like mye strøm som man bruker i hele Washington DC, og i mellomtiden skulle de få 500.000 tonn gratis tungolje pr. år, helt til de nye reaktorene sto klare.

Kort tid etter gikk kontrollen over Kongressen fra demokratene til republikanerne, og den nye kongressen nektet å inngå noen «pakt» med Nord-Korea. Flere senatorer mente det var appeasement, altså ettergivenhet, og trakk USA ut av det avtalte rammeverket.

I 2003 startet Nord-Korea opp den gamle plutoniumsproduserende reaktoren i Yongbyon igjen. Tre år senere kom den første prøvesprengningen.

Les også

Ny meningsmåling: Amerikanere flest vil ikke at USA skal slå til mot Nord-Korea

Atomvåpen betyr sikkerhet

Paradoksalt nok er en normalisering av forholdet til Washington trolig øverst på ønskelisten til Kim Jong-un, men da under forutsetning av at han sitter trygt resten av livet. For å være helt sikker på det, må han ha atomvåpen.

Forhandlinger med Kina, Sør-Korea, USA, Russland og Japan i 2007 førte til at Nord-Korea stengte den gamle reaktoren – de rev til og med kjøletårnet, som hadde stor symbolsk verdi – og i bytte fikk de 50.000 tonn tungolje fra de fem landene i forhandlingene.

Dynamikken mellom de to landene forble den samme. Nord-Korea har ikke mye å eksportere, særlig nå som stadig flere sanksjoner innføres. Det eneste Pyongyang har igjen å selge, er trusler. Historien har vist at det kan gi god avkastning.

USA kommer til å måtte leve med et kjernefysisk Nord-Korea. Historien kunne nok ha sett annerledes ut, men denne gangen kommer Kim Jong-un ikke til å gi seg. Det er både forutsigbart og rasjonelt av ham.

Les mer om

  1. Therese Sollien kommentar
  2. Donald Trump
  3. Nord-Korea
  4. Kim Jong-un
  5. USA