Symbolene på plass i asylavtalen

  • Inger Anne Olsen

Det er slett ikke sikkert at den borgerlige asylavtalen vil gi utslag på statistikken.

Dette er en kommentar. Kommentarene skrives av Aftenpostens kommentatorer eller fast tilknyttede spaltister. Kommentarene gir uttrykk for skribentens analyser og meninger. Hvis du ønsker å svare på kommentaren, kan du lese hvordan her.

Alle fire partiene har fått og alle har gitt, forsikrer partilederne. Hvis det er hovedhensikten med samarbeidsavtalen om asyl— og innvandringspolitikken fremover, er avtalen som ble klar i tretiden fredag vellykket.

Først og fremst er avtalen en innstramming – i hvert fall på papiret – overfor dem som har fått avslag, men ikke forlater landet. Avtalen innebærer at det lukkede retursenteret som allerede finnes på Trandum skal utvides. I tillegg skal det på Trandum også bygges et nytt retursenter med 500 plasser, med høyere sikkerhet enn vanlig asylmottak.

Les også:

Les også

Rykende uenige om hva de er enige om

Fort ut

Da Den europeiske torturkomité besøkte Trandum utlendingsinternat i 2011, ble stedet erklært å være i tråd med internasjonale menneskerettighetsstandarder. Trandum er å ligne med et fengsel, men de som sitter der soner ingen straff. De har brutt utlendingsloven, og skal kastet ut av landet. Da torturkomiteen besøkte Trandum bodde de internerte gjennomsnittlig tre døgn på Trandum.

Lukkede mottak hvor man skal bo over lang tid, er noe helt annet. Skal lukkede sentre kunne forsvares, må oppholdstiden for den enkelte være svært kort. Og for at den skal kunne være kort, må man altså være sikker på at de som interneres raskt kan sendes ut av landet. Slik er det ikke i dag.

Det har vært påpekt at dagens Trandum allerede har overkapasitet. Et nytt retursentre kan risikere å bare bli en maktdemonstrasjon. Dersom vi ender opp med lukkede retursentre dit mennesker blir sittende i uker og måneder, risikerer vi å bryte menneskerettighetene. Det har de fire borgerlige partiene sagt at Norge ikke skal gjøre.

Les også:

Les også

Hun trosser Hagen - lover at Frp skal følge avtalen

Usikre asylbarn

Asylavtalen vil ikke bety all verden for de 631 asylbarna som har fått avslag på beskyttelse, og som har bodd mer enn tre år i Norge.

En del av dem vil få bli, nå som det skal tas barnefaglige hensyn i alle ledd. Men fremdeles er det en forutsetning at foreldrene har medvirket til å avklare sin egen identitet. Og her ligger et problem for mange av barna.

Flere ektefeller

For familiegjenforening kan de nye reglene slå begge veier. Aldersgrensen på 24 år for å hente ektefelle i utlandet blir innført. Tallmessig vil det bety lite, av de mer enn 6000 ektefellene som fikk opphold i Norge i fjor, var bare 214 under 24 år. Og for den enkelte som rammes, betyr det lite at reglen er ment å skulle hindre tvangsekteskap. Ifølge Siv Jensen skal 24-årsgrensen merkelig nok også kunne forhindre kjønnslemlestelse.

Særlig Venstre har vært opptatt av at det skal bli enklere å hente ektefelle til Norge. Nå økes kravet til inntekt for den norske parten. Men til nå har man bare tatt hensyn til hva den norske ektefellen tjener. I fremtiden skal begge ektefellenes inntektsevne vurderes, og man skal også kunne vurdere flere inntektsår.

Dagens regler har ført til at særlig studenter og minstepensjonister er blitt nektet å hente hit den ektefellen de har funnet i utlandet. Nå kan det bli lettere for disse gruppene. Flyktninger som har fått oppholdstillatelse vil ikke rammes, siden de ikke er omfattet av noe inntektskrav ved familiegjenforening de første årene.

Summen av disse regnestykkene vet vi ikke ennå, hverken i kroner og øre, eller i menneskelig lykke og lidelse.

Les også: