Kommentar

Tyskerne er kanskje leie av Angela Merkel, men neppe leie nok til å foretrekke Martin Schulz | Frank Rossavik

  • Frank Rossavik
    Frank Rossavik
    Kommentator

Etter en lang karriere i europapolitikken, vil Martin Schulz prøve å ta makten fra Angela Merkel i Berlin. Har han en sjanse? Foto: Michael Kappeler / TT / NTB Scanpix

Med Martin Schulz bringer sosialdemokratene en x-faktor inn i den tyske valgkampen, men Angela Merkel forblir favoritt.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«De sterke konservative krefter i Forbundsrepublikken ønsker ingen gjenforening med DDR», skrev Jens Bjørneboe i et essay i 1970, for «det ville frata dem makten». Forfatteren mente at «hvis DDR ikke hadde eksistert, ville stemmene fra Øst-Tyskland for lengst ha sikret sosialdemokratene en solid og varig regjeringsmakt.»

Høsten 1989 slo østtyskerne hull på Berlin-muren. Den europeiske kommunismen falt sammen. De første og eneste frie valgene i DDR, våren 1990, brakte en konservativ regjering til makten i Øst-Berlin.

Vest-Tysklands konservative, ledet av forbundskansler Helmut Kohl, gikk i bresjen for tysk samling. Siden Tyskland ble ett, høsten 1990, har den konservative blokken CDU/CSU hatt kanslerkontoret i 20 av 27 år.

SPD klarte, med ett unntak, aldri å komme tilbake til nivået på over 40 prosent partiet hadde i de vesttyske valgene på 1970-tallet.

I dag er SPD i sørgelig forfatning, som juniorpartner i Angela Merkels storkoalisjon, med en oppslutning på 20–22 prosent.

Les også

Merkel klatrer forbi legendene. Disse har holdt ut lengst i verdens hardeste jobber.

Spørsmålstegnet Schulz

Søndag utpeker partiet Martin Schulz til kanslerkandidat ved forbundsdagsvalget 24. september. Siden han kommer fra europapolitikken, kan han bli et slags friskt pust. Velgerne kjenner ham ikke godt, noe SPD håper kan bli en fordel.

Det kan ikke utelukkes, men jeg tviler. Jeg har møtt den tidligere presidenten for Europaparlamentet to ganger og intervjuet ham én. Han vinner ikke ved nærmere bekjentskap. At han er en sterk europeer er heller ingen fordel i 2017.

Når realiteten ble motsatt av den Bjørneboe så for seg i 1970, er grunnen ikke at tyskerne ble mer konservative. CDU og det bayerske søsterpartiet CSU har holdt stillingen langt bedre enn SPD, men er ikke større enn på 1970-tallet.

Les også

Aftenposten mener: Angela Merkel må ta frykten på alvor

SPDs tre fadeser

Grunnen er at sosialdemokratene har mislykkes på tre måter.

SPD har ikke maktet å beholde hegemoniet på venstresiden. Venstrepartiet (Die Linke), som dels er etterkommerne etter DDRs kommunistparti, dels avhoppere fra SPD, har rundt ti prosents oppslutning.

SPD har, med unntak av under Gerhard Schröder, kansler mellom 1998 og 2005, ikke hatt en politikk for Tysklands store middelklasse. Den forrige kandidaten, Peer Steinbrück, var opptatt av dette etter nederlaget i 2013: man vinner ikke valg i et rikt land ved kun å appellere til svake grupper.

De siste årene har SPD ikke klart å appellere sterkt til svake grupper engang. Alternativ for Tyskland (AfD) har trukket mange lavtlønte arbeidere og arbeidsløse til ytre høyre, mest på grunn av flyktningpolitikken SPD har medansvar for i regjeringen.

Les også

- De sosialdemokratiske partiene har fått seg en på trynet

Dynamikk under overflaten

Likevel, kan noe skje som fratar Merkel makten hun har hatt siden 2005?

Ett spørsmål er hvor stort AfD blir. Partiet er ikke i Forbundsdagen i dag, men ligger på 12–15 prosent i målingene. AfD kan nå enda høyere, men ingen andre er villig til å ta samarbeide formelt med det.

Det andre spørsmålet er altså om SPD får en opptur stor nok til å kunne få kansleren. Helt utenkelig er det ikke, for situasjonen i tysk politikk er mer dynamisk enn den kan se ut.

CDU/CSU er klart sterkest, men i sum ligger SPD og Venstrepartiet nesten på samme nivå.

Tidligere var det uaktuelt for SPD å regjere med dem, men tabuet er brutt. De to partiene styrer et par delstater sammen, om enn ikke uten vansker.

Les også

Høyrepopulistene trekker også de etablerte partiene i Europa mot høyre

Mange mulige koalisjoner

SPD inngår også i andre varianter. I Rheinland-Pfalz i vest regjerer SPD sammen med De grønne og liberale FDP, i Thüringen i øst med De grønne og Venstrepartiet.

CDU og De grønne regjerer for øvrig også sammen, i Hessen og Baden-Württemberg.

På forbundsnivå sitter Angela Merkel og hennes storkoalisjon, men i delstatene – som har mye makt – finnes det altså alle mulige regjeringer.

Kanskje skal det ikke mer til enn at Merkels blokk går litt tilbake og SPD litt frem for at nye samarbeidsmuligheter åpner seg også på forbundsnivå.

Les også

Angela Merkel stiller til gjenvalg som statsminister i Tyskland

FDP kan bli joker

Liberale FDP ligger an til å gjøre comeback i Forbundsdagen. FDP har samarbeidet både til høyre- og venstre før og kan derfor bli en joker. SPDs drøm er nok å få regjere med De grønne og FDP.

Problemet for sosialdemokratene nå er at selv om de har hatt godt gjennomslag i storkoalisjonen, er det vanskelig å se for seg at partiets sosiale tema blir viktige i valgkampen. Etter terroren i Berlin like før jul, ligger asylpolitikk og sikkerhet an til å bli hovedsakene. De gagner ikke SPD.

Mye skal til før Angela Merkels karrière stopper i høst. Endringen blir kanskje at hun regjerer videre sammen med FDP og De grønne, i stedet for med SPD.

Les flere av Frank Rossaviks kommentarer:

  1. Les også

    Verdensånden Trump | Frank Rossavik

  2. Les også

    Vanskelig samling til venstre for Ap | Frank Rossavik

  3. Les også

    Rakettskjoldet er usikkerhetspolitikk | Frank Rossavik

Les mer om

  1. SPD
  2. CDU
  3. Angela Merkel
  4. Martin Schulz
  5. Tyskland

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Ingenting er umulig i politikken, men nå er det vanskelig å se for seg annet enn at Merkel fortsetter | Frank Rossavik

  2. KOMMENTAR

    «Angela Merkel er sliten og svekket. Prosjektet har et preg av vokskabinett.»

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Storkoalisjon er det ansvarlige valget

  4. KOMMENTAR

    Tyskerne ryster sin kansler | Frank Rossavik

  5. KOMMENTAR

    Merkels merkelige demokrati | Frank Rossavik

  6. KOMMENTAR

    Til høyre etter Merkel? Tyske konservative tygger på saken.